Lørdag 25. september var den verdensomspennende dagen mot 5G. Her fra en demonstrasjon i Amsterdam. Foto: Sodis Vita
Flere sentrale saker for landet vårt blir verken nevnt eller debattert på en ryddig måte i det som engang var våre trauste, pålitelige og nøytrale medier. 5G-saken en av dem – nyheter om forskningsfunn på mikrobølget stråling har lenge feilet i å nå hele den vestlige befolkning. Tunge kvalitetsstudier har funnet bevis for at trådløse nettverk er mer skadelig for oss enn vi aner. Sjelden har de nådd veien fra fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter, til nyhetsbildet. En artikkel fra 2018 i Teknisk Ukeblad eksemplifiserer godt hvordan de bevisene som i det hele tatt blir omtalt, fargelegges:
En kritisk leser ville tenkt: «har vi sluttet å bruke rotter i medisinsk forskning? Isåfall, hvorfor gjorde de studien da – en studie til 25 millioner dollar?
Artikkelen går videre med å forklare at strålingsintensiteten rottene ble utsatt for, var så ekstremt høy at mennesker aldri vil bli utsatt for den. Dermed hadde forskerne i prosjektet brukt over ti år på å forske seg fram til et ubrukelig resultat. Men hvorfor utformet de studien slik? Vet ikke forskere hva de gjør?
Ytringsfrihetens revnende fundament
Dessverre er det ikke rom for slike kritiske spørsmål i den offentlige debatten. Folk som mener at stråling kan være skadelig, og at vi bør beskytte oss selv ved å kable flest mulig nettverk, får sjelden leserinnlegg inn i avisen. På sosiale medier må de venne seg til å bli kalt aluminiumsfoliehatter, og spurt om de tror jorden er flat. Administratorer blir bedt om å slette innlegg som er kritiske til 5G og mobile nettverk. Leserinnlegg eller annonser i avisene blir møtt av en skare mobbere som i fullt alvor krever at redaktørene lar være å publisere slikt stoff. De mener at de som vil beskytte seg selv og andre mot langtidsvirkningene av stråling fra trådløse nettverk, ikke har like stor rett til å snakke som dem selv. Beskjeden er: «Hold kjeft. Du er konspirasjonsteoretiker.»
Er det ikke underlig at det er så sosialt akseptert at de som snakker om framtiden til ungene våre, blir mobbet og fortiet – mens de som er tilhengere av å stoppe ytringsfriheten, får spalteplass? Det er de som har et ekstremistisk, antidemokratisk tankegods – ikke vi.
Likevel er det dem redaktører føyer seg etter. I vår skapte en annonse fra Folkets Strålevern voldsomme reaksjoner: abonnenter som ringte inn og sa opp abonnementet. Sinte leserinnlegg om at redaktører kan da ikke publisere slikt. «Undersøk hva forskerne sier selv» oppfordret annonsen.
Her burde redaktørene slått kraftig tilbake med et forsvar for ytringsfriheten. Istedenfor ble de tydeligvis selv offer for herskerteknikken latterliggjøring.
Ingenting var mer patetisk, og trist, enn da generalsekretær i Norsk Redaktøforening, Arne Jensen, skrev «Selv om de aller fleste av oss skulle mene at budskapet fra Folkets Strålevern er uten forankring i vitenskapelige fakta; skal de likevel få komme til orde?»
Svaret er selvfølgelig ja. Men uten at lederen for norsk redaktørforening stiller seg på mobbernes side. Han er «enig» i at budskapet ikke er vitenskapelig begrunnet, og skaper et kunstig «oss» og «dem» – hvor han selv markerer seg på politisk korrekt side . En rask sjekk på Folkets Stråleverns sider, og du finner fort referanser til forskning – glemte Arne Jensen å se etter? Det sier noe om ytringsfriheten når de som burde vært dens kraftigste forsvarere, lar seg presse til å dementere fakta.
Men vi vet jo alle hva som ligger i uttrykket politisk korrekt. Uansett hvor uenige vi måtte være, så er vi enige om hvilke meninger som er politisk ukorrekte. Hvilket igrunnen er litt pussig i et demokratisk land – så er det blitt tabu å snakke om mange temaer som kritiserer myndighetene for alvorlige forseelser, korrupsjon og systemsvikt.
