Gjesteskribent

Polen fikk kritikk for å motta EØS-midler fra Norge av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum da Norge ikke fikk håndsprit tilbake. Norge har i årevis akseptert EUs ordning om å øse millarder utover vel 15 av EUs medlemsland. Nå er vel tiden moden for å skru av hele penge-krana som går via Brussel som såkalte EØS-midler, Slagsvold Vedum?

1. mai 2015 i Trondheim. Blant parolene i 1. mai-toget var «Nei til EU» og «Ut av EØS». Hva vil politikerne gjøre nå som koronakrisen for alvor har vist oss at EU og EØS tapper oss mer enn det gir tilbake? Foto: Ned Alley / NTB scanpix.

Mange ble forskrekket da de i forbindelse med «håndspritsaken«oppdaget at Polen mottar flere milliarder i EØS-midler fra Norge.

Det er vel på tide å ta et oppgjør med om vi skal fortsette å dele ut 8,5 milliarder årlig til vel 15 EU-land. Slik vi har gjort i vel 15 år nå. Vi snakker om rundt 120 milliarder kroner hittil siden 2004. Og det er bare i denne potten. Hva får vi igjen for disse milliardene?

På tide å sette spørsmålstegn ved EØS-midlene i sin helhet, og ikke bare bruke dem i en populistisk anklage mot ett av de 15 landene, slik Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjorde da han mente vi skulle forlange håndsprit fra Polen. Og det i en krisesituasjon når deres egne 40 millioner innbyggere har bruk for den. Ikke så elegant utspill fra en som er opptatt av at landene skal ha egen beredskap og når vi lett kan produsere håndsprit til vår egen befolkning.

Utdelingen av EØS-midlene bør få en seriøs gjennomgang. Og kanskje vurderes avsluttet. Det ser vi gjerne at Slagsvold Vedum går i bresjen for.

Om lag halvparten av EUs medlemsland mottar støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. Støtten omfatter de landene som har svakere økonomier enn gjennomsnittet i EU. Det er den offisielle begrunnelsen du finner på regeringens egne nettsider.

Dette dreier seg om cirka 8. 5 milliarder årlig, skriver Nei til EU.

Kriteriene for å motta EØS-midler er at mottakerlandene har en brutto nasjonalinntekt per innbygger som er 90 prosent eller lavere enn gjennomsnittet i EU.

Det er her rike onkel Skrue – Norge – kommer inn i bildet. Den som har penger, skal betale til de andre. Det er det vi får ut av vårt EØS-medlemskap.

Fakta om Polen og EØS-midlene

Polen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Næringsutvikling, forskning og innovasjon er viktige satsinger. Innsatsen innen justissektoren, energi- og klimatiltak, samt satsingen på sivilt samfunn videreføres, heter det hos regjeringen.no.

I perioden 2014-21 mottar Polen 809,3 millioner euro. Det kan altså ganges med (minst) 10 for å finne det tilsvarende beløpet i norske kroner.

I Polen støtter EØS-midlene blant annet:

  • grønn innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med norske bedrifter
  • økt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen
  • miljø-, energi- og klimatiltak, inkludert fokus på karbonfangst og lagring
  • satsing på justissektoren, med særlig vekt på domstolsamarbeid
  • økt dialog og samarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere
  • kulturarv og kulturutveksling

Europa-kart hvor de 15 landene som mottar EØS-midler er markert i blått. Kilde: regjeringen.no

For perioden 2014-21 gjelder dette 15 medlemsland. Antall mottakerland ble kraftig utvidet i forbindelse med at en rekke sentraleuropeiske land ble EU-medlemmer i 2004. Samtidig ble Irland og Nord-Irland faset ut. Den norske ordningen er forbeholdt land som ble medlem av EU etter 2003.

Tabellen nedenfor viser bidrag fordelt på land, ordning og avtaleperiode. Alle tall er i millioner euro:

Periode 2004–09 2009–14 2014–21
Ordning Norsk EØS Norsk EØS Norsk EØS
Bulgaria 20,0 21,5 48,0 78,6 95,1 115,0
Estland 22,7 10,1 25,6 23,0 35,7 32,3
Hellas 34,3 63,4 116,7
Kroatia* 4,6 5,0 46,6 56,8
Kypros 3,4 1,3 4,0 3,9 5,1 6,4
Latvia 34,0 19,7 38,4 34,6 51,9 50,2
Litauen 40,3 27,0 45,6 38,4 61,4 56,2
Malta 1,7 1,9 1,6 2,9 3,6 4,4
Polen 227,8 280,8 311,2 266,9 411,5 397,8
Portugal 31,3 58,0 102,7
Romania 48,0 50,5 115,2 190,8 227,3 275,2
Slovakia 38,0 32,3 42,4 38,4 58,2 54,9
Slovenia 12,5 6,1 14,4 12,5 17,8 19,9
Spania** 45,8 45,9
Tsjekkia 62,4 48,5 70,4 61,4 89,0 95,5
Ungarn 74,3 60,8 83,2 70,1 105,7 108,9

*Kroatia har fått støtte siden landet ble medlem av EU og EØS i 2013.
**Spania kvalifiserer ikke til å motta støtte i perioden 2014-2021.

