Nytt

Foto: The Nexus Institute / YouTube / Wikimedia.

Den engelske filosofen, forfatteren og samfunnsdebattanten Roger Scruton er død, kunngjør familien. Med det er en av verdens aller fremste konservative tenkere gått ut av tiden.

Som Scruton selv nylig skrev i en personlig oppsummering av fjoråret i Spectator, ble det ved en tilfeldighet oppdaget i juli at han var kreftsyk, hvorpå det straks ble satt i gang en cellegiftkur. I begynnelsen av desember var det en tydelig svekket, men ikke desto mindre smilende, Scruton som sittende i rullestol mottok en ungarsk fortjenstorden av Ungarns statsminister Viktor Orbán i den ungarske ambassaden i London, dit Orbán var kommet ens ærend fra NATO-toppmøtet for selv å dele den ut.

Anerkjennelsen fra østeuropeiske land som Polen, Ungarn og Tsjekkia, der Scruton holdt kontakt med intellektuelle under den kalde krigen, står i grell kontrast til behandlingen han fikk på hjemmebane.

Scrutons akademiske karriere i Storbritannia fikk en bråstopp da han i 1985 utgav sitt første store intellektuelle oppgjør med venstresiden i boken «Thinkers of the new Left», og det var først i de senere årene, etter lange opphold i USA og en rekke bøker bak seg, at han fikk en viss akademisk anerkjennelse i hjemlandet. I 2016 ble han adlet.

Skandaleintervjuet i New Statesman i april 2019, der grove forvrengninger av Scrutons uttalelser avstedkom Twitter-storm og umiddelbar avskjed fra et regjeringsoppnevnt utvalg for byggeskikk som han ledet, kastet imidlertid lange skygger.

Med hans bortgang er punktum satt for et uhyre produktivt forfatterskap, der Scruton i rundt 50 bøker har spent over en bredde som omfatter både politisk filosofi, moralfilosofi og estetikk, hvor en nesten utrolig mengde temaer er berørt, blant annet arkitektur, musikk, vin, kirkehistorie og nasjonalisme.

Forsøket på å meisle ut en konsistent konservativ filosofi går som en rød tråd gjennom forfatterskapet, etter at Scruton med uro bevitnet 1968-opprøret i Paris og virkningene av det i årene som fulgte.

Med tiden ble det stadig viktigere for ham å forsvare den europeiske sivilisasjonen, noe som blant annet kom til uttrykk ved hans bidrag til Paris-erklæringen i 2017. Scruton hadde en klar forståelse av at Vesten, i særdeleshet Europa, er truet både innenfra – blant annet av politisk korrekthet, meningssensur og flokkmentalitet – og utenfra – ikke minst av islam.

Den engelske filosofen var en sjenerøs venn og støttespiller av Document, som besøkte oss i Oslo i 2011 og fritt lot oss bruke det han skrev. I en av sine siste meddelelser til oss skrev han: «I am so glad that you are continuing your work and are not discouraged by the cultural climate. Rest assured that things are not much better in Britain.»

Roger Scruton etterlater seg kona Sophie og de to barna Sam og Lucy.