Sakset/Fra hofta

En fransk bilettkontrollør stikkes brutalt ned. Gjerningsmannens identitet og opprinnelse er kjent av myndighetene. Men nevnes ikke med et ord i media. Autosensuren er effektiv og konsekvent. Mens leserinnlegg og blogger forarget krever å få vite sannheten!

Usikkerhet og kaos

Saken får stor oppmerksomhet i en samlet presse. For udåden er grov. Offeret svever mellom liv og død. Det handler om ti knivstikk, tre av dem alvorlige. Saken ryster et Frankrike hvor den hverdagslige usikkerhet – l’insécurité – er dypt følt og politisk tema.

Kontrolløren hugges ned mens han er på jobb. På lys dag. Uprovosert, uforbredt og ufortjent. Og franskmenn er følsomme for overgrep mot offentlige tjenestemenn. Et overfall på én av dem er ikke bare en kriminell handling. Det oppleves som et angrep på den offentlige orden, på republikken, ja, på Frankrike selv.

Ugjerningen får uante konsekvenser. For et stort antall franske bilettkontrollører legger umiddelbart ned sitt arbeide. De bruker sin ”Droit de retrait”: en rett til å forlate ens arbeide når liv og lemmer er truet. Togtrafikken stanser nesten helt opp. Det er fullt kaos. I et streiketrett Frankrike er det er ikke langt fra lynsjestemning: mot de streikende, mot streik overhodet, og særlig mot den ukjente gjerningsmann.

Autosensur

Men hvem er gjerningsmannen? Hvor kommer han fra? Hva kan forklare hans udåd? Det får man ikke vite! Autosensuren i media er effektiv. Ingen informasjon ser ut til å kunne bryte gjennom en spontan informasjonsmur av politisk korrekthet.

Leserinnlegg i nettavisene vitner om at folk spør og vil ha svar. Men ikke et ord! Selv om forbryteren arresteres på åstedet. Han har identitetspapirer på seg. Vitnene mangler ikke. Det er ikke tvil om hvem han er. Likevel, ingen informasjon!

Intet tyder på ytre tvang over mediene i denne saken, hverken politisk press eller juridiske ordre. Slikt er ikke nødvendig. Mediene håndterer selv et kollektivt tabu. De sensurerer seg selv. Spontant, systematisk og konsekvent.

”Passende” informasjon

Den påfølgende dag frigis enkelte opplysninger. Den samme offisielle historien serveres i alle mediene. Knivstikkeren er 27 år. Han kommer fra Mulhouse, en liten provinsiell by mellom Strasbourg og Basel. Han har sonet fengelsstraff flere ganger, og har hatt enda flere opphold på psykiatriske sykehus. Dertil kommer varige alkoholproblemer. Knivstikkeren var trolig ruset i gjerningsøyeblikket.

Det er ingen grunn til å betvile at det handler om sannferdig informasjon. Relevansen i forhold til ugjerningen virker innlysende. Kriminelt rulleblad, psykiske forstyrrelser og alkoholproblemer, er ikke det tilstrekkelig som forklaring?

Alle bekjentgjorte opplysninger blir debattert i hundrevis av leserinnlegg. Man utprøver enhver tenkelig hypotese på hvorfor bilettkontrolløren ble stukket ned. Leserne fortsetter med diskusjon rundt tilknyttede samfunnsproblemer: om kontroll og innesperring av psykisk syke, og om båndene mellom alkoholmisbruk og vold i dagens Frankrike.

Den våkne leser har likevel grunn til å spørre: fins det ikke flere mulige forklaringer, eller annen informasjon som kan kaste lys over hendelsen? For den årsakssammenhengen som media antyder, den bekreftes aldri. Den angis ikke engang som mulig eller sannsynlig. Kan man da ikke mistenke at styresmaktene velger ut ”passende” informasjon? Eller at media selv filtrerer fakta?

Black, blanc ou beur?

Media forteller at knivstikkeren kommer fra byen Mulhouse. Men det sier jo egentlig ingen ting om hans opphav. For alle og enhver kan jo ”komme fra Mulhouse” i den politisk korrekte jargon. Stedet for gjerningsmannens nåtidige residens angir jo ikke om han er ”etnisk” hvit franskmann – français de souche – eller er kommet til Frankrike som immigrant. Leserskribentene vil vite: er han ”black, blanc ou beur” – for å bruke termene fra fransk fotball: er han svart afrikaner, hvit franskmann eller araber?

I nettavisenes kommentarfelt figurerer ulike gjetninger på gjerningsmannens opprinnelse. Noen maner til forsiktighet og mot forhåndsdom. Andre nøler ikke med å gi innvandringen skylden for ugjerningen. Men uten å vite noe sikkert. For sensuren er effektiv. Det hjelper heller ikke å søke på internet etter opplysninger. Ikke engang alternative nettsteder kan si noe mer om saken.