Klikk på hvert mottakerland i tabellen for å få mer informasjon om hvordan støtten brukes og hva den bidrar til i hvert enkelt land.

I håndspritsaken fant hovedstrømsmediene, representert ved NRK og VG, igjen anledning til å hakke på Polen, som ikke er like servil i forhold til EU som Norge. Vi derimot bukker og neier og gjør alt vi får beskjed om fra Brussel. Det vil si at vi har betalt milliardbeløp hvert år siden 2004. For hva? Hva har vi fått tilbake for disse milliardene? Har vi ikke nok uløste oppgaver i vårt eget land? Beredskap. Infrastruktur. Eldreomsorg. For å nevne tre.

EU henter penger der de er å hente, for å «strø» utover de andre, for å skape mer markeder. Det er business og ikke noe annet. Naive norske politikere i Ap og Høyre sammen med regjeringspartiene er villig med på å dele ut fra vår felleskasse.

For å balansere for og imot EØS-avtalen skal vi først se på NHOs ti begrunnelser for å delta i EØS. Deretter Nei til EUs motforestillinger. 

NHO finner ti positive elementer i EØS-avtalen.

I linken finner du 10 begrunnelser NHO synes er positivt med EØS-medlemskapet. NHO mener et av disse punktene er at arbeidstakernes rettigheter har blitt styrket. Det er stor sannsynlighet for at folk på «gulvet» i bygg og anlegg kaller det «sosial dumping», uthuling av arbeidstakeres rettigheter.

NHO framhever også at EØS styrker det berømte klimasamarbeidet, som vi også betaler for i EU-land, med EØS-midlene.

Felles regler gjør at bedriftene hevder seg bedre i den internasjonale konkurransen, skriver NHO. Det fører ikke til mer konkurranse, altså?

Samtidig framhever NHO det positive i at velstanden i de andre EU-landene økes. Det er vel og bra fra et altruistisk synspunkt. Og kan kanskje skape mer marked for norske varer. NHO påpeker også at Norge får et mye større marked med EØS, det er riktig.

Men i det store og hele er det vel olje og fisk vi eksporterer, og vi har vel satt oss i en situasjon der det er vi som er kjøperen. I tillegg importerer vi arbeidskraft vi betaler mye for, også i form av trygdeytelser. Så hvorfor skal vi i tillegg overføre milliarder til disse landene hvert år med EØS-midler?

I sum betaler vi de andre, mer folkerike landene for å få lov å handle med dem med milliarder av EØS-midler årlig.

Du kan jo spørre deg selv etterhvert som du leser disse ti punktene fra NHO, om det ikke kunne fungert med en handelsavtale. Og om punktet med å studere i utlandet og så videre ikke kunne fungere helt fint uten at vi betalte 8,5 milliarder kroner årlig for det.

Nei til EU poengterer at Norge via EU betaler 8,5 milliarder kroner hvert eneste år som ledd i EØS-samarbeidet.

Den største utgiftsposten er EØS-midlene, som skal gå til ulike utviklingstiltak i Øst-Europa. I tillegg kommer en rekke avgifter til forskjellige programmer og EU-byråer. Noen av postene er vanskelige å tallfeste nøyaktig, de kan også variere litt fra år til år.

  • EØS-midlene: 3,8 milliarder kroner årlig (2014-2021)
  • EUs programmer og byråer for forskning, kultur og utdanning: 4,2 milliarder kroner årlig
  • Regionsamarbeidet INTERREG: 240 millioner kroner
  • Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen: Ca. 100 millioner kroner
  • Frontex og annen virksomhet på justis- og Schengenområdet: Ca. 50 millioner kroner
  • Fondet for indre sikkerhet: Ca. 130 millioner kroner årlig

Totalkostnad (brutto): Ca 8,5 milliarder i året.

I tillegg kommer mange indirekte kostnader som ikke lar seg måle, for eksempel det ekstra byråkratiet i departementene som på løpende bånd må forberede og tilpasse nye lovforslag og forskrifter for å etterleve forpliktelsene som følger av strømmen av rettsakter fra EU og EØS-komiteen.

Deler av midlene fra programsamarbeidene kommer tilbake til Norge gjennom prosjekter som mottar støtte. Summen lar seg vanskelig tallfeste, men er langt mindre enn hva Norge betaler inn.

Det er et tankekors at Norge utenfor EØS kan fortsette å delta i EU-programmene for forskning, kultur og utdanning for under halvparten av summen vi i dag betaler i uoffisiell EØS-kontingent.

Så værsågod, Slagsvold Vedum med flere. Tallene er på bordet. Er denne klubben lønnsom å delta i? Nå har koronaen vist oss EUs sanne ansikt. I Italia har det satt en støkk i befolkningen, og tre av fire italienere har ikke lenger tillit til EU. Koronaen har også vist oss at vi bør prioritere beredskap og infrastruktur i vårt eget land. Er det så vanskelig å skrote EØS-avtalen og få på plass en handelsavtale i stedet?

 

Kjøp Peder Jensens bok her!