Sakset/Fra hofta

I forbindelse med rettssaken etter æresdrapet på 16-åringen på Holmlia, og den grove voldssaken på Haugerud, hvor to personer ble hardt skadd, hylles Klassekampen fordi de skriver om æresdrapssaken, som angivelig ingen andre aviser skriver om. Og på en slik «fin» måte.

Jeg forstår beboerne på Holmlia o.l. og deres sorg og frustrasjon. Men jeg blir samtidig provosert av slikt jentesnakk.

Oppdragsgiver Document og «konkurrent» Resett skriver om æresdrap og andre saker hele tiden. Saker ingen andre, selv ikke Klassekampen, dekker.

Kanskje vi ikke gjør det på en «fin» måte.

Varsomt og respektfullt overfor drapsmannen. Og vi trekker heller ikke skyndsomt og pliktoppfyllende frem drapet på Hermansen. Som en besvergelse som skal beskytte oss mot onde ånder og mot å bli kalt rasist.

Og slik at det skal «bli rettferdig», altså slik at vi må huske å si at etnisk norske også har begått drap.

Vi gjør det nok ikke på den «riktige» måten, og vi er nok heller ikke de «riktige» som skal si det.

Mennesker som holder seg på «den gode siden», har vært dem som har kjempet hardest for å få lagt lokk på diskusjoner om voldens kulturelle opphav, og forhindret alle forsøk på å adressere problemet og å komme med konkrete og effektive sanksjoner mot gjerningsmenn. De har vært de ivrigste til å sverte medier som Resett, Rights og Document som hatefulle, rasistiske og som årsak til volden.

Nå, i forbindelse med rettssaken her og den grove voldssaken på Haugerud, står mange av dem frem, sjokkerte og gråtende over det som har skjedd, og oppbrakt over at media ikke ønsker å skrive om det.

I hvert fall ikke på en «fin» måte.

Sannheten er at om vi skal forhindre flere slike drap og drapsforsøk for fremtiden, må vi slutte å sette det og gjøre ting på en «fin», varsom, skånsom og hensynsfull måte i høysetet.

Vi må ta hanskene av. 

Det er faktisk drapsmenn vi står overfor.

Vi kan ikke møte dem med levende lys og teddybjørner.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også