Sakset/Fra hofta

German Chancellor Angela Merkel and Norwegian Prime Minister Erna Solberg arrive to deliver a statement at the chancellery in Berlin, Germany, October 16, 2018. REUTERS/Fabrizio Bensch

Meldingen om at Norge melder seg inn i EUs forsvarssamarbeid sammen med Sverige, er av stor betydning. Det skal ses i sammenheng med innmeldingen i Acer. Norge er på full fart inn i EU.

Eliten nektet å respektere befolkningens nei i to folkeavstemninger. Norge kom inn gjennom bakdøra, via EØS, og forpliktelsen til å implementere EUs direktiver – over 10.000 i alt.

Norge er i tillegg til EØS også medlem av Schengen. Vi er «innafor», ikke bare når det gjelder fri flyt av varer, kapital og tjenester, men også mennesker. Storbritannia har holdt igjen. De er ikke medlem av Schengen, og heller ikke i eurosonen. Akkurat på dét punkt har også vi holdt igjen. Ellers er det full gass.

Norge er en stor energieksportør og leverer rundt en firedel av EUs gass. Norsk energi er infiltrert i EUs infrastruktur. Med Acer tok integreringen et kvantesprang.

EU fordypes ved at man starter et samarbeid på et område som i utgangspunktet er begrenset. Det lyder tilforlatelig – tilforlatelig nok til at folk kan lokkes/lures/trues med. Men alle som har fulgt EU, vet at djevelen ligger i detaljene. Det kommer alltid en neste fase, også av Acer. Bordet fanger, og landenes energinettverk flettes sammen.

Man kan teknifisere prosessen og avpolitisere den. Klimasaken er på en måte hevet over politikken.

Det gjør det grønne skiftet til en enestående anledning til «fordypning». Selv om Europas Forente Stater aldri er politisk vedtatt, vokser det frem organisk foran øynene våre. Det var dette britene så. Derfor ville de stige av.

Men ikke Erna. Erna vil på Berlin-ekspressen.

Derfor er Acer og forsvarssamarbeidet av overmåte stor betydning.

Tyskland har markert seg som en motpol til Trumps USA, og det er ingen grunn til å tro at det vil endres hvis Trump får en ny periode.

Det betyr at EU under tysk ledelse seiler opp som en konkurrent til USAs ledelse.

I denne situasjonen velger Erna Tyskland. Det er ikke et valg nordmenn er bekvemme med. De første antityske holdninger er kommet frem i forbindelse med vindkraftutbygging på land i Norge.

Tyskland har en helt annen tradisjon for at «makta ter seg» – at man overkjører grasrota. Når grasrota ligger på bergknauser hundrevis av mil unna, er det lett for tyskerne å tenke «we couldn’t care less». Det er ikke tyskere som får sine friluftsmuligheter og sin livskvalitet forringet.

Tyskere er tyskere. Noe forblir uforandret.

Det sier seg selv at dette skaper sterke reaksjoner i norske distrikter. Hadde vindkraftmøllene blitt plassert i Holmenkollåsen, ville nok pipa fått en annen lyd i Oslo også.

Dagens Tyskland er et splittet land, liksom Norge og resten av Vest-Europa, og det er dét som er bekymringsfullt. Vi ser tendenser til at myndighetene og eliten faller tilbake på gamle reflekser: undertrykkelse av meninger, utestengelse og brennemerking har kommet tilbake, og Merkel har gått foran.

Samtidig øker kriminaliteten, og ekspertene sier at Merkel har skaffet landet et massivt sikkerhetsproblem.

Vi vet ikke hvordan myndighetene vil reagere i fremtiden.

Det vi vet, er at jødene forlater Vest-Europa. Da kan man si «Aldri mer!» så mye man vil, for jødene vil ha reist. Men det nye, islamofile Vest-Europa kan utmerket godt være antisemittisk uten jøder.

Det Tyskland som utryddet seks millioner jøder vil ha importert en ny kategori antisemittisme som gjør det umulig for jøder å leve «åpent» her med sin etniske identitet. Hva slags følger vil dét få for Europa?

Det vil være en total turn-off i forholdet til USA. Tyskland lefler med palestinerne på samme måte som Norge og Sverige. Problemet for alle tre er at de ikke vet hvordan de skal si stopp. De har kommet i et gjensidighetsforhold til landenes muslimer som gjør at de ikke kan ta bladet fra munnen.

Derfor er neste skritt å gjøre muslimhat til det store hatet, viktigere enn bekjempelse av antisemittisme, noe som i så fall vil være en selvmotsigelse.

Dette er ikke en spådom, det er noe som er i ferd med å bli realitet, og vi ser det slå ut i full blomst i norsk offentlighet og politisk liv. Angrepet mot moskeen i Bærum brukes som brekkstang, og alle må bekjenne seg til den nye tro: Bekjempelse av muslimhat er et effektivt middel til islamisering av Norge. De samme menneskene som forlanger at ingen lenger bruker ordet snikislamisering, driver selv hardhendt islamisering.

Denne galskapen er helt på linje med det som foregår i Merkels Tyskland.

Både kristen tro og rasjonell fornuft er satt på dør. Det å bruke sin kritiske sans blir sett på med mistenksomhet, og vil i økende grad bli farlig.

Erna ser bare solsiden av sin egen politikk. Når hun er i Berlin, er det et ledd i utvidelsen av venninnekretsen. Hjemme har hun Trine og Siv.

Det går et historisk sus gjennom rommet når en norsk statsminister besøker Berlin for å sementere Norges plass i det nye Europa.

Tidligere kanslere drømte om en nyordning av Europa. Det er faktisk noe av det samme EU er i gang med. Det skjer ad byråkratisk vei, gjennom lover og forordninger på område etter område.

Langsomt tas landet fra oss. Denne prosessen har nå kommet så langt at man ikke kan unngå å se i hvilken retning det bærer.

USAs følelser for et islamofilt, antiamerikansk og antisemittisk Europa vil bli kjølig.

Det kommer ingen tredje redning.

Heller en exodus fra Europa til USA.

 

Kjøp T-skjorten «kronisk norsk» fra Document her

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.