Gjesteskribent

Kaoset i Venstre forplanter seg til resten av regjeringen og sår splid og uro. Her fra striden mellom Raja og Skei Grande under budsjettbehandlingen i desember 2018, da Skei Grande fra en åpen telefonlinje i Spania skjelte ut Raja i andres påhør. Foto: Heiko Junge/Scanpix NTB

Før forrige stortingsvalg var det så viktig for konservative velgere å få dannet en borgerlig regjering at skarer av dem stemte taktisk og ga sine stemmer til Venstre. De bidro til at vi omsider fikk en borgerlig regjering bestående av et KrF i furtent Bondevik/Hareide-opprør og et Venstre ledet mot undergangen av kaoskameratene Trine Skei Grande og Abid Raja.

De har som kjent trukket rasismekortet i sin interne lederstrid. Det er synd på oss nordmenn som lar oss styre av en regjering som sakte gnages i filler av egosentriske kranglefanter. Den som gir sin stemme til KrF eller Venstre ved neste stortingsvalg skal vite at de bidrar til en negativ samfunnsutvikling. Siden det dreier seg om holdninger, kan det være nyttig å ta for oss noen av dem.

Det er et faktum at muslimene har fordrevet kristne og jøder fra hele Midtøsten. De landene som står bak utdrivelsen er i første rekke Iran og Saudi-Arabia. De to landene er likeverdige hva angår offentlige henrettelser, lemlestelser og kvinneundertrykkelse i religionens navn. Innerst i Middelhavet står Israel igjen som et demokratisk og sivilisert fyrtårn. Altfor mange norske politikere unnlater å kritisere Iran og Saudi-Arabia, mens de konsentrerer sitt groveste skyts mot Israel. 

Her på berget har vi vært gjennom noen måneder der vi har fått demonstrert muslimske holdninger til oss kristne. Kvinnelige representanter for muslimene har nektet å håndhilse på HKH Kronprinsen, våre skoler tvinges til å servere halal-mat, muslimske piker og kvinner demonstrer sin evne til integrering ved å bære hijab osv. I Oslos kommunale barnehaver er det over 30% innvandrerbarn, og med over 15 000 nye innvandrere per år vil denne prosentandelen øke. Regjeringen vil begrense innvandringen, men samtidig bifaller deler av den samme regjeringen at den maritime flyktningeruten fra Afrika til Europa styrkes.  Dette er naturligvis ikke snik-islamisering. Det er en helt åpen – og åpenbar islamisering. Når Abid Raja får hysteriske anfall når disse fakta påpekes, må man trygt kunne anta at han forsvarer den demonstrerte forakten for norske verdier. Og Trine Skei Grande støtter ham.

Hvorfor tar øst-europeiske land, Russland, rike araberland, Iran og Kina ikke imot flyktninger? En liten flik av et svar finner man i Thailand der hvite europeere og amerikanere tiltales som «Khun Farang» hvilket kan oversettes med «Herr Fremmed med lang rett nese». Det er en meget høflig tiltaleform i en eldgammel kulturnasjon. Og den kan naturligvis sies å være en smule rasepreget.  Men man bør avlegge Kina en visitt for å skimte et bedre svar. I FT Weekend/Life & Arts 14 – 15 September 2019 bærer hovedartikkelen tittelen «Fear and oppression in Xiang». Artikkelen beskriver inngående hvordan – og hvorfor Kina driver en knallhard undertrykkelsespolitikk overfor uigurene, og deres kultur og språk. Det er særlig to meningsbærere, en professor og en spesialist på etnisitet, som formulerer Beijings politikk. De hevder: «Any nation’s long term peace and stability is founded upon a unified race that strengthens the state – race identity and dilutes ethnic identity.” De hevder at Kina må tvinge forskjellige etniske grupper til å “blend together” og danne én «state-race». Når de ser på hva som er i ferd med å skje på den demokratiske fronten i Europa og USA, blir de neppe mindre faste i troen på sin egen «state-race» – politikk. Det kan være nyttig for nordmenn å sette seg inn i disse tankebanene før det blir politisk korrekt at vi i hundenes verden gir schäfere, labradorer, boxere osv. fellesnavnet puddel for å unngå rasebegrepet.

Dersom vi skal makte å bevare vår nasjonale egenart ved å redusere innvandringen til et minimum, få opp fødselstallene i etnisk norske kjernefamilier og føre en fornuftig politikk for å opprettholde og forbedre kommende generasjoners velstand og livsstandard må partier med en nasjonalkonservativ nerve gis makt til å styre samfunnsutviklingen. Obligatorisk lesning: «Ødelandet» av Christian Anton Smedshaug i dagens utgave av Klassekampen (18/8).

Kjøp Mesteren og Margarite av Michail Bulgakov fra Document Forlag her.