Angela Merkel er ansiktet til det Europa som svinner: Overmenneske-Europa, det Europa som var nådd et nytt sivilisatorisk nivå der forskjeller bare beriket hverandre. Denne drømmen er død, og mye annet med den. Foto: John Macdougall/Reuters/Scanpix

De europeiske landenes tiltak mot bekjempelse av korona-epidemien avslører forestillingen om globalisme og troen på overnasjonalitet fremfor nasjonalitet.

Verden har de siste dagene sett hvordan global tankegang er kommet til kort. Viruset sprer seg mens landene velger ulike mottiltak og EU-elitene i Brussel fomler. Hver nasjon er i virkeligheten overlatt til seg selv.

Italia ble det første europeiske landet som ble hardt rammet. Da Italia ba EU om hjelp, ble landet møtt med en kald skulder. EU klarte ikke å samle seg, og EU-landene brød seg ikke om Italias bønn om europeisk solidaritet. Hvert land har nok med sitt. 

Også USA opererer på egen hånd. USA kunne ha vært et samordnende kraftsentrum i arbeidet med å begrense viruset, men president Donald Trump la ned forbud mot transatlantisk flytrafikk uten å rådføre seg med sine europeiske venner. Dette begrunnet presidenten med EUs sommel og treghet. Trump måtte handle på egen hånd for å sikre sitt eget folks vitale interesser.

Mangel på europeisk samhandling er ikke noe nytt. Vi husker en snart 50 år gammel historie fra Det hvite hus hvor president Richard Nixon drøftet en sak med utenriksminister Henry Kissinger og bemerket at de kanskje burde konsultere sine europeiske venner, hvortil Kissinger bemerket: «Europa? Hvilket telefonnummer skal vi ringe da?». Selv i dag, med et langt mer utviklet EU, er det ikke så klart for Washington hvem som skal konsulteres blant europeerne, ettersom Brussel er handlingslammet og EU-landene opererer uten særlig imponerende samordning.

EU-kommisjonens ny president, Ursula von der Leyen, har en visjon om EU-kommisjonen som en «geopolitisk kommisjon». Nå ser vi hvor mye hennes visjonære lengsel er verdt. Brussel klarer ikke en gang å samordne EU-landenes mottiltak.

Medlemslandene bryr seg ikke om Brussel-direktivene. Østerrike og Tsjekkia forbød innreise for folk fra Italia – i åpen tross mot EU-evangeliet om fri bevegelse. Danmark stengte grensen mot Tyskland, trass i EU-ordren om det motsatte. Siden har danskene stengt alle grenser.

På den annen side har Verdens Helseorganisasjon fremholdt at det er svakt vitenskapelig og medisinskfaglig belegg for å mene at stengte grenser har noe særlig å si for virusspredningen. Det er en vurdering som nasjonene ikke bryr seg om. De som tror de forvalter globale løsninger, taler for døve ører. Landene har ikke tro på den globale WHO-organisasjonen heller – like lite som de er lydhøre overfor Brussel.

Først nå er EU kommet til at landene må sette egne borgere først. Og det var først søndag at den norske regjeringen av hensyn til folkehelsen besluttet å utvise alle utlendinger uten oppholdstillatelse. Dette burde av hensyn til folkets trygghet og velbefinnende ha vært gjort for evigheter siden, men bedre sent enn aldri.

Den globaliserte tankegang i EU-elitene gjør at Europa ikke en gang er i stand til å forsvare egne grenser, men har overlatt til Hellas og Italia alene å bære byrdene. EU kjøpte seg tid hos president Erdoğan ved å betale i dyre dommer for å hindre migranter i å dra til Europa, men nå er det tyrkiske timeglasset i ferd med å renne ut. Det sier mye om den europeiske handlingslammelsen at EU gjorde seg avhengig av en eneveldig tyrker fremfor selv å bruke håndfaste midler for å sende båtmigranter tilbake til Afrika og hindre inntrengere fra tyrkisk jord i å få sette foten på EU-grunn.

Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe: Korona-pandemien må få Europa til å våkne og innse at globalisme ikke er redningen, men tvert om den brede vei til fortapelsen.

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!