I dette debattklimaet passer en redaksjon som Faktisk.no ypperlig til å støtte dem som får breie seg mest i nyhetsbildet. Hadde vi bare visst at hvem som helst kunne lage seg en redaksjon og kalle det de publiserer for «fakta», så hadde vi selv gjort det. Men ordet «fakta» er nå tatt patent på, uansett om det som skrives er sant eller ikke. Etter flere klager på artiklene til Faktisk.no, som forteller at det ikke «finnes anerkjent forskning» som beviser helseskader fra trådløse nettverk, har vi klaget dem inn til de eneste som kunne korrigert denne faktafeilen, nemlig Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men PFU har svart at det ikke er deres oppgave å korrigere faktafeil. Neste spørsmål til dem blir vel om de har skjønt at majoriteten av den norske befolkning ikke er klar over at det er slik. Folk flest tror vel de kan stole på det som står i avisen.
Spriket mellom forskningen – og pressedekningen
Forskerne visste godt hva de gjorde i studien nevnt over, som går under navnet «NTP-studien». Den ble gjennomført av USAs giftforskningsinstitutt – National Toxicology Program. På oppdrag fra mattilsynet (FDA) hadde de utformet et eksperiment som skulle kontrollere om det var riktig slik vestlige myndigheter idag går ut ifra, nemlig at mobilstråling ikke kan være farlig sålenge det ikke overstiger grensen for akutt, lokal oppvarming av vevet. FDA godkjente alle detaljer av studien før den ble gjennomført. Forskerne i NTP skulle stå for gjennomføringen og innsamlingen av dataene.
Det er vanlig prosedyre i giftforskning at forsøksdyrene utsettes for mye gift – mer enn vanlige mennesker normalt inntar. I dette tilfellet kunne de ikke utsette rottene for mer stråling enn det som ville gi en oppvarmingseffekt, da hensikten nettopp var å finne andre effekter. Grensen fant de å være ved en bestråling på 6 W/kg. Når dataene var registrert, skulle FDA så gjøre en matematisk beregning på hvor mye stråling dette tilsvarer for mennesker. Men da trakk plutselig FDA seg, og hevdet at forskningen ikke var relevant for mennesker likevel.
Forskerne testet også 3W/kg og 1,5 W/kg, som er vanlig bestrålning fra en mobiltelefon – og i alle tilfellene fant de at rottene utviklet kreftformer som normalt ikke ses på rotter, i hjernen og i hjertet. En konklusjon kan vi klart trekke av dette: oppvarming er ikke den eneste mulige måten mobilstråling kan skade oss på, og grenseverdiene våre er derfor basert på feil premisser.
Alt dette ble forklart av lederen av studien, Ronald Melnick, som prøvde å konfrontere FDA med sin ansvarsfraskrivelse – blant annet i artikkelen ‘Det er en klar mobilkreftlink, men FDA underslår den’.
NTP-studien er en av de største studiene på stråling og kreft vi har, som er finansiert uavhengig av mobilbransjen. Ramazzini-instituttet i Italia gjorde en tilsvarende studie, som bekreftet funnene til NTP. En annen uavhengig forsker på dette er Lennart Hardell, en svensk kreftforsker som i statistiske studier blant annet fant en nær dobling (180%) av sjansen for å få hjernekreft dersom man begynte å bruke mobil før fylte 20 år.
- Report of final results regarding brain and heart tumors in Sprague-Dawley rats exposed from prenatal life until natural death to mobile phone radiofrequency field representative of a 1.8 GHz GSM base station environmental emission
- Are wireless phones linked with brain cancer risk?
Forskningen som ikke fant noe
På den andre siden har vi studier hvor forskerne var rykende uenige om hvordan resultatene skulle tolkes, slik som Interphone-studien – finansiert dels av EU, dels av mobilbransjen – og med et panel av over 20 forskere fra 13 forskjellige land. Der fant de en økning på 40% sjanse for å få hjernekreft på samme siden av hodet som man vanligvis brukte mobilen, ved bruk av mobil i over 10 år, med 27 min pr. dag i gjennomsnitt. Men den delen av forskerteamet som trakk det lengste strået, etter 6 års drakamp, var de som mente at de kreftsyke intervjuobjektene måtte ha husket feil når det gjaldt hvor mye de hadde brukt mobilen. «De måtte ha overdrevet sin mobilbruk», ble det hevdet, fordi de ville ha en forklaring på sykdommen sin. Dermed ble det stående i pressemeldingen «Alt i alt ser vi ingen økt risiko».
En mulig grunn til at forskerne ikke klarte å bli enige, kan være at flere av dem hadde viktige verv i ICNIRP. ICNIRP er den private stiftelsen vi i Vesten følger anbefalningene til, når det gjelder hvor mye stråling vi skal tåle. Dokumentaren «En strålende dag» på NRK Brennpunkt forklarer de tette båndene mellom ICNIRP, mobilbransjen, og USAs militære. ICNIRP driver aktiv lobbyisme for å beholde de høye grenseverdiene de satte i 1998, og som kun anerkjenner oppvarming som helseeffekt. Interphone ville vært et slag i ansiktet for dem, dersom de intervjuede hadde husket riktig. Klart de måtte ha husket feil!
En annen studie som fikk mye oppmerksomhet over hele verden, var «Verdens Største Mobilstudie» fra Danmark. «Mobilstråling kan beskytte mot hjernekreft» og «Ingen kreftfare fra mobil» var noen av overskriftene. Her ble forskerne finansiert av mobilbransjen, og fikk dermed tilgang på dataene om hvor mye folk faktisk hadde brukt mobilen. At mobilbransjen ellers får lov å holde dette for seg selv, er forsåvidt oppsiktsvekkende – dette er jo opplysninger som finnes, og som kunne fjernet en usikkerhetsfaktor i alle studiene som er basert på intervju med privatpersoner.
Men studien var så dårlig at den ikke ble tatt med som grunnlagsmateriale da WHO i 2011 klassifiserte mobilstråling som «mulig kreftfremkallende», i klasse 2B, i samme kategori som bly, metylkvikksølv og DDT. Det var vektige grunner for å mene at resultatene måtte være manipulert. Jeg dropper detaljene her, og nøyer meg med å si at hvem som helst over 15 år ville forstått at utformingen av studien så ut som om man prøvde å unngå å finne noe. Forskerne ble bedt om å vise fram datamaterialet, men de avviste. WHO forkastet studien, og la stor vekt på forskningen til Lennart Hardell istedenfor.
En av forskerne i teamet, Christoffer Johansen, satt som strålerådgiver for Sundhedsstyrelsen i Danmark i mange år. Da det ble avslørt at han samtidig hadde mottatt personlige honorarer fra mobilbransjen, ble han ikke engang avskjediget – han sluttet iår, et helt år senere.
Han er ikke det eneste eksempelet på hvordan roller blandes sammen i våre lands strålevern. Anders Ahlbom fra det svenske strålevernet er et grelt eksempel: samtidig som han i år etter år bagatelliserte forskningen som fant skader, og forsikret om at stråling var helt trygt, satt han i styret i brorens lobbyistfirma for mobilbransjen.
Kartet og terrenget
Hvis det stemmer at mobilstråling er skadelig, så burde vi begynne å se det i landenes helseregistre. Når man vet hvor mange sykdommer som faktisk kan ha sammenheng med mobilstråling, burde alarmklokkene begynne å ringe. Her er det et stort spekter å ta av: fra atferdsforstyrrelser hos barn, autisme, diabetes, og ung Alzheimers – til depresjoner, søvnløshet og infertilitet.
https://www.youtube.com/watch?v=-4-ixzYSR1U
Ser vi på hjernekreft, som vi her har sitert en del forskning på, så er det flere land hvor man ser en økning. I Norge har generelle svulster i hjernen (altså både godartet og ondartet, type «glioma») økt med 50% siden 1978. I Danmark er det blitt dobbelt så stor forekomst av den de siste 10 år. Den ondartede formen av glioma har 4-doblet seg i Frankrike de siste 20 år, og doblet seg i England i omtrent samme periode. De engelske forskerne presiserer at ondartede svulster ser ut til å øke i omfang, mens det blir færre godartede – og at økningen derfor ikke synes i den generelle statistikken. I Nederland har det vært en dobling siden 1989 til 2010.
