Kommentar

Nicolai Tangen i London da han fikk meldingen om at han var utnevnt til ny sjef i Oljefondet, Statens pensjonsfond, 26. mars. Foto: Nina E. Rangoy / NTB scanpix

VG kan idag avsløre at finansmannen Nicolai Tangen fløy norske samfunnstopper til på privatfly til et lukket seminar på hans alma mater Wharton School University of Pennsylvania fra 14.-17. november.

VG-journalistene legger selv føringen i ingressen:

Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne.

Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse 

Med var også sjefen for Schibsted-konsernet Kristin Skogen Lund, hvilket gjør VGs sak pinlig for dem selv. Deres øverste sjef mangler dømmekraft.

Tangen hevder at det var en privattur. Også Thorbjørn Røe Isaksen var der. Han kom direkte ned fra samtaler med handelsminister Wilbur Ross og staten betalte hans opphold, mens alle de andre gjestene ble spandert på.

Men det er ikke poenget. Det er ikke der det ligger.

Når så mange mektige, rike og innflytelsesrike mennesker samles er det politisk i vid betydning. Om det så bare hadde vært sosial luksustur – «with plenty of booze», som Tangen skriver – ville det vært politisk. Det er politisk i det øyeblikk så mange viktige mennesker samles.

At folk som Skogen Lund, Schibsteds Rolv Erik Ryssdal, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, avtroppende Oljefond-sjef Yngve Slyngstad, Røe Isaksen, Knut Brundtland, Erling Kagge, Mona Juul,  – tror de kan samles utenfor offentlighetens søkelys, og påberope seg at det er «privat», vitner om at en rekke topper i dagens Norge ikke forstår forskjellen på ditt og mitt.

For det er det det handler om. Rolleforståelse. Hvis du har en posisjon bør du bevare en viss integritet hvis du vil leve i et anstendig samfunn. Det er visse ting du kan gjøre og visse ting du simpelthen ikke kan gjøre.

Regjeringsadvokaten og avtroppende oljefondsjef Slyngstad kan ikke delta på en betalt tur av en hedgefondmanager. Hvis det overhodet skulle vært aktuelt måtte den vært offentlig kjent på forhånd. Men da vet alle at de ikke kunne deltatt. Det ville ikke tatt seg ut. Norge er ikke et slikt samfunn. Vi ønsker ikke å bli et slikt samfunn.

Hvis turen var blitt kjent før styret i Norges Bank utnevnte Slyngstads etterfølger, ville Tangens kandidatur vært en umulighet. Da ville han ha fått uttelling for tidenes smøretur. Bare problemstillingen ville gjort ham umulig.

Ved å tie om turen har alle de 3o norske deltakerne sørget for at Tangen fikk uttelling for pengene.

At sjefen for Norges Bank Øystein Olsen ikke forstår reglene er trist for hans ettermæle.

– Det er overhodet ingen kobling mellom ansettelsen og dette arrangementet, sier Norges Bank-sjef Øystein Olsen, som leder styret i Norges Bank, som ansatte Tangen 26. mars i år.

Det vitner om et forfall på toppen av samfunnet når de som innehar de mest ansvarsfulle stillingene ikke forstår hva det innebærer.

Alle de 30 som deltok bærer et personlig ansvar for at Tangen 26. mars ble utnevnt til ny sjef for Oljefondet. Det er faktisk et offentlig fond, det er eid av norske skattebetalere og staten forvalter det på borgernes vegne.

Eller har det begynt å snike seg inn solkongeforestillinger? At staten – dvs de som utgjør staten – «det er meg»?

Blant eliten som var samlet på Wharton finner man nok slike forestillinger: Verden skal ledes av en ny elite, smarte, intelligente mennesker.

Men demokrati handler om noe annet, det handler om respekt for det britene kaller «commons» og vi kalte allmenningen. Av den avledes almuen. Det er begrep med dype historiske røtter. Vi ærer de som gikk foran oss og bygget og vi sikrer fremtiden til barna våre. Almuen er ikke noe antikvarisk ord. Den bygger på at vi tar hensyn til hverandre og at vi kjenner reglene og overholder dem. I egeninteresse. En av de mest grunnleggende er forskjell på ditt og mitt. Også i overført betydning, som vi snakker om her. For offentlig og privat.

Tangen åpnet sin nye rolle – han tiltrer i september – med å si at arveretten burde avskaffes. Han var ikke blitt helt varm i trøya som offentlig person. Men uttalelsen sier mye om ham. Han tenker stort, for stort til å være leder av Oljefondet. Så stort at han ikke forstår grensene for offentlig og privat, for ditt og mitt.

Dette er rent ut sagt farlige mennesker i en posisjon som Oljefondsjef. Det er en så viktig stilling at Tangen rykker opp på verdensnivå. I øverste klasse.

De som utnevnte ham må ha tenkt at det er spennende at Norge skal representeres av en hedgefondmanager med umettelig apetitt og ubendige ambisjoner. En med et stort interessefelt. Et nytt renessansemenneske og med ressursene til å realisere drømmene.

Turen til USA sier noe om hvem Tangen er og det at han spanderte en slik tur og likevel har mage til å søke jobben som sjef for Oljefondet, sier noe om hvem han er som person. Han mangler integritet. Han forstår ikke at han måtte velge: Tur eller jobb.

Men han ville ha begge deler. Og dermed har han kompromittert, både seg selv, men også de som valgte ham: Styret i Norges Bank og de som deltok på turen.

 

 

Nordmenn på seminaret

Nicolai Tangen inviterte en rekke venner og bekjente fra norsk, amerikansk og britisk samfunnsliv til seminaret i Pennsylvania.

VG har fått innsyn i gjestelista. Her er noen av nordmennene som var til stede:

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted

Avtroppende oljefondssjef Yngve Slyngstad

Direktør Kristian Røkke, Aker

FN-ambassadør Mona Juel

Schibsted-direktør Rolv Erik Ryssdal

Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund

Forlegger og eventyrer Erling Kagge

Leder Kjell Ivar Bache i det grønne selskapet Biobag.

Leder Martin Andersson, Scandinavian Drone AS.

Leder Per G. Braathen, reiselivsselskapet Braganza

Forfatter og redaktør Odd Harald Hauge

Advokat Knut Brundtland

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitisk institutt

Filosof Henrik Syse

Generalmajor og FN-sjef Kristin Lund

Investor Thomas Hoegh

Investor Kurt Mosvold

Direktør i Norfund, Tellef Thorleifsson

Skipsreder og tidligere ordfører (H) i Kristiansand, Arvid Grundekjøn

Professor ved Berkeley, University of California, Morten Hansen

Munch-direktør Stein Olav Henrichsen

Investor Christian Jebsen i Verdane

Tidligere Oljefond-sjef Knut Kjær

Investor Bjarne Lie i Verdane

Investor Henrik Lisæth i Explore Equity Partners

Beate Mjaaland i Ako Kunststiftelse

Psykolog Andreas Narum

Direktør Per Saxegaard

Næringslivsleder Olav Selvaag

McKinsey-partner Pål Erik Sjåtil

Ingrid Stange i Partnership for Change

Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde

Dommer Audgunn Syse

Investor Gorm Thomassen i AKO Capital

Avdelingsdirektør Kjersti Trøseid i Norsk pasientskadeerstatning

Kunstnerisk direktør Trude Ugelstad ved Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo

Direktør Erik Valen i Norne Securities

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: