Kommentar

Protesters outside the House of Commons, London, Tuesday, Sept. 3, 2019. British Prime Minister Boris Johnson suffered key defections from his party Tuesday, losing a working majority in Parliament and weakening his position as he tried to prevent lawmakers from blocking his Brexit plans. (AP Photo/Vudi Xhymshiti)

Urbane ungdommer tror at deres verden er den eneeste mulige: Grenseløs, uten krig. Det er aldri noen konsekvenser av friheten, frihet er alltid et gode.

Dramaet i Storbritannia er den type liv og død-kamper som vi kjenner fra USA. Den ene siden er villig til å bruke alle metoder for å vinne.

Når Citibank sier at de foretrekker Jeremy Corbyn for å stanse Brexit, sier det noe om merkelige allianser. Corbyn er antisemitt og islamofil.

Unlikely as it may seem, he is now seen as the lesser of two evils by analysts at Citibank and Deutsche Bank, respectively American and German titans of the financial system.

“Is Corbyn as bad as no-deal? Perhaps no longer,” said Christian Schulz at Citi.

It is not that the financiers favour the opposition leader’s plans for “higher taxes, tighter labour laws, spending increases and the nationalisation of network industries”, but that this may cause less harm than leaving the EU without a deal.

Dette er noe av det samme som vi ser i USA: Corporate America i allianse med ytterliggående Demokrater som ikke lenger skjul på at de vil skatte ihjel de rike og innføre sosialisme.

Corbyn er villig til å betale tributt til Brussel mot å velte de konservative og komme til makten. De store bankene er villig til å slippe ham til, hvis han klarer å ødelegge Brexit. Ingen må få ødelegge den frie flyten og utbyggingen av EU til en føderal union.

EU har kommet så langt mot utviklingen av en union, at prosessen synes irreversibel. Britene er et alvorlig forstyrrelsesmoment, men nå øyner eliten sjansen.

Boris Johnsons eneste sjanse er å utlyse nyvalg. Det sies at han kommer til å kjøre på identitetspolitikk. Labour er blitt LBQT-partiet, men det er mange kretser hvor dette ikke er populært og toryene har tenkt å minne dem om det.

Det kommer igjen til å utløse ramaskrik om rasisme, sjåvinisme, homofobi, men Boris er forberedt. Disse kallenavnene bekrefter at han er på rett kurs. Han og Trump vil ha enda mer til felles.

Labour vil bryte sammen innenfra og Boris vil ha sjansen til å bygge et konservativt parti på nasjonal grunn.

Britene har hatt en anskuelsesundervisning i tre år: De ser de har en elite som er villig til å ta alle metoder i bruk for å torpedere folkets mening.

Mediene er villig til å fortelle løgner i det uendelige. Når Boris forsøker å fremtvinge en Brexit og suspenderer parlamentet, roper kritikerne statskupp. Det gjør også norske medier. Boris leser situasjonen og forsøker å komme ut av et dødvanne.

Det alvorlige er at vi i  Vesten har fått en elite som, når den blir utfordret, viser at den forakter folket. Det gjelder valget av Trump og Brexit. Ingen av delene blir godtatt og fra dag 1 begynte arbeidet med å reversere utfallet.

Vi har reversert til før-demokratiske tider.