Enkelte leserinnlegg gir uttrykk for oppgitthet over sensuren. Andre tyr til sarkasme: hva hvis den kriminelle het ”Dupont” eller ”Lebois” eller hvilket som helst annet vanlig fransk navn? Da hadde den skyldige prydet førstesidene fra første stund. Da hadde avisene omtalt ham som ”présumé coupable” – som mistenkt, men ikke dømt skyldig. Og likevel kjørt saken fram på første side, med navn og bilde.

Kvalt offentlig debatt

I mangel av nye opplysninger dør nettdiskusjonene i saken langsomt hen. Men et inntrykk blir stående. Man ser frustrasjon over sensuren, tabuene, fortielsen: nettdebattantene som reagerer på at myndighetene og en autosensurerende presse bevisst utelater informasjon og dermed kveler den offentlige debatt.

For sensuren hindrer ikke bare tilgang til fakta. Med fri informasjonsstrøm kunne den tragiske hendelsen gitt anledning for en fullt opplyst offentlig refleksjon. Folk kunne på saklig grunnlag diskutert forholdet mellom vold og innvandring.

Poenget er ikke at opplysninger om gjerningsmannens opprinnelse ville være tilstrekkelig som forklaring. Det kan man ikke vite a priori. Man kunne også hevde at hendelsen ikke hadde noe med landsfremmede eller innvandring å gjøre overhodet. Men de motstridende syn på saken hadde i alle fall kunne møtes til offentlig dyst.

Opprør i provinsen

Det er nå gått to dager etter at bilettkontrolløren er blitt stukket ned. Togene er i rute igjen, og Frankrike våkner opp til liv etter nok en lammende streik. Media forteller fremdeles intet om gjerningsmannens opphav. Ikke på en eneste TV-kanal, ikke på en eneste radio, ikke i en eneste avis!

… – bortsett fra i den vesle, provinsielle avisen ”l’Est Républicain”!

Offentliggjøringen av gjerningsmannens navn fører til at redaksjonen i avisen mottar en storm av grove anklagelser, skal man tro enkelte leserinnlegg. Man bryter ikke nasjonale tabu uten å møte reaksjoner.

L’Est Républicain publiserer til og med et fotografi av forbryteren. Det avbilder ham like etter at politiet har slått til. Motivet beviser at knivstikkerens identitet har vært kjent fra første stund.

Bildet bærer preg av å være tatt av en forbipasserende amatør. Kan man anta at ingen pressefotograf ville tatt et slik bilde, eller prøve å få det publisert? En amatør derimot kan gi det til en lokal avis, uten å risikere omdømme, stilling og inntekt.

Redaktøren må ha vært modig. Man føler at han, langt fra hovedstadens prestisje, gjør et heftig opprør mot det politisk korrekte. Dette er dog ren gjetning. Man ser aldri noen forklaring på publiseringen av det tabubelagte materialet.

Febertokter i bloggosfæren

Den avslørende avisartikkelen får ingen konsekvens for resten av mediene. Saken er død. I bloggosfæren derimot, der gir den frigitte informasjon næring til et vell av kommentarer og refleksjoner. Her møter fakta i saken folks erfaring – iblandet fantasi, frykt og fordommer.

Det virker som om temperaturen på diskusjonsfora som fdesouche.com er svært høy. Enkelte uttaler seg svært klart mot innvandring og innvandrere. Kan det tenkes at en politisk korrekt mediasensur ikke motvirker, men heller fremmer innvandringsmotstand, ”grumsete” holdninger og alt det som det politisk korrekte selskap ønsker å bekjempe?

Men hva med gjerningsmannen? L’Est Républicain frigir navnet, men man får egentlig ikke vite så mye mer nå heller. Bortsett fra det som ”alle” frykter, ”alle” stilltiende forventer og ”alt” det politiske korrekte tier stille om:

Yassine Moumed!

