Kommentar

Boris Johnson har jødiske røtter og er ikke redd for å vise det. Dette er av overmåte stor betydning, når Donald Trump – i Mark Levins ord – er den første jødiske presidenten. 

Dagens vestlige elite minner mer og mer om l’ancien regime, en elite som ikke tar signalene, men tvert om bekjemper det de ikke klarer å forstå, med alle midler. Dermed gjør de krisen fundamental. Til et spørsmål om være- ikke-være.

De har makten og pengene, men det er også alt de har. Alle vi som har tenkt i dialektiske termer – hvordan aksjon føder reaksjon – og videre i en endeløs kjede, forstår at eliten er ute av stand til å se seg selv utenfra. De har brutt forbindelsen. De er ute av stand til å se seg selv med den andres øyne.

Derfor forbyr Boris Johnson sine statsråder å dra til Davos. Det er et nettverk som er laget for å suge folk til seg og ufarliggjør dem, eller coopting som vi kalte det på 60-tallet.

En politisk opposisjon må derfor gjøre to ting: Den må se seg selv, men også innkalkulere hvordan Makten opptrer, hvordan den tenker og projiserer hva den selv gjør over på motstanderen.

Dette er et komplisert spill. Men Demokratene og anti-Trump-mediene i USA har overspilt i velgerne himler med øynene.

Selv «deres» jurist-ekspert, Noah Feldman, klaget over at hvis ikke riksrettsvedtaket oversendes til Senatet er det ikke utløst noen riksrett. Da er de to vedtakene bare symbolske slag i lufta.

De samme representantene som hevdet at Trump representerer en eksistensiell trussel mot USA, er dagen etter villig til å la vedtaket fare.

Norske medier gjør ikke en gang forsøk på å forklare hva som skjer. De er helt i lomma på Hillary/Obama/Biden/Pelosi/Schumer – og Buttigieg.

Tulleprat som nyheter

I NRKs morgensending forteller Tore Moland oss at syv Demokratiske kandidater «braket sammen» i natt og illustrer med et klipp der Elizabeth Warren sier de må kaste den mest korrupte president i historien, og Joe Biden sier han vil gjenreise embetets integritet.

Joe Biden er en tidligere korrupt visepresident. Han lot den kokain-avhengige sønnen Hunter tjene millioner på at han selv satt i posisjon.

Alle vet det, men anti-Trump.mediene later som ingenting. Løgnen er blitt en del av Demokratenes og medienes natur. De lyver konstant.

Pappa Joe fikk for en stund siden spørsmål om han ikke var stolt over å ha blitt bestefar. En domstol i Arkansas hadde avsagt dom om Hunter var far til et barn han ikke ville vedkjenne seg. Biden senior reagerte med sinne og sa det var en privatsak.

Å benekte et bekjentskap med en pole-danser i et nattklubb er ikke spesielt smart når det kan ha blitt barn av det. En DNA-test forteller sannheten. Nå har kvinnens mor anlagt sak mot Hunter og forlanger å få oversikt over alle hans inntekter med tanke på bidrag.

Bidens fortid kommer tilbake og hjemsøker ham. Hans sønn er en vandrende skandale. Etter å ha mistet den eldste sønnen Beau pga hjernekreft er det forståelig at Joe hadde et svakt punkt for sønnen. Men det unnskylder ikke at han lot Hunter sitte på med Air Force Two til Kina. Kort etter at de kom tilbake fikk Hunters hedgefond én milliard dollar av Bank of China.

Dette er et virkelig quid pro quo. Det samme gjelder Hunters styreplass i gasselskapet Burisma: mellom 53.000 og 80.000 dollar i måneden. Hunter hadde ingen forutsetninger for jobben, bortsett fra en: Han var sønn av visepresidenten som var blitt Obamas utsending til Ukraina, og han var dum nok til å la seg bestikke.

Faren lot det skje. Når Joe snakker om å gjenreise embetet er det en dårlig vits. Amerikanere vet det. Men norsk publikum får ikke vite det av norske medier.