Økningen ser ut til å ramme unge mennesker verst: I Danmark har ondartet hjernesvulst hos ungdom økt med 300% siden 1950, og det har økt brattest de siste 10 årene.
Den kollektive ansvarsfraskrivelsen
Hundrevis av internasjonale eksperter har advart mot 5G-utrullingen, som vil gjøre at de fleste av oss umulig vil kunne unngå å leve sitt liv som kontinuerlig bestrålt. Europarådet har gjennomgått forskningen og deler deres bekymringer. I 2011 gikk de ut med en anbefaling om strakstiltak, til alle sine medlemsland, inkludert Norge. Grenseverdiene for slik stråling burde senkes umiddelbart, med mål om å få dem ned til 100 000 ganger mindre enn det vi har i Norge i dag. 5G-utrullingen er blitt vurdert som et brudd på menneskerettighetene, da det er et ufrivillig og risikabelt eksperiment på levende mennesker – ifølge en profesjonell juridisk vurdering. Flere rettssaker mot mobilselskapene, og mot strålevernmyndighetene i USA, er i gang – og forsikringsbransjen har i over 10 år reservert seg mot å dekke skader fra mobilstråling.
Men her i Norge er vi fremdeles i vår egen lille boble. De som sier fra, latterliggjøres, og temaet nektes som leserinnlegg i de største, mest kjente avisene. Faktisk.no har gitt seg selv status som sannhetsforkynner. De som skulle være pressens vaktbikkje, tar ikke ansvar for at folk skal kunne stole på det som står i norske aviser.
Brev etter brev er sendt myndighetene og strålevernet DSA – alltid spekket med dokumentasjon og fotnoter. Der de overhodet besvares, er det med meningsløsheter eller ansvarsfraskrivelse. «Samlet forskning viser ingen helsefare», sier DSA, og kommenterer ikke hvordan det da kan ha seg at en gjennomgang av 2262 studier på denne typen stråling, viste at hele 68,2% av dem fant at biologiske skader ble påvist. Konfronterer man dem en konkret studie, svarer de «vi går ikke inn i enkeltstudier». Konfronterer man dem med deres ansvar ut fra loven, forklarer de at dette ikke er opp til dem, det er en politisk avgjørelse – og dessuten følger de ICNIRP.
Og dette er det neppe mange på Stortinget, i landets kommuner, og i helsevesenet som har fått med seg: DSA har ikke bevilget en krone til forskning på dette, de opplever intet ansvar, og følger ICNIRPs anbefalinger uten å stille spørsmål.
Dersom det norske folk ønsker å overlate helsen sin til en håndfull personer i en etat, så er det neppe fordi de er dumme – men fordi informasjonen om alt dette så sjelden har piplet opp til overflaten for dem.
Og det blir mer og mer slik: man får det nyhetsinnholdet man selv liker å se, og har ofte ingen anelse om at det er noen annen side av saken enn den man får servert. Derfor er det ikke ofte et varselsignal når fram til deg, kjære leser, med mindre du selv oppsøker mer informasjon om det. For oss som er godt inne i 5G-saken, ser det ut som en umulighet at sannheten om strålingen fra trådløse nettverk ikke en dag blir allmennkunnskap. Det kan ta tid før sannheten kommer fram i dagen, men sannhet har en usvikelig overlevelsesevne. Sannheten varer lengst. Og den har sin pris.
Om det blir mobilbransjen som skal få betale prisen, eller om det blir barna våre, kommer an på oss, og hvilke sjanser vi er villige til å ta.
Ragna Heffermehl jobber i Norges Miljøvernforbund, og har også vært intervjuet av Hans Rustad på Document Dagsorden. Intervjuet kan sees her.
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
