Bryggerekken langs Nidelva mellom Gamle bybro og Bakke bru i Trondheim er en av byens aller viktigste attraksjoner og historiske minnesmerker, et kulturminne av nasjonal verdi som ligger nærmest bare et steinkast fra Nidarosdomen. Foto: Rick Smit / cc by 2.0 / Wikimedia Commons.
Langs Nidelva har det i tusen år stått sjøboder, brygger og lagerbygninger som er en viktig del av Trondheims identitet. Her har kommunen gitt tillatelse til omgjøring av en verneverdig brygge fra 1760 til stormoské.
Muslim Society in Trondheim (MSiT) regner med å bruke ca. 40 millioner kroner på prosjektet. Skattekroner pluss innsamling i utlandet. De kjøpte brygga i 2003 og har brukt kun første etasje, men siden har antall muslimer i byen vokst enormt.
Den gamle brygga fra 1700-tallet som ombygges til stormoské for ca. 40 millioner kroner. Fronten mot Kjøpmannsgata har i dag blitt hvit, mens baksiden fortsatt er grønn. Og det er fortsatt ingen skilt eller noe som viser at interirøret i alle etasjene nå bygges om til stormoské. Det blir kjønnssegregerte bønnesaler, hver på vel 200 m2 – for menn i andre etasje, mens kvinnene må opp i tredje. Muslim Society in Trondheim (MSiT) kjøpte den fredede bygningen i 2003. Foto: Bente Haarstad.
Over 10.000 muslimer i Trondheim
Ifølge moskéutbyggernes egne sider er det nå over 10.000 muslimer i Trondheim, og moskeen i bryggerekken langs Nidelva har blitt altfor liten.
Mer enn 10.000 muslimer bor i Trondheim, men ingen «Jamia masjid» ligger her, skriver de. Masjid er arabisk for moské, og ennå ikke et trøndersk ord.
Til nå har moskeen bare brukt første etasje, men nå skal de ta i bruk tre etasjer til. Det innebærer at de utvider fra 600 m2 til 2500 m2 og gjør store endringer i den historiske bygningen.
Innvendig vil bryggen aldri bli den samme etter at bygningen nå ombygges til stormoské med plass til at mange hundre kan be islamsk bønn sammen. Da går det ikke med etasjehøyder fra 1,7 til 2 meter, slik det er i etasjene som nå ombygges. Men Trondheim kommune er velvillig, og ga først bruksendring:
Bruksendring gikk greit
I rammetillatelsen til ombygging av brygge i Kjøpmannsgata 53–55 fra desember 2021 sto det:
«Det ville ikke være hensiktsmessig å kombinere moskéformålet med lager, engros og detaljvirksomhet. Bruksendringen til kultur- og undervisningsvirksomhet er i strid med reguleringsformålet. Kommunedirektøren vurderer at lokalene likevel kan egne seg til bruk for dette formål, forutsatt at utformingen ivaretar de antikvariske interesser bygningen krever, og de krav til sikkerhet og rømning som funksjonen vil kreve. Kommunedirektøren kan i liten grad se at bruk som kultur- og undervisningsvirksomhet vil medføre en annen påvirkning på omgivelsene enn bruk som engrosvirksomhet, kontor og detaljvirksomhet.»
Moské kontra næringsvirksomhet går altså for det samme for Trondheim kommune. Den samme rammetillatelsen er også velvillig til stor innvendig ombygging, selv om kommunen ikke var imponert over tidligere innsats:
I uttalelse fra Byantikvaren mottatt 3.4.2020 heter det:
«Kjøpmannsgata 53–55 er på kommunens aktsomhetskart for kulturminner plassert i klasse A, bygning med svært høy antikvarisk verdi. Bygningen er regulert til bevaring gjennom Midtbyplanen/bevaringsområde. Kjøpmannsgata 53–55 har tidligere omsøkt og ombygget første etasje uten at antikvariske verdier i interiør ble spesielt godt ivaretatt.»
De som ga rammetillatelse, var noe bekymret for bryggens svært lave takhøyde, men mente det kunne gå, fordi de mente opphold i bønnerom «ville bli noe begrenset». Men samtidig skrev de at det nærmest var fritt fram:
«Dersom det viser seg å være ønskelig å få til større høyde i deler av plan 2 og 3, vil det være mulig å drøfte dobbel høyde enkelte steder. For eksempel i kombinasjon med mesanin.»
Kjønnssegregert og fremmer hijab
Utvidelse innebærer ikke innholdsmessig modernisering. Muslim Society in Trondheim, eller Det Muslimske Samfunnet, som de kaller seg på norsk, driver kjønnssegregerte aktiviteter og oppfordrer til tildekking av kvinner. Inkludert tildekking av småjenter, ettersom egenreklamen for «Jentekveldene» (fra 13 år) bruker bilder av jenter iført hijab.
Moskeen i Kjøpmannsgata reklamerer for kjønnssegregert jentekveld i moskeen. Skjermdump: MSiT / Facebook.
I den nye moskeen vil menn få et bønnerom på over 200 m2 i andre etasje, mens kvinnene får tilsvarende areal i tredje etasje, ifølge plantegningene.
I mennenes etasje blir det også fem klasserom på 25–30 m2. Og en kan gjette at disse skal brukes til blant annet koranskole for barn. I kvinnenes etasje blir det tre større konferanserom i tillegg til det store bønnearealet. Pluss at det er avsatt plass for islamsk litteratur og mingling. En kan kanskje gjette at disse lokalene skal brukes til å få nordmenn til å konvertere til islam, hvilket moskeen byr på kurs for. For eksempel som de skrev på Facebook 28. august 2022 om kurs for kvinner:
«Kurset vil (in shaa Allah) gi deg en grunnleggende introduksjon til islamsk tro og praksis, samt betydningen av Koranen på norsk. Kurset er spesielt tilrettelagt for nye muslimer.»
Ved Nidelvas utløp har det stått sjøboder, brygger og lagerbygninger i tusen år. Her handlet byborgerne varer med kjøpmenn fra fjern og nær. Bryggene er blant annet nevnt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. De ble også brukt som forsvarsverker i middelalderen, til å kaste stein ned på fiender som kom opp Nidelva.
Ennå helt anonym fasade
Selv om den historiske bygningen er brukt som moské i mange år allerede, er det ingenting utvendig som viser at denne bryggen er hovedkvarter for en islamsk organisasjon. Grønnmalt mot elva og hvitmalt mot Kjøpmannsgata ligger den vegg i vegg med Feministhuset, og uten noe skilt som reklamerer for moskeen. Selv om den historiske eiendommen ble solgt til en liten gruppe muslimer for 5,6 millioner kroner allerede i 2003.
– Vi mangler storparten av beløpet og vil starte en innsamlingsaksjon for å skaffe til veie millionene vi trenger. Ikke minst vil vi henvende oss til velstående trondhjemmere som Trond Lykke og Odd Reitan, sier Mohamed Jawari, leder av Muslim Society i Trondheim, skrev Bygg.no i 2004.
Jawari dro senere tilbake til landet han flyktet fra, Somalia, hvor han ble toppolitiker, i likhet med en annen somalier med norsk statsborgerskap, Hassan Ali Kheire, som ble Somalias statsminister. «Politisk drama i Somalia med to nordmenn i hovedrollen», skrev Aftenposten i 2018 om de to somaliske «nordmennene».
Siden ble det nye ledere for moskeen i Kjøpmannsgata, uten synlig oppgradering av eiendommen. Den sto til forfalls, men i 2013 gikk Næringsforeningen, Trondheim kommune, fylket, NTNU og høyskolen inn for et vitaliseringsprosjekt for bryggene i Kjøpmannsgata. Det ble påpekt at bryggene i Kjøpmannsgata er en særdeles viktig del av Trondheim bys identitet både for turister og befolkningen, og at området er sentralt i turistløypa mellom turistbåthavnen, Nidarosdomen og Bakklandet, sto det i prosjektbeskrivelsen.
Det ble ikke minst penger og et puff i ryggen til moskeen i Kjøpmannsgata. «Løfter bryggerekka i nedre Kjøpmannsgata fram i lyset», skrev byutviklingsmagasinet Trondheim2030 og trakk frem bryggemoskeen som eksempel på vitalisering av det historiske Trondheim. Den hadde da fått nye stolper og peler, og det var også gitt tilskudd til fasadearbeider.
«Eierne (av moskeen) er godt fornøyd og synes det har vært spennende å bidra til bevaring av norske kulturminner, skrev det kommunale nettstedet.
Islamfeiring i Trondheim i juli 2022. Moskeen i Kjøpmannsgata har den frekkhet å bruke det norske, kristne begrepet «søndagsskole» om koranskolen de driver. Det er ikke noe norsk eller kristent over disse tildekkede småjentene. Ikke synger de salmer heller. Foto: Muslim Society in Trondheim (MSiT) / Facebook.
Men hvor norsk er en moské som fokuserer utelukkende på kultur fra den islamske verden, som holder menn og kvinner atskilt, som reklamerer for hijab og som neppe klarer å maskere at en koranskole er en koranskole, om de omdøper den til «søndagsskole» aldri så mye, slik MSIT-moskeen gjør? Det vil si gir norske og kristne navn til islamistiske aktiviteter. De har også innsamling av moskémidler fra utlandet.
Islam Net klarte å samle inn over 60 millioner kroner for å kjøpe Oslo Skytesenter med formål moské ved hjelp av donasjoner fra folk i land som Saudi-Arabia og islamister verden over. Da klarer sikkert også bryggemoskeen i Trondheim å komme i mål.
Rita Ottervik festtaler
Muslim Society in Trondheim har fått mye offentlige midler. Både det vanlige tilskuddet med skattekroner som går til alle registrerte moskeer, og diverse offentlige tilskudd til kulturformål og vedlikehold av eiendommen. I tillegg at de sannsynligvis får påspandert bruk av den store idrettshallen på Leangen i Trondheim når det er islamfester flere ganger i året. Det vil si minst to ganger så langt i år.
Ordfører Rita Ottervik (Ap) var festtaler på den muslimske islamfesten i idrettshallen på Leangen i april. Foto: Muslim Society in Trondheim (MSiT) / Facebook.
23. april i år med ordfører Rita Ottervik (Ap) som festtaler, ifølge moskeens egen Facebook.
Lengst bak i lokalet, bak et forheng, satt kvinnene.
Moskeer rundt om i landet får låne idrettshaller til islamfester og fellesbønn. Så også idrettshallen på Leangen i Trondheim. Muslim Society in Trondheim (MSiT) var storfornøyd og delte bilder fra Eid-bønnene i Leangen idrettshall 21. april 2023. Foto: MSiT / Facebook.
Italia med sine vel 60 millioner innbyggere har bare åtte offisielle moskeer i landet, og statsminister Giorgia Meloni endrer nå loven, slik at det skal bli enda vanskeligere å registrere flere. De vil rett og slett ikke ha moskeer.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