Forandring

Mange tror at norske medier ikke lar seg flytte på. At dagens struktur er sementert. Så lenge partiene på Stortinget er i partnerskap med NRK, TV2 og avisene, er det vanskelig å slå en kile inn i systemet. Statens penger styrer alt. Trine Schei Grande sender et signal når hun innfrir Thor Gjermund Eriksens ønsker og overøser ham med penger.

Et autistisk Storting og  mediene har nakkegrep på befolkningen.

Men i Storbritannia har Boris Johnson sjokkert eliten ved å vise at han har folket bak seg. Ingenting jager angst i eliten som et folkelig opprør.

De som bekler posisjoner i Norge husker EF-kampen. De anser den for tilbakelagt. Nå reiser koalsjonen som slo EU seg igjen og den er vital som aldri før.

Det skulle ikke vært mulig!

Radikalisering

Tony Blair, som er blitt like korrupt som Clinton og Obama, klagde over at Labour ville bli en sekt hvis den ikke kvittet seg med Corbyn.

Men Corbyn falt ikke ned fra himmelen. Demokratene har gjennomgått den samme radikaliseringsprosess som Labour: Også Demokratene har fått antisemittismen midt i blant seg, inn i Kongressen.

De samme medier og politikere som snakker om høyreekstremisme, er selv radikalisert og de vil ikke se antisemittismen og islamiseringen som går hånd i hånd.

Document har et tvisyn. Det finnes virkelig høyreekstremisme i dagens Vest-Europa. Vi ser også at eliten fører en politikk som fungerer som drivere for høyreekstremisme, ved kultur- og befolkningsutskifting. De som snakker om hat i enhver sammenheng og å vedtar lover i fleng, snakker selv hatefullt om Brexit og Trump.

Det er en ting de aldri kan innrømme: De har mistet folkets tillit. Det er arbeiderklassen, vanlige folk som har gått sin vei.

Snakk om noe annet

Det gjelder å kunne holde spillet i gang uten å avsløre at det er bankerott. Siv Sandvik er politisk redaktør i Adresseavisen og var med i Politisk kvarter. Hun sa om Jonas Gahr Støre:

-Han har hatt seks år på seg, men har ennå ikke funnet formen.

Ville man sagt noe så tullete om en idrettsutøver? Alle ville ledd. Men Støre må beskyttes, selv om han langsomt skrur Ap ned og lar Sp stige.

Dette er unikt for Norge. Hvorvidt Vedum, Arnstad og de andre klarer å innfri gjenstår å se. Da må de tørre å bryte det spillet som i dag er innarbeidet. Slå kjeglene over ende. Hvis ikke vil en historisk sjanse gå fra dem.

Boris

Boris Johnson har imponert etter at han sikret seieren: Han vil restrukturere embetsverket. Det vokser og vokser og det har statens interesser – og sine egne – for øye. Staten har en altfor stor rolle også i norsk politikk. Antall offentlig ansatte har vokst med 70.000 under Erna.

BBC drev propagand mot Brexit, systematisk. Akkurat som NRK, DR, SVT. Det er klart at det setter noen spor hos de som kjemper i motvind. Boris varsler nå at lisensnekt vil bli avkriminalisert. Det er første skritt mot «fristilling» av BBC.

Prøv å forestill deg det samme med NRK: Thor Gjermund og 1.700 journalister skulle dra inn penger på egen hånd, kommersielt. Da ville det blitt forandringer! Hvor mange ville de sittet igjen med?

Befolkningen i Norge, Danmark og Sverige tror at forandring ikke er mulig. Det er farlig. Alt mulig rart gror i skyggene. Men verst er passiviteten og pessimismen.

Boris Johnson har vist at overraskende forandringer er mulig.

Det samme har Trump. Stadig flere begynner å bli nysgjerrige på Documents USA-dekning. De hører at NRK bare forteller godnatthistorier.