Kommentar

Vestgavlen av templet i Agina, slik det står i Glyptotheket i München. Foto: Manfred Bail / Imagebrokers / Scanpix.

Hvilken vekt har egentlig alternative medier generelt og Document spesielt? Og i hvilken grad kan dette enkelt måles?

Når vi en sjelden gang stopper opp og lar oss begeistre litt av pene tall for antall lesere, besøk eller delinger, er en tilbakevendende innvending at noen millioner besøk hos Document er neglisjerbart sammenlignet med flere titalls millioner besøk hos VG eller NRK, og at vår vekt således forblir liten, selv om vi har flere delinger pr. sak.

Spørsmålet er om dette er den mest relevante formen for måling. For hvis formålet med det vi driver med er å gjøre allmennheten klokere og bedre informert om de tingene som virkelig betyr noe, er kvalitet like viktig som kvantitet. Trivielle saker kan skape stor interesse, men de gjør ikke varig inntrykk.

Den som setter seg fore å holde oversikt over bare det innenlandske nyhetsbildet, vil i løpet av et vanlig døgn la blikket fare over i størrelsesorden tusen overskrifter. Man vil da oppdage at en svært stor andel av sakene handler om ulykker, naturkatastrofer, uregelmessigheter i samferdselen, sport, kjendiseri og forskjellige former for uvesentlige kuriosa.

Om vi ser utenfor nyhetsbildet, dekker de store mediene også ting som forbrukerstoff, livsstil, reiser, mat, sex og samliv og gudene vet hva annet. Alt dette resulterer naturligvis i høyere lesertall. Det er ikke noe galt i å ville informere seg om slike ting heller, for de er ikke uviktige i menneskers liv. Men de er individorienterte snarere enn samfunnsorienterte.

Har for eksempel Dagbladet noen større verdi for leserens evne til å orientere seg i de vesentligste sakene for samfunnet fordi avisen pøser på med slike saker? Svaret gir seg selv.

Man skal ikke ha lest Document lenge før man innser at nesten alt vi skriver om, har politisk relevans. Det betyr at vi rapporterer og kommenterer de tingene som har direkte eller indirekte politisk relevans.

Det er politiske forhold som avgjør hva slags samfunn vi får i morgen, derfor er disse viktigst for oss. Men det er mange ting som i det lange løp er med på å bestemme politikken, for eksempel den kulturelle, moralske eller oppdragelsesmessige teksturen i befolkningen. Skole-, kirke- eller kultursaker er derfor viktige.

Det som er politisk viktig, er også det som avgjør hva slags samfunn Norge blir i fremtiden. Dette er tingene som interesserer oss, og blant de tingene gjør vi et skjønnsomt utvalg.

Alt dette koker ned til hvem vi ønsker å være. Vi ønsker å gi leserne det viktigste stoffet, ikke nødvendigvis det mest populære stoffet, selv om viktig stoff ikke sjelden treffer en nerve og resulterer i hyggelige lesertall.

Om vi kaster et blikk på det britiske mediebildet, kan vi gjøre en instruktiv sammenligning: Vi vil heller være The Times enn The Sun, selv om The Sun har mange flere lesere enn The Times.

Engelsk Wikipedia gjengir en særdeles treffsikker omtale av The Times signert mediehistorikeren Allan Nevins:

Its news and its editorial comment have in general been carefully coordinated, and have at most times been handled with an earnest sense of responsibility. While the paper has admitted some trivia to its columns, its whole emphasis has been on important public affairs treated with an eye to the best interests of Britain.

Vi kunne nesten ha omgjort dette sitatet til et slags motto: Vi legger bare vekt på saker som er viktige for allmennheten, og som ansvarlige samfunnsborgere er vi motivert av hensynet til Norges beste – som ikke alltid er sammenfallende med FNs, EUs, Ernas eller Eritreas beste.

Kvalitet er derfor like viktig som kvantitet. Når vi leverer kvalitet, er det fordi vi har høyere og bredere utdanning, mer variert arbeidserfaring, større internasjonal erfaring og større språkkunnskaper, og er mer beleste og bereiste enn det som er vanlig for journalister. Det er litt brutalt sagt, men det er sant.

Dette har en rekke fordeler. Hvis det for eksempel skjer noe viktig i Frankrike, Tyskland eller Italia, trenger vi derfor ikke sitte og vente til Reuters, AFP eller andre internasjonale byråer har oversatt mediesaker fra disse landene til engelsk, slik at NTB kan oversette dem til norsk. Vi kan gå rett til kildene.

Etter selvstendige vurderinger skriver vi derfor selvstendige arbeider om det vi synes er vesentlig, og vi offentliggjør kun de NTB-meldingene vi synes bidrar til større forståelse av verden.

Når dette siste ofte ikke er tilfellet, er det fordi NTB-sakene vi vraker, ofte er skrevet av personer som ser verden gjennom ideologiske briller, og derfor gjerne vil sette nasjonalkonservative ideer i et dårlig lys, eller globalistiske ideer i et fordelaktig sådant. Etter noen tusen meldinger av denne typen, er mediekonsumenten ugjenkallelig hjernevasket til å hate USA, Israel og selvstendige nasjonalstater, og rede til å tenke at den som er imot invasjonen av Europa, er en fæling. Snart vil man også ta Kinas parti i den gryende kalde krigen med USA. Document må være en motvekt til dette.

Det er også hensynet til kvaliteten som gjør at vi utgir bøker. To uker i november brukte undertegnede mesteparten av tiden på å arbeide med manuskriptet til Halvor Foslis nye bok. Kunne jeg ha skaffet Document flere klikk hvis jeg i stedet hadde brukt tiden på å skrive trivia? Selvsagt. Burde jeg ha gjort det? Selvsagt ikke. Boken som kommer fra trykkeriet om noen få dager, vil gjøre inntrykk på leserne. Det vil ikke noen av dagens mediesaker om sport, sex eller ulykker gjøre – i morgen er de glemt.

Vi vet at vi blir lest av politikere, journalister, akademikere, intellektuelle, dommere, lærere, politifolk, etterretningsfolk og andre som enten er opinionsledere eller på en eller annen måte påvirker samfunnet eller ønsker å forstå samfunnet best mulig.

Vi kunne ønske oss at opinionen generelt ble mer opptatt av å tilegne seg slik forståelse, i stedet for å bruke mediene som distraksjon fra de viktige tingene. Da først vil vi også bli virkelig store kvantitativt. Men for at det skal skje, må publikum på en måte ha reddet seg selv først: De må lære seg, kanskje med vår hjelp, å skille vesentlig fra uvesentlig, og innse at dette er livsnødvendig. Om vi først nådde dit, ville vår misjon i det store og hele være oppfylt.

Det er nok et stykke igjen, men vi synes stadig oftere vi lykkes i å presentere saker som i utgangspunktet er «tunge», med kvalitet på en måte som også skaper engasjement. Vi skal hverken være altfor «akademiske» eller altfor overfladiske, men hele tiden etterstrebe å være både solide og velskrevne. Lesertallene viser at vi er på rett spor.

 

Vi starter nå en ny aksjekampanje. Vær med å gi Document et økonomisk fundament. Du kan lese om invitasjonen til å tegne aksjer her. Ellers går det naturligvis an å støtte oss på den gamle måten.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.