1. Artikler med leserinnlegg i store aviser (utvalg):

Artikkel i ”Le Figaro”:
http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2011/10/07/01016-20111007ARTFIG00606-controleur-sncf-agresse-le-suspect-aurait-tout-oublie.php
Tilknyttede leserartikler:
http://plus.lefigaro.fr/article/controleur-sncf-agresse-le-suspect-aurait-tout-oublie-20111007-565382/commentaires

Artikkel i ”Le Parisien”:
http://www.leparisien.fr/faits-divers/un-controleur-poignarde-a-huit-reprises-dans-un-tgv-06-10-2011-1642204.php
Tilknyttede leserartikler:
http://www.leparisien.fr/reactions/faits-divers.php?article=sncf-l-agresseur-presume-du-controleur-place-en-detention-07-10-2011-1642654&page=1

Artikkel i ”Liberation”:
http://www.liberation.fr/societe/01012364531-l-agresseur-du-controleur-mis-en-examen
Tilknyttede leserartikler:
http://www.liberation.fr/societe/01022364531-l-agresseur-du-controleur-mis-en-examen

Artikkel i ”Le Monde”:
http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/10/08/l-agresseur-du-controleur-de-la-sncf-examine-par-un-psychiatre_1584261_3224.html

Artikkel i ”LePoint.fr”:
http://www.lepoint.fr/societe/agression-sncf-le-coupable-presume-mis-en-examen-et-ecroue-08-10-2011-1382151_23.php

Vi har ikke sett på fransk TV og hørt fransk radio. Enkelte leserinnlegg klager over at man har søkt på alle kanaler for å få vite mer om gjerningsmannen, men uten å finne opplysninger noe sted. Jeg ser ingen grunn til å tvile på riktigheten av dette.

2.
Unntaket i det politisk korrekte media: en lokalavis som bringer detaljer om gjerningsmannen:

Artikkelen i ”l’Est Républicain”:
http://www.estrepublicain.fr/actualite/2011/10/08/il-ne-se-souvient-pas
Det opplyses i enkelte leserinnlegg at redaksjonen i ”L’Est Républicain” er blitt nedskylt av grove beskyldninger etter å ha både avslørt gjerningsmannens navn og bilde. Avisen har tydeligvis trådt over en grense for politisk korrekthet i media, noe man ikke gjør uten å få skarpe reaksjoner. (I alle fall et tidligere leserinnlegg er blitt slettet)

Artikkel i annen lokalavis, samme artikkelforfatter, men uten navn og bilde på gjerningsmann. sensurens hånd er dermed tydelig i dette tilfellet:
http://www.lejsl.com/faits-divers/2011/10/07/poignarde-dans-le-train

3.
Eksempler på internetkommentarer, nettsider og blogger utenfor de store media:

Spørsmål etter gjerningsmannens opphav på Yahoo:
http://fr.answers.yahoo.com/question/index?qid=20111008085925AAV2EBl

Artikler på bloggen www.jacquesthomet.com:
http://www.jacquesthomet.com/2011/10/08/la-censure-frappe-de-plus-belle-en-france-le-parisien-refuse-de-publier-ma-rvlation-sur-lidentit-de-lagresseur-du-contrleur-de-la-sncf-yassine-moumed/
http://www.jacquesthomet.com/2011/10/08/sncf-yassine-moumed-lauteur-des-10-coups-de-couteau-contre-un-contrleur-a-t-incarcr/
http://www.jacquesthomet.com/2011/10/07/la-france-qui-scroule-les-agents-sncf-bloquent-tous-les-trains-aprs-le-poignardage-dun-contrleur-par-un-voyageur-sans-billet-dont-on-nous-cache-le-nom-au-lieu-de-combattre-en-ma/#comment-23326
Forfatteren av denne bloggen hevder at han har oppgitt gjerningsmannens identitet til avisen ”Le Parisien”, men at hans innlegg har blitt slettet to ganger. Man kan samtidig se at enkelte leserinnlegg i ”Le Figaro” har nevnt forbryterens navn, uten sletting. Men altså ikke ord i avisens artikkel.

Artikkel på bloggen www.fdesouche.com:
http://www.fdesouche.com/246662-un-controleur-poignarde-a-huit-reprises-dans-un-tgv
Tilknyttede leserartikler:
http://www.fdesouche.com/246662-un-controleur-poignarde-a-huit-reprises-dans-un-tgv#comments
Vær advart mot dette nettstedet, som vi på ingen måte går godt for. Mange ville karakterisere det som klart rasistisk og det som verre er. Det er et paradoks at man må ty til slike nettsteder for informasjon. Til sammenlikning måtte man nylig ty til det sterkt ”alternative” nettstedet realisten.se for informasjon vedrørende et svensk rovmord. Se også: http://www.document.no/2011/10/et-land-uten-sprak/

Artikkel på Francaisdefrances’ blog:
http://francaisdefrance.wordpress.com/

4.
Ferske studier, artikler og video om alvorlige problemer med innvandring og integrasjon i Frankrike. Først en artikkel fra Document.no som kan tjene til introduksjon, deretter de artikler og video som presenterer og utdyper denne artikkelen. Videoen er saklig, lærd men samtidig lett tilgjengelig. Man møter forskere og ledende politikere i voldsberørte forsteder:
http://www.document.no/2011/10/islam-overtar-franske-forsteder/
http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/10/04/banlieues-de-la-republique_1581976_3224.html
(Tilhørende leserinnlegg: http://www.lemonde.fr/societe/reactions/2011/10/04/banlieues-de-la-republique_1581976_3224.html)
http://www.lemonde.fr/societe/video/2011/10/04/banlieue-de-la-republique-6-ans-apres-les-emeutes_1582189_3224.html
http://www.lemonde.fr/idees/article/2011/10/04/pourquoi-banlieue-de-la-republique_1581850_3232.html

