Sakset/Fra hofta

Norsk nasjonalisme er ufarlig for både omverden og for innvandrere. Her ser vi barnetoget passere Slottet på 17. mai. Illustrasjonsfoto: Document

Det er så mye som er opp ned i samfunnsdebatten. Noe av det rareste er at mange høyt utdannede (ja, i grunnen nesten utelukkende slike personer) ikke vil gi spalteplass og talerstol til samfunnsdebattanter med moderate og positive oppfatninger om nasjonalstatens sterke sider, mens de ikke har noen problemer med folk som argumenterer for fortsatt masseinnvandring og multikulturalisme.

Som om masseinnvandring kombinert med en multikulturell integreringspolitikk er nøytrale ideer, eller endog uttrykk for ren og skjær godhet uten negative virkninger.

Multikulturell, «anti-rasistisk» globalisme er tvert om en uhyre farlig samling forestillinger, som har ført et land som Sverige – tidligere et idealsamfunn for resten av verden – mot tilstander som gjør landet til et skrekkeksempel i stedet. Svenske tilstander anbefales ikke lenger, men advares mot.

I kjølvannet av disse ideene følger det – for tidligere velfungerende, fredlige nordiske land – økt voldskriminalitet, ny kriminalitet (æresvold, kjønnslemlestelse, klankriminalitet, gruppevoldtekter med mer), et svekket ytringsklima på grunn av importert krenkelseshysteri og trusselkultur, press på velferdsordningene som skyldes lav arbeidsdeltakelse og høyt trygdeuttak blant ikke-vestlige innvandrere og ikke minst sosialt forfalne lokalsamfunn, som innfødte (som har råd) flytter fra.

Det ville vært en stor fordel om slike forestillinger ble motarbeidet, ja, kanskje til og med scenenektet. Men det går jo ikke an. Det ville blitt et ramaskrik! Og vi som er demokratiske forsvarere av nasjonalstaten, mener jo at alle lovlige ytringer skal møtes i det offentlige rom. Fri meningsbrytning er et uvurderlig gode.

Men det er ikke tvil hos meg om at anti-nasjonal globalisme, multikulturalisme, interseksjonalitet, woke-kultur, cancel culture, kritiske hvithetsstudier, Critical Race Studies og hva det nå heter alt dette som utgjør den store venstrepolitiske vekkelsen som nå hjemsøker akademia og offentligheten, er svært farlige ideer med stort skadepotensial for Norge og den frie verden ellers.

Å begrunne hvilke forutsetninger en velfungerende nasjonal- og velferdsstat er avhengig av – som for eksempel jeg i alle beskjedenhet har gjort i Mot nasjonalt sammenbrudd – er til sammenligning konstruktivt, samfunnsoppbyggende og framtidsrettet.

En moderat, demokratisk og menneskerettslig forankret norsk nasjonalisme er i dag like lite farlig som islandsk, samisk eller finsk nasjonalisme, og burde på ingen måte scenektes eller demoniseres.

Demokratisk nasjonsbygging er ikke bare ufarlig, den er helt vesentlig for at Norge skal fortsette å være ett av verdens beste land, slik diverse internasjonale og komparative studier stadig vekk slår fast.

 

 

Nå nytt opplag!

Kjøp Halvor Foslis bok her!