Sakset/Fra hofta

Det brenner i Humaita-regnskogen i delstaten Amazonas i Brasil den 17. august 2019. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / Scanpix.

I en medieverden der suksess måles i antall klikk, er det krisemaksimering som gjelder.

Mange kjendiser har krisekommentert på sosiale medier som Twitter, slik som Frankrikes president. Macron illustrerte sin tweet med et mange år gammelt bilde. Han er forøvrig en av dem som skal debattere brannkrisen og Brasils manglende innsats mot avskoging på G7-møtet i Biarritz – uten at Brasils leder er invitert til møtet.

Bildet som ledsager Macrons tweet, er angivelig minst 16 år gammelt. Vi kjenner ikke bildets opprinnelse, men eksempelvis var det brukt i denne artikkelen fra 2018, så det er uansett ikke et bilde av årets branner.

Det er grunn til å tro at all mediestøyen vil få mange mennesker til å bli engstelige. Vi hører at planeten koker, regnskogen brenner opp og polisen smelter vekk, så da er det fort gjort å bli desperat.

La oss se på noen av de mest troverdige informasjonskildene vi har for å få et bilde av situasjonen når det gjelder skogbranner i Amazonas – uten å gå inn i politiske spørsmål.

Siden Amazonas er et så enormt og tynt befolket område, brukes det satellittbilder for å overvåke situasjonen på bakken. Det er flere systemer involvert i dette, og det brukes bilder fra ulike satellitter med ulik nøyaktighet, og det brukes ulike analysemetoder.

NASA: kraftig økning fra midten av august

NASA driver nettstedet Earth Observatory med formål om å deler bilder, historier og oppdagelser med allmenheten.

I en sak som senest ble oppdatert 22. august, kan vi lese dette:

I Amazonas-regionen er branner sjeldne store deler av året, fordi vått vær forhindrer dem i å starte og spre seg. Men i juli og august pleier aktiviteten å øke på grunn av den tørre årstiden. Mange bruker brann for å vedlikeholde jordbruksarealer og beiteområder eller for å rydde land til andre formål. Vanligvis topper aktiviteten seg i begynnelsen av september, og stopper som regel innen november.

Den 16. august 2019 indikerte en analyse av NASAs satellittdata at total brannaktivitet i Amazonas-bassenget i år har vært nær gjennomsnittet sammenlignet med de siste 15 årene. (Amazonas strekker seg over Brasil, Peru, Colombia og deler av andre land.) Selv om aktiviteten ser ut til å være over gjennomsnittet i delstatene Amazonas og Rondônia, har den hittil sett ut til å ligge under gjennomsnittet i Mato Grosso og Pará, ifølge estimater fra Global Fire Emissions Database, et forskningsprosjekt som sammenstiller og analyserer NASA-data.

Men i en sak fra 19. august, som likevel virker å være den som er mest oppdatert, heter det fra NASA at nivået var normalt frem til midten av august, da det det inntraff en kraftig økning i antallet branner.

Kilde: NASA.

Så hva skjedde i den perioden? Det gis intet klart svar på det, men de har med en opplysning som kan gi en indikasjon: Legg merke til at brannene som ble oppdaget i delstatene Pará og Amazonas, er konsentrert i striper langs motorveiene BR-163 og BR230.

Ifølge avisen Folha do Progresso har bønder i delstaten Pará en finger med spillet. Den 10. august erklærte de en «dia do fogo», eller «branndag». Som en protest ble det startet en rekke branner samtidig. Hensikten med aksjonen var å si fra om at de var klare til å jobbe, og den eneste metoden de kunne bruke for å rydde mark, var brann.

Unøyaktige satellittdata

Romforskningsinstituttet INPE i Brasil har er system for sanntidsoppdagelse av avskoging i Amazonas, DETER. Dette systemet har blant annet til hensikt å oppdage branner så fort som mulig, slik at slokking kan iverksettes.

Illustrasjonen nedenfor viser antall branner pr år; for 2019 er den oppdatert pr. 24. august.

Kilde: INPE/DETER.

Dette gir et bilde som er i samsvar med hva NASA sier. Men utrykket «antall branner» er imidlertid ikke så klart som man kanskje skulle tro. INPE bruker begrepet «brennpunkter», og forklarer det slik på sitt nettsted:

Tilsvarer hvert brennpunkt én brann?

