Tavle

Nicolai Tangen er ny sjef i Statens pensjonsfond utland. Her er han avbildet i London. Foto: Nina E. Rangoy / NTB scanpix

Jeg er ingen finansekspert, men det forekommer meg at Nicolai Tangen bare har flyttet på pengene, slik at både videre vekst er utelukket, men også framtidige tap i et usikkert finansmarked.

E24 skriver at stiftelsen er i vennligsinnede hender, og at Tangen selv ikke avviser at han vil innta en posisjon i ACO Foundation når åremålet går ut i Norges Banks Statens pensjonsfond utland:

Alle styremedlemmene i AKO Foundation har dag nære bånd til Tangen, ifølge den nåværende avtalen med Norges Bank. I styret sitter Henrik Syse, som er en mangeårig venn av Tangen, i tillegg til Tangens kollegaer David Woodburn og Nicola Staples.

Det riktige er vel å si at Tangen har tatt gevinst etter mange år som finansakrobat i London, satt pengene i banken – penger han kan fortsatt leke med når han går av som oljefond-sjef – og sagt ja til guttedrømmen: Styre hele Norges pengesekk. Med god lønn og pensjon.

Jeg er usikker på om det personlige offeret er så stort som mange mener. Det kommer jo an på Tangen som personlighet, selvsagt, men han har jo ikke presentert seg som en hardcore gambler, som gjør hva som helst for at egen formue på fem milliarder skal vokse til ti eller 20.

Gunnar Stavrum i Nettavisen har bare med oppsiden når han oppsummerer:

Nettavisen har snakket med flere innsidere i bransjen, og deres konservative anslag er at Tangen kunne fått 25-30 milliarder kroner for eierandelen han nå gir bort gratis, eller drøyt 10 ganger årlig overskudd. Til sammenligning hadde det børsnoterte ABG Sundal Collier i fjor et overskudd på 194 millioner kroner, og verdsettes til 2,0 milliarder kroner på børsen – altså drøyt 10 ganger overskuddet. I tillegg selger Nicolai Tangen sine fondsandeler på fem milliarder kroner og setter pengene i banken. I snitt har AKOs fondskunder hatt årlig verdistigning på 16,64 prosent de siste 14 årene, mens Tangen neppe får mer enn rundt en prosent i banken.

Det Tangen har sagt nei til, er en mulig og eventyrlig framtidig inntjening på kapitalen i det som har vært et lukrativt finansmarked. Det må anerkjennes som et offer. Men vi vet jo ikke om slike kurver varer. Krakk forekommer.

Og det han også slipper, er risikoen for å tape deler eller hele finansformuen. Det har jo også en verdi.

I sum står det likevel respekt av hva han har gjort. Vår felles formue er i hender som vil det beste. Slik ser det ut.

 

 

Nå nytt opplag for en av årets mest omtalte bøker!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!