Kommentar

Det ser ut til at ingen er enige i norsk medias dekning av innvandring. Aktivister og forskere synes at media er for negative, mens leserne mener at avisene ikke er kritiske nok.

Aftenpostens innlegg under «Viten» er skrevet av Kjersti Thorbjørnsrud, Tine Ustad Figenschou og Audun Beyer,  Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo .

De presenterer en innholdsanalyse av medias dekning av irregulær (illegal) innvandring over en 18 måneders periode i årene 2011-2012.  Norge, Frankrike og USA sammenliknes i rapporten.

Mediation of Migration (2011-2014) undersøker medias påvirkning på meningsdannelse, innvandringspolitikk og administrativ praksis. Prosjektet inkluderer undersøkelser av medienes rolle i både Norge, Irak, USA og Frankrike. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Forskere fra flere land og institusjoner er involvert i prosjektet. Den norske kjernen består av artikkelforfatterne i denne saken, samt Øyvind Ihlen som er professor i medievitenskap ved UiO.

Ofte, når man har trodd at ens egen måte å fremstille ting på er den eneste korrekte, er det fordi man ikke har sett tilstrekkelig på hva andre gjør. Lever norsk media i en egen liten boble, eller ser de på nyhetsbildet i andre land?

Tradisjonelle britiske medier har, for eksempel, et vidt spenn som vi ikke finner i Norge. Der ville Document ha plassert seg et sted mellom The Telegraph og Daily Mail, to store konservative aviser som daglig presenterer artikler vi videreformidler.

Med et fraværende konservativt media (med unntak av Finansavisen) i Norge så blir mange usikre på hvor Document står. Vi er på utsiden av «normalen». At «normalen» ikke bare burde ligge på venstresiden av den politiske skalaen, er et ikke-tema for media og journalister som føler seg hjemme der. Dette er dog blitt en viktig sak for en økende del av befolkningen som ikke lenger føler seg representert. Dette gjenspeiles også i Documents egne lesertall.

Innholdsanalysen viser at mediene legger større vekt på de humanitære sidene ved irregulær innvandring enn det tidligere forskning skulle tilsi. Norske medier spesielt har en sterkere vektlegging av de vanskelige forholdene irregulære innvandrere lever under enn franske og amerikanske medier. Den norske dekningen er mindre myndighetsdominert og slipper til flere immigranter og deres støttespillere enn franske og amerikanske medier gjør.

BorInnvandringBegrenses-gfETiCA_1w

Vi her på Document opplever den samme avstanden mellom media og lesere. Eksempelvis plukket vi igår opp en liten artikkel om 68 somaliske asylsøkere i Vadsø som ville reise hjem frivillig. Denne artikkelen sto i lokalavisen Finnmarken 21. november.

Våre artikler publiseres også på vår Facebookside og denne artikkelen ble delt i et tempo og til en mengde som vi aldri tidligere har sett. I skrivende stund har 176.320 personer sett innlegget. Det rant på med kommentarer hvorav 95 % var oppglødde og svært fornøyde over at asylsøkerne reiser hjem. Dette er ikke helt uventet da en britisk rapport også forleden konstaterte at hele 25% ønsker å sende ut samtlige innvandrere.

Lokalavisene er nærmere leserne og har mindre anledning til å sile nyhetene slik riksmedia gjør. Det var ingen av de store avisene som videreformidlet den oppsiktsvekkende artikkelen i Finnmarken. Kanskje ble den oversett? Nå som over 170.000 har sett vår artikkel burde de fleste mediahus verdt sin statsstøtte ha fått det med seg. Det er slik mistilliten til media oppstår.

Et annet hovedfunn er at den norske nyhetsdekningen i perioden 2011-12 vektla flere store enkeltsaker, der historiene til enkelte irregulære migranter formidles. I så mange som to tredjedeler av de norske sakene brukes enkelthistorier for å presentere saken, betydelig mer enn i den franske og amerikanske dekningen. Samtidig finner vi at når norske medier løfter fram enkelteksempler, begrenses bakgrunnsinformasjonen. Denne forenklingen er mest markert i den norske dekningen sett i forhold til amerikansk og fransk journalistikk på temaet.

Enkeltsaker, ja. Det er nærmest blitt en stående vits i Norge at alt reduseres til enkeltsaker i media. Journalistene undervurderer sitt publikum. Folk er ikke så dumme at de tror at alle de negative historiene bare er enkeltsaker. Enkeltsakene fester seg og sammen utgjør de en helhet i folks bevissthet.

Det er tydelig at media av ulike årsaker ønsker å unngå at folk blir altfor bevisste og informerte på det betente temaet innvandring.  For det dreier seg om mennesker og den store risikoen for stigmatisering. Stigmatisering er alvorlig for alle involverte parter. Men norsk media bidrar ikke til å minske risikoen for stigmatisering ved å utelate fakta. Der hvor informasjonen mangler, fylles hullet av gjetninger, rykter og fordommer.

Medias rolle må være å avdekke fakta samt tilrettelegge for at disse fakta kan debatteres på en nøktern og pragmatisk måte uten at folk med ulike oppfatninger av hvordan Norge bør se ut i fremtiden braker sammen i hodeløse ordkriger med personangrep, løgner og anklager.

Et oppsiktsvekkende funn er at et flertall av de spurte mener mediene burde fokusert mer på kriminalitet knyttet til irregulær migrasjon og på behovet for grensekontroll og utvisning. Opinionen er imidlertid delt her, et betydelig mindretall ønsker mer fokus på de irregulæres humanitære situasjon.

«Et flertall av de spurte mener mediene burde fokusert mer på kriminalitet knyttet til irregulær migrasjon og på behovet for grensekontroll og utvisning». Et flertall. Det er et viktig ord i et demokrati.

«Et betydelig mindretall ønsker mer fokus på de irregulæres humanitære situasjon». Et betydelig mindretall.

Det er dette betydelige mindretallet som avisene idag for det meste henvender seg til. Er det rart at antallet abonnenter skrumper inn? Tror avisene at ved å henvende seg til flertallet så, gulp, er de blitt populistiske (et fryktet ord i indre pressekretser!).

Hvordan skal vi forstå publikums skepsis til innvandringsdekningen? Mediene har flere samfunnsoppgaver. På den ene siden tilsier presseetikken at mediene skal rapportere om viktige samfunnstrender og ta opp spørsmål folk er opptatt av. På innvandringsfeltet kan det se ut til at norske medier ikke reflekterer de tema publikum er mest opptatt av. Vi finner for eksempel liten medieoppmerksomhet rundt mulige negative konsekvensene av irregulær innvandring, som økt kriminalitet, følger for arbeidslivet eller truet sikkerhet.

Til dette er det bare å si: «Amen».

Sluttkonferansen «Grensene i innvandringsdebatten» arrangeres på Litteraturhuset tirsdag 2. desember klokken 09.15.

Aftenposten