I marxist-leninistenes glansdager på 1970-tallet het det at ytringsfrihet var en borgerlig greie som det ikke var noen vits å bevare – da bortsett fra ytringsfrihet for seg selv.
– Vi er for ytringsfrihet, for de som fortjener det! Slik lød det når m-l’erne i Rød Valgallianse ordla seg. Nå heter partiet Rødt, men holdningen er den samme.
Når det nå for tiden er større grunn enn tidligere til å ta rødegardistenes trussel på alvor, er de fordi deres tenkemåte er smittet over på partier en skulle tro bedre om. Markspist-leninistene er ikke lenger alene om å mene at ytringsfrihet bare skal gjelde politisk korrekte oppfatninger og at andres rett til å ytre seg skal forhindres.
I Trondheim har smitten infisert det politiske miljøet. Bystyrets flertall var i ferd med å vedta et forbud mot «rasistiske markeringer på kommunal grunn». Da det gikk opp for forslagsstillerne fra ytre venstre-siden om at dette kolliderer med Grunnloven, ble teksten endret til å avgrense hvor i byen slike markeringer kan finne sted.
Det var en allianse av Rødt, SV, MDG, Ap og Sp som utgjorde bystyrets flertall med pålegg til rådmannen om fysisk begrensning av ytringsfriheten. Varaordføreren fra SV sier til Adresseavisen sier at demonstrasjoner hun ikke liker kan henvises til byens utkanter, mens politisk korrekte budskap kan fremføre på byens nyrestaurerte torv.
Det gikk ikke mange dagene før det rødgrønne bystyreflertallet fikk seg forevist hvilke krefter de med sitt vedtak hadde sluppet løs. Organisasjonen SIAN – Stopp islamiseringen av Norge – hadde tillyst stand på Torvet med plakater og to talsmenn. Politiet var til stede og hadde sperret av et lite felt hvor organisasjonen fikk vist seg.
Men så kom rødegardistene i et antall som Adresseavisen beregnet til «flere hundre». De stormet frem med røde bannere, rev ned gjerdet, trengte SIAN-karene og politiet inn i et smug hvor en politimann fikk en stein i hodet og måtte legebehandles. De røde hordene skadet en politibil og en bygning. De kastet egg, brød, fiskekaker, kasseroller, flasker, bord, stoler og metallgjenstander mot politi og SIAN-mennene. Flere av rødegardistene ble tatt hånd om av politiet og det er opprettet sak mot flere av dem. Kommunen måtte senere spyle Torvet for de politisk korrektes etterlatenskaper.
Når vi nevner denne lokale episoden, er det fordi den inngår i rødegardistenes strategi for å hindre at andre enn dem selv kommer til orde. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har nå fått se hvilke krefter de har sluppet løs ved at deres partifeller i Trondheim har stimulert den røde rampen til slike aksjoner.
Hvis Ap og Sp skal få flertall i Stortinget, må de lene seg til de kreftene som viste sitt sanne jeg på Trondheim torv. Det er miljøer som ønsker ytringsfrihet «for de som fortjener det», men ikke for dem som har andre synspunkter. Hvis ledelsen i Ap og Sp ikke ser hvilke krefter de stimulerer, bør de utstyre seg med nye politiske kontaktlinser.
Når Trondheim kommune etter bystyrets vedtak skal vurdere hvor i byen det kan fremføres politiske ytringer, blir Grunnloven krenket hvis pådriverne for å islamisere Norge får bruke byens torv, mens andre henvises til forstedene fordi noen måtte mene at ytringer som ikke en gang er fremført er rasistiske og straffbare. Dette vil være grunnlovsstridig forhåndssensur. Dessuten er det politi og påtalemyndighet som forvalter straffeloven – ikke politiske aksjonister og rådmenn under politisk press.
Rødegardistene har fått vist frem sin samfunnsmodell. Det mest alvorlige er at partier som Ap og Sp har stimulert de røde hordene til å angripe ytringsfriheten, som de vil begrense til bare å omfatte dem selv. Sp og Ap sår vind og høster storm.
Opptrinnet i Trondheim er en forsmak på hva gode nordmenn har i vente.
