Gjesteskribent

Document har hørt om flere skoler der brannvarslere må voktes. Det skaper uro når de stadig utløses og er dyrt. Foto: Lise Åserud/Scanpix

Scenen er en ungdomsskole i Trondheim for et par år siden. Skolen er mottaksskole og skole med vanlige norske elever.

Det heter ikke lenger juleavslutning, det heter «kulturkveld».

Elevene opptrer på en scene, med foreldre til stede.

En somalisk jente danser sammen med andre jenter, uten hijab, kort krøllete hår.  Hun har ingen foreldre tilstede, og jeg roser henne etterpå hvor flink hun var til å danse.

Både norske og utenlandske elever på scenen: Den hijabkledde moren ved siden av meg klapper aldri etter hvert nummer, slik vi andre klapper for alle.

Så blir vi oppfordret til å gå rundt i korridoren og kjøpe ting som elevene har laget. Formålet er å samle inn penger til avslutningsturen på niende trinn.

Elevene har laget kort, småkaker, bilder, småting. Jeg kjøper en stor fyrstikk-eske av en hijabkledd jente. De bønnfaller meg om å kjøpe mer da de forstår at ikke alt blir solgt.

Et eget rom er viet vafler, kaffe og saft. Der kan man sette seg ned om man vil.

Jeg legger merke til at ingen innvandrerforeldre kjøper noe. Svenske, tyske, engelske og nederlandske foreldre oppfører seg som nordmenn, de går rundt, vennlige, ser og kjøper noe.

Jeg bruker kanskje 300 kroner denne kvelden. Vafler, kaffe og saft koster bare 5-10 kroner pr.stk. Ingen kan si det er dyrt!

Nede ved scenerommet selges det lodd. Mulig innvandrerforeldre kjøper lodd der, det så jeg ikke. Jeg ser en arabisk mann snakke i telefonen i et hjørne ved inngangen. De hijabkledde mødrene flytter seg ikke, de sitter kun på stolene selv om programmet på scenen er over.

En norsk mor som er førskolelærer har påtatt seg å samle inn penger til avslutningsturen. Jeg har allerede kjøpt dopapir for flere hundre, og kakebokser til 60 kroner boksen.

Etter kulturkvelden får vi foreldre beskjed om at det ikke er nok penger, vi blir oppfordret til å kjøpe flere kakebokser. Ok, sukk. Plikten kaller, kakene er gode.

Alle arrangementer i regi av skolen skal være gratis. Derfor må foreldrene selv bidra. Dvs. noen foreldre bidrar.

Brannvarslere
Hver skoletime de siste to årene har alle elever, to og to sammen mistet undervisning fordi de må passe på brannvarslerne. Ansvaret følger en turnus. De går glipp av læring, men de må passe på brannvarslerne fordi noen av mottakselevene alltid har herpet og ødelagt brannvarslerne, igjen og igjen.

Forsommeren kommer. Turen til fjellet blir realisert. Lærere stiller opp og blir med, bussen kjører.

Ingen hijabkledde jenter blir med. Mottaksguttene blir med.

Ikke alle har fjellsko, og det må derfor organiseres to grupper: De som går til toppen, og de som har joggesko og må gå kort tur.

Utedo. Min datter drikker aldri om kvelden. Hun fortalte meg hun ikke ville gå ut på utedoen alene, sent.

Avreise: Alle elevene sitter klar i bussen for å dra. Da løper en av mottaksguttene ut og setter seg i skogen. Lærerne må bruke en time på å godsnakke med han før bussen kan kjøre hjem. Alle foreldre får beskjed om å hente barna sine en time senere enn planlagt.

Avslutningsseremoni etter ni års skolegang: Alle får et vitnemål og en rose med lang stilk. Vi klapper for hver elev. Rektor siterer: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det». Hun sier det er fra Predikeren. Men hun sier ikke at Predikeren/Forkynneren er en bok i Det gamle testamente. Hun sier ikke at det står i Bibelen.

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!