Døden innhenter oss alle, men er vanskelig å forholde seg rasjonelt til. Hadde vi glemt at dødeligheten var klart høyere for få tiår siden da pandemien kom? Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB.

Dødeligheten under covid-19 pandemien har vært høyere enn normalt i mange europeiske land, men kanskje mindre dramatisk enn fryktet når vi ser tallene i et perspektiv. Hvorvidt dette skyldes tiltakene eller en mindre dødelig sykdommen enn først antatt er uklart.

Hvor mange som er oppgitt døde av eller med covid-19, varierer med sykdommens omfang, samt rutiner for testing, diagnostikk og rapportering. Andel døde per person med infeksjon er trolig rundt 0,2 prosent, men øker med alder og påvirkes av medisinske og sosio­økonomiske faktorer.

Mange tiltak er innført for å begrense smitte og følgelig alvorlig sykdom og død, men tiltakene kan samtidig vært meget skadelige.

Overdødeligheten

Euromomo gir viktig informasjon om dødeligheten i nesten 30 europeiske land. De har spesielt fokus på over­dødelig­heten – økt dødelighet utover hva man normalt vil forvente.

Overdødelighet er ofte relatert til influensa, pandemier eller andre hendelser. Det er ulike statistiske metoder for å beregne dette, men typisk er metodene basert på gjennom­snittlig dødelighet de fem foregående årene i nøyaktig samme tidsperiode, typisk samme uke eller måned. Dødeligheten i Europa varierer med årstidene og er høyest i vinter­månedene, blant annet som følge av influensaer og andre luftveis­infeksjoner. Den følger en bølgefunksjon med en topp midt på vinteren og en bunn om sommeren.

En dramatisk økning i forhold til normalt forventet dødelighet skjer i midten av mars 2020, samtidig med utbruddet av covid-19 og nedstengingen i mange land, og er tilbake på forventet normalt nivå i midten av mai 2020. I løpet av sommeren er det liten eller ingen over­dødelig­het med unntak av noen uker i august sann­synlig­vis på grunn av en varmebølge.

Overdødeligheten øker igjen utover høsten 2020, når et maksimum rundt måneds­skiftet januar–februar 2021, og synker deretter utover våren. Samlet sett har det ikke vært over­dødelig­het siden midten av mars, men med endel variasjon mellom de europeiske landene registret av Euromomo.

Totalt antall døde i europeiske land registrert av Euromomo fra 2017 til 2021.

Sammenlignet med tidligere år

Feildiagnoser og registeringer kan påvirke oppgitt antall døde av og med covid-19, derfor er totalt antall døde av alle årsaker i så henseende et viktig mål av helse og sykdoms­tilstand i befolkningen. Ifølge statistikk fra Euromomo dør samlet sett 60.000–80.000 per uke i europeiske land, og med betydelig variasjon gjennom året.

Det var også en vesentlig over­dødelig­het vinteren 2017 og 2018, men noe lavere i 2019. For å sammenligne over­dødelig­heten i løpet av 2020 og 2021 med tidligere år, kan 2018 være et relevant «normal» år med en «vanlig» influensa midt på vinteren.

I 2020 var den totale over­dødelig­heten betydelig større enn 2018, nærmere 220.000 døde ifølge Euromomo. Dette er et høyt tall, men bør sees i perspektiv i forhold til totalt antall døde. Det tilsvarer rundt en måned med normal naturlig død, noe som samsvarer med nobel­pris­vinner Michael Levitts tidlige antagelser om dødelig­heten av covid-19. Den totale over­dødelig­heten i 2021 er så langt lik med 2018.

Samlet overdødelighet gjennom året i europeiske land registrert av Euromomo. Årene 2020 og 2021 med covid-19-pandemien er sammenlignet med «normalåret» 2018.

Vi blir flere og eldre

Ikke overraskende vil man forvente et høyere antall døde med en økt og eldre befolkning. Dødeligheten under covid-19-pandemien i 2020 og 2021, bør derfor relateres til befolkningens størrelse og alders­sammen­setning over en viss tidsperiode.

En viktig statistisk metode for å sammenligne dødelig­heten med endret befolknings­sammen­setning, er såkalt alders- og populasjons­standard­isering. Metoden beregner forventet antall døde per år gitt en konstant alders- og befolknings­mengde.

Den engelske forskeren John Appleby sammenlignet dødeligheten i 2020 i Storbritannia med tidligere år. Hvis man bare så på totalt antall døde i England, var antallet i 2020 det nest høyeste siden 1838, bare overgått av året 1918 (jfr. spanskesyken).

Tar man derimot hensyn til en økt befolkning, fant han at antall døde i England var det høyeste siden 2003. Og tar man ytterligere hensyn til en eldre befolkning, var dødelig­heten i England i 2020 tilsvarende med den i 2008.

Antall døde per 100.000 standardisert til lik aldersfordeling i perioden 1943–2020 ifølge John Appleby.

Dødelighets­forskyvning, altså lavere enn forventet dødelighet foregående år og større andel sårbare ved covid-19-utbruddet, er også påpekt som en årsak til forskjeller mellom land i 2020, blant annet mellom Norge og Sverige.

Veien videre

Per i dag er det heldigvis ingen vesentlig over­dødelig­het i Europa. Forhåpentligvis går covid-19 over til en endemisk sykdom i likhet med tidligere influensa­epidemier, og truer dermed ikke folkehelsen fremover. Spanskesyken og andre influensa­pandemier var stort sett over etter ett til to år.

Covid-19 er alvorlig, og har medført alvorlig sykdom, død og lidelse. Likevel er det fornuftig å relatere det til epidemier, sykdommer og dødstall foregående år.

Muligens kan det ikke direkte sammenlignes, da mange tiltak er iverksatt, men samtidig har det vært vanskelig å finne en klar sammenheng mellom tiltakene og den totale dødeligheten.

Jeg tror veien videre er å studere summen av de «ekte harde tallene» i et visst perspektiv, og i mindre grad basere avgjørelser på verstefalls-scenarier og politisk strategi.

Artikkelforfatteren er en norsk fagperson og akademiker som i en årrekke har publisert vitenskapelige arbeider som involverer medisinsk statistikk. Temaet for denne artikkelen har vist seg å utløse litt av hvert, så vedkommende har valgt å publisere den anonymt.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!