Kommentar

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Mange gledet seg stort da Siv Jensen erklærte at FrP forlater regjeringen. Spesielt sto jubelen i taket hos store deler av høyresiden i norsk politikk. Men dette har kanskje noen mindre positive sider også? For nå er sperringene helt borte for Venstre og KrFs hjertesaker. Det er bare å stålsette seg mot hva som kommer.

Det hadde ligget i luften lenge. FrP slet tungt i regjering med Høyre, og særlig med KrF og Venstre. De store gjennombruddene for FrPs egne saker lot vente på seg, og partiet ble «nisse på lasset» i en rekke saker og vedtak som ble drevet frem av de øvrige tre partiene.

Ikke minst var utviklingen i meningsmålingene stort sett negative. Valgresultatet på 15,2 % i stortingsvalget i 2017 ble til målinger pluss/minus 10 prosent, hvilket var illevarslende. Entusiasmen både blant egne velgere og i organisasjonen var klart dalende. Det murret på alle bauger og kanter, og mange mente naturlig nok at noe måtte gjøres. Og det fort.

Noe ble da også gjort, og det så det sang. Partiet forlot regjeringen mandag 20.1. Det ble ikke engang forhandlet om vilkår for å bli sittende, den meget omtalte kravlisten fra FrP ble aldri noe tema. Man bare reiste seg og gikk.

Reaksjonene på exiten lot ikke vente på seg. De fleste var positive, fra alle hold i politikken. I egne rekker var det stor glede, ja, nærmest eufori. Nå skal det bli andre boller! Nå er vi det gode, gamle FrP igjen!

KrF og Venstre var glad for å være kvitt FrP i regjeringen, mens opposisjonspartiene lot til å være fornøyde med å få Frp ut av maktposisjon. Det var stort sett bare Erna Solberg som virket å være trist over at hennes drøm om en borgerlig flertallsregjering dermed var over.

Det er nå gått noen dager, og regjeringstoget ruller videre med fanen høyt hevet, men uten FrP om bord.

Det er et syn som antagelig ikke bør fremkalle all verden av gledesutbrudd fra velgere på høyresiden i norsk politikk. Snarere bør det mane til ettertanke og bekymring.

For gleden over gode galluptall for FrP kan raskt drukne ved synet av det som skjer med styringen av landet.

Nå presterer Erna Solberg å innsette personer som Tina Bru og Knut Arild Hareide i sentrale og viktige posisjoner som tidligere var besatt av Frp. Det mumles om at Abid Raja også skal få et departement, hvor utrolig det enn kan virke.

Dette er kort sagt en langt mer markant dreining mot venstre for regjeringsprosjektet, enn de fleste nok hadde sett for seg.

En «klimafantast» som Tina Bru blir olje- og energiminister? Seriøst? Og Knut Arild Hareide? Hvem så noe slikt komme?

Selv om FrP ikke langt fra fikk til alt man hadde ønsket seg i regjering, så hadde partiet likevel en svært viktig rolle mange åpenbart har glemt. Partiet var en konstant «brems» og en kontant veisperring for en lang rekke påfunn og forslag fra Venstre, KrF og til dels også fra et stadig mer liberalistisk og lyseblått Høyre med en påfallende opportunistisk leder.

Særlig på områder som innvandring, bistand, klima og skatt/avgifter bidro FrP til å dempe de øvrige regjeringspartiers iver etter å fremme sine «hjertesaker». Man kan med gru tenke seg til hva KrF egentlig ønsker seg av bistand, og hva Venstre innerst inne drømmer om av klimatiltak og asylsøkerkvoter.

Både Erna Solberg, Trine skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad visste nemlig godt at det gikk noen grenser for regjeringspartner FrP, og skjønte derfor at det neppe hadde noen hensikt å foreslå alt de egentlig kunne tenkt seg. Man besinnet seg.

Det var ikke bare Frp som ikke fikk sine «gjennomslag». Det fikk heller ikke Venstre og KrF, noe mange skal være glade for.

Dette siste kan det bli brått slutt på nå. FrP er ute. Hvem skal da si klart og tydelig stopp til klimaforslag, bistandskrav og innvandringspåfunn fra Venstre og KrF?

Erna Solberg vil neppe sette foten særlig markant ned. Hun virker å være mer og mer på gli i retning av en slags lyseblå-grønn populistposisjon, befridd fra alle prinsipper som tidligere lå til grunn for partiet Høyres plass i norsk politikk. Høyre er blitt politikkens svar på glassmaneten – vassenblå, flytende og karakterløs.

FrPs nye rolle blir å sitte i Stortinget og stemme imot diverse forslag fra den regjeringen de ikke lenger tilhører, forslag som stort sett vil vedtas mot FrPs lille håndfull av stemmer.

Eventuelt blir forslagene om mer bistand, mer innvandring og flere klimatiltak vedtatt i enda litt «grønnere og rødere» versjoner, når den øvrige opposisjonen på Stortinget får sagt sitt.

Dette er forslag og saker som i stor grad ikke engang ville kommet ut til Stortinget, med Frp i regjering. de ville blitt stoppet på kammerset.

Det er uten tvil mye som er positivt for partiet Frp ved å forlate regjeringen, ikke minst er det forståelig at det skjer.

Men med tanke på hva som faktisk vil gjennomføres av vedtak og tiltak i norsk politikk de kommende to år, blir det nok alt annet enn noen fest sett med høyresidens øyne.

FrP-velgerne får søke trøst i gode galluptall, håpe på nye allianser i retning av Senterpartiet – og se frem til neste valg.

Mye underlig kan skje frem til 2021.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.