Forholdet mellom brennpunkter og branner er ikke enkelt i satellittbilder. Et brennpunkt indikerer forekomst av brann i et bildeoppløsningselement (piksel) fra 1 x 1 km til 5 x 4 km. I denne pikselen kan det være én eller flere branner som er indikert som ett enkelt brennpunkt. Og hvis en brann er stor, vil den bli oppdaget på noen nabopiksler, dvs. flere brennpunkt vil være assosiert med en eneste stor brann. Det er også vanlig at samme brann blir oppdaget av flere satellitter. Derfor vil kart og tabeller som viser alle brennpunkt for alle satellitter alltid ha noen repetisjoner. Dessuten, på grunn av den naturlige variasjonen i pikselstørrelse mellom de forskjellige satellittene, vil det i mange tilfeller være slik at den samme brannen indikeres på steder med noen få kilometers avstand, avhengig av satellitten som oppdaget den.

INPE-brannsystemet oppdager forekomst av brann, noe som i seg selv er ekstremt viktig og relevant, og nødvendig for tusenvis av brukere. Nøyaktige detaljer om hva som brenner og hvor mye som er brent, er informasjon som det er umulig å skaffe med nåværende sensorer.

Dette illustrerer problemene man møter i arbeidet med overvåking via satellitt. Det er rett og slett vanskelig å telle antall branner, og i tillegg skaper perioder med skydekke problemer med å se hva som foregår på bakken.

Slukkingsarbeidet

Klarer man å slukke brannene? Forsvaret er nå satt inn i slokkingsarbeidet, og de mest utsatte delstatene har fått ekstraordinære bevilgninger i størrelsesorden 80 millioner NOK. Så det jobbes ihvertfall med saken. Og man kan trygt si at det er fokus på dette problemet.

Et av flyene som nå brukes til å slokke skogbranner, ble forøvrig kjøpt inn i desember med midler fra Amazonas-fondet, der Norge som kjent er den største bidragsyteren – skjønt Norge nå har stanset utbetalingene.

Faksimile av nyhetssak hos Globo. Dette brannvaktflyet er finansiert med norske midler.

Årlige tall for avskoging

Hvert år lages det oversikt over hvor store arealer som er blitt avskoget. Til dette formålet brukes systemet PRODES, som baseres på et annet sett med dataprosesserte satellittbilder supplert med menneskelig ekspertanalyse, der man sammenligner med situasjonen fra året før. Dette gir et mer nøyaktig bilde enn de hyppigere varslingene beskrevet ovenfor. En ulempe med dette systemet er at det ikke tar med små avskogede arealer. PRODES anses som myndighetenes offisielle statistikk.

Årlig avskoging siden 1988. Dette omfatter all avskoging, ikke bare fra brann. 
Det er lett å se to hovedtrekk: Det svinger tildels voldsomt fra år til år, og trenden er klart nedadgående. Man kan altså ikke konkludere noe bombastisk hvis situasjonen forverrer seg et år, utviklingen må ses over tid. Kilde: INPE/PRODES.

PRODES har det vi kan kalle avvikende regnskapsår. Kalenderåret slutter midt i regntiden, hvor det ofte er skydekke. Dermed er det svært vanskelig å analysere satellittbilder tatt i denne perioden. Rapporteringsperioden går derfor fra august til juli. Vi kan dermed forvente å få tall for 2019 som ikke omfatter all avskogingen fra årets branner.

Det er viktig å merke seg at ikke alle branner gir avskoging. Ofte er det allerede ryddede områder som brennes, for eksempel beitemark. Dette er en vanlig metode i jordbruket, som også brukes i Norge.

Om man skal prøve seg på en konklusjon, må det bli at brann i Amazonas i denne årstiden er et vanlig fenomen, og at vi ennå ikke har full oversikt over omfanget av årets branner, men det er langt flere enn vanlig. Økningen skyldes neppe klimaet; årsaken er trolig menneskeskapte branner. Brasil har avanserte systemer i sving for å overvåke regnskogen. Hvorvidt de har tilstrekkelig evne til å slokke brannene, gjenstår å se, men det settes i hvert fall inn ekstra ressurser på dette. Det anbefales å puste rolig, holde hodet kaldt og stole på at folk gjør jobben sin.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!