5.
Om ”usikkerhet” (l’insécurité) knyttet til økende vold som problem i Frankrike:
http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2009/04/16/01016-20090416ARTFIG00601-la-nouvelle-carte-de-france-de-l-insecurite-.php
http://insecurite.blog.lemonde.fr/2011/05/01/securite-et-sentiment-dinsecurite/
http://www.europe1.fr/France/La-police-face-a-une-violence-croissante-166779/
http://fr.wikipedia.org/wiki/Violences_urbaines
http://fr.wikipedia.org/wiki/Insécurité

6.
Eksempler på franske kronikker angående sensur og la ”pensée unique”:
http://penseeunique.com/PU/articles/censure.html

7.
Offisiell fransk rapport om innvandringsutfordringer (HALDE):
http://www.document.no/2011/05/et-oppgj%c3%b8r-med-fransk-innvandringspolitikk/
Denne rapporten inneholder påstander om at franske myndigheter bevisst skjuler sannheten om immigrasjonsstrømmene for folket.

8. Kepel-rapporten om Islam i franske forsteder:
Her en samling ferske studier, artikler og video om alvorlige problemer med innvandring og integrasjon i Frankrike. Først en artikkel fra Document.no som kan tjene til introduksjon, deretter de artikler og video som presenterer og utdyper denne artikkelen:
http://www.document.no/2011/10/islam-overtar-franske-forsteder/
http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/10/04/banlieues-de-la-republique_1581976_3224.html
(Tilhørende leserinnlegg: http://www.lemonde.fr/societe/reactions/2011/10/04/banlieues-de-la-republique_1581976_3224.html)
http://www.lemonde.fr/societe/video/2011/10/04/banlieue-de-la-republique-6-ans-apres-les-emeutes_1582189_3224.html
http://www.lemonde.fr/idees/article/2011/10/04/pourquoi-banlieue-de-la-republique_1581850_3232.html

9. Debatten rundt Kepel-rapporten
http://islamversuseurope.blogspot.com/2011/10/islam-remains-menace.html
http://www.lemonde.fr/imprimer/article/2011/10/13/1587160.html
http://www.lemonde.fr/idees/ensemble/2011/10/13/islamisation-des-cites-mythe-ou-realite_1586389_3232.html
http://www.banlieue-de-la-republique.fr/#!/
http://religion.blog.lemonde.fr/2011/10/16/islam-et-republique-des-specialistes-reagissent-au-rapport-kepel-4/

10. Zones urbaines sensibles (Zus):
http://sig.ville.gouv.fr/Atlas/ZUS/

11.
Om Éric Zemmour og tillatt viten og diskurs:
http://fr.wikipedia.org/wiki/%C3%89ric_Zemmour

Denne artikkelen er svært informativ vedrørende tillatte ”ytringer” om innvandring i Frankrike. Samme problematikk – bruk av statistikker over kriminalitet med ”etniske” kriterier – er aktuelt i mange europeiske land. For Belgia, se for eksempel her:
http://www.7sur7.be/7s7/fr/1502/Belgique/article/detail/1331060/2011/10/09/Vers-l-enregistrement-de-l-origine-ethnique-pour-les-faits-criminels.dhtml

12.
”Français de souche”:
http://fr.wikipedia.org/wiki/Français_de_souche

13. 17-oktober demonstrasjonen 1961, Paris:
http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/10/17/archives-du-monde-17-octobre-2001-le-massacre-du-17-octobre-1961-obtient-un-debut-de-reconnaissance-officielle_1588198_3224.html
http://fr.wikipedia.org/wiki/Massacre_du_17_octobre_1961

14.
Burka-forbud i Frankrike:
http://www.document.no/2011/04/burka-forbud-trer-i-kraft-mandag/
http://www.document.no/2011/04/unnvikenheten-overfor-sl%c3%b8ret/

15.
Muslimsk gatebønn:
http://www.document.no/2011/09/%c2%abgrib-til-vaben-mod-frankrig-draeb-joderne%c2%bb/
http://www.document.no/2011/09/kamp-om-bonn-pa-gaten/
http://www.document.no/2011/09/%c2%abgrib-til-vaben-mod-frankrig-draeb-joderne%c2%bb/