Øystein Olsen og Nicolai Tangen forsøker å grave seg ut av hullet de har havnet i. Men de synker bare dypere.

Begge deltok i Debatten tirsdag med Fredrik Solvang. Tangen fra karantene etter hjemkomst fra London.

Når man hørte ham på radio hørtes han ganske kjekk ut. Men på tv så man panikken i øynene.

Tangen har på kort tid gått fra å være wonderboy til å bli et problem og det vokser fra time til time.

Statsråder, NUPI-sjefer, oljefondsjefer, FN-ambassadører, regjeringsadvokater de har det plutselig travelt med å skulle betale. Og alt oppstyret har ett opphav: Nicolai Tangen. Hvert eneste oppslag handler direkte eller indirekte om ham.

Hva med mannen som ansatte ham, Øystein Olsen? Det er noe merkelig uberørt over Olsen. Svarene tyder ikke på at han helt forstår hva som foregår.

Det er grenser for hvor langt Fredrik Solvang kan gå. Han får ikke stille sentralbanksjefen helt til veggs. Men det klarer Olsen selv.

 

Harald Kringlebotn gikk på samme skole som Tangen i Kristiansand, en skole med bare 250 elever. Da byens store sønn ville reiste et minnesmerke over seg selv med skattebetalernes penger, var det Harald Kringlebotn som fant museumsdirektøren for ham. Kringlebotn jobbet for hodejegerfirmaet Russell Reynolds.

Tangen har fortalt at hans første kontakt med Russell Reynolds var en lunch i begynnelsen av desember. Olsen husket ikke hvem som spilte inn Tangen i prosessen. Nå vet vi det. Det var Kringlebotn.

På alle punkt hvor Tangen har gjort overraskende og dristige trekk syntes Olsen det var helt i sin orden. Han syntes ikke det gjorde noe at Tangen skrev til mannen han gjerne ville etterfølge – 6. januar – og spurte om en tjeneste: En orientering om jobben.

Det virker som om Olsen tror han kan definere hva som er akseptabelt i prosessen for å finne hvem som skal fylle skoene til Yngve Slyngstad. Men alle på utsiden ser at slik er det ikke.

Olsen har ikke fornemmelsen av hva som går an og hva som tar seg ut.

Tangens spill tar seg ikke ut.

Det tredje punktet han ikke reagerte på var bruken av skatteparadiset Cayman og Jersey.

Uttrykket «Cæsars hustru må være hevet over mistanke», gjelder valget av ny leder for oljefondet. Utlandet følger med på hvordan vi oppfører oss. De er ikke imponert over det de ser.

Amerikanerne bruker ordet kosher uten å være jødiske. Det betyr at det er forskjell på ting. Du skal holde dem adskilt, ikke blande det som ikke hører sammen.

Tangen har med sin vidløftighet vist at han ikke har noen slike skrupler. Han er megaloman. Kanskje det er derfor han er tiltrukket av verdens største eller neststørste sovereign wealth fund?

Men sjefen for Norges Bank må vise at han forstår hva som er hva.

Leder av representantskapet, Julie Brodtkorb, kan ikke ha det lett. Hun ser at Olsen bare graver seg dypere ned. Men hva vil anrette mest skade – droppe Tangen eller la det skure og ikke vite hvor det ender?

Hun vet ikke hva som kan komme på bordet.

Slik det nå høres ut er det fullt mulig at sjefen for det norske oljefondet valgte seg selv gjennom en serie frekke manøvrer.

Turen var oppvarming. Kringlebotn foretok åpningstrekket og siden rullet det av seg selv.

Hvis man skal trekke den litt langt kan man si at Tangens operasjon kan være en utgave av Ocean´s Eleven som handler om å rane et casino i Las Vegas rett foran øynene å eierne uten at de skjønner noe før det er for sent.

 

 

 

 

Kjøp Klanen her!


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.