Sakset/Fra hofta

Vi er i hendene på disse her: Statsminister Erna Solberg, enhets­leder i Oslo-politiet Rune Skjold, informasjons­sjef i PST Martin Bernsen og terror­forsker ved Høg­skolen i Østfold Sondre Lindahl. Foto­grafier: Andreas Gebert / Reuters, Fredrik Hagen / NTB scanpix, Lise Åserud / Scanpix og Signe Fugle­steg Luksen­gard / Høgskolen i Østfold.

 

Noe av det som slår en ved de offisielle reaksjonene på det som skjedde i Bærum sist lørdag, er en manglende evne til å skille mellom sunn og usunn tenkning, en selvpåført blindhet for fare­signaler og et skadelig hysteri overfor ting som ikke er farlige.

Offisielle reaksjoner er presumptivt kompetente og ansvarlige, men viser seg altså ikke å være noen av delene.

Som VG har avdekket, la Philip Manshaus for dagen så ille­varslende tanker overfor andre elever ved folke­høy­skolen, at en av dem sier hun «skjønte at noe sånt kunne skje» og at «dette kommer ikke til å gå bra». Og når man ser de gjen­gitte ideene i sammen­heng, tegner det seg heller ikke noe lystelig bilde. Her burde helt klart flere ha meldt fra videre.

Men det behøves menneskelig intelligens og dømme­kraft for å se dette bildet. Slike kvaliteter er nå blitt desperat mangel­vare. Hvor mange kloke mennesker er det å se i politikk, forvaltning, presse, NGO-er eller akademia?

PSTs informasjons­sjef Martin Bernsen sier at hans etat ser etter det eksplisitt ekstreme, som trusler om vold. Hvordan er det mulig å være så enøyd etter 22. juli 2011? Rekken av skrudde unge menn som gjør ultra­voldelige ting i Vesten, er etterhvert såpass lang at blikket for det farlig skrudde burde ha vært mye skarpere nå enn for åtte år siden.

Men dengang ei. Når terror­forsker Sondre Lindahl ved Høgskolen i Østfold forsøker å identifisere fare­signaler overfor Aften­posten, sier han seg bekymret over at unge mennesker er opptatt av temaet befolknings­utskiftning. Logikken synes å være at siden Christchurch-terroristen var opptatt av dette, er det noe anstendige mennesker må holde på lysårs avstand.

Problemet er at ethvert barn kan se at det pågår en befolknings­utskiftning. Skal det ikke være mulig å snakke om denne uten å henvises til det ytterste mørke? Er det noen som tror at hele befolkningen lar seg skremme til å tro at det de ser med sine egne øyne, ikke er sant?

Endelig nevner Oslo-politiets enhetsleder Rune Skjold høyre­ekstremisme og innvandrings­motstand i samme åndedrag, som om de to tingene er nødt til å henge sammen. Men det innvandrings­vanviddet som fortsatt pågår, er det ingen rasjonelle og opplyste mennesker i god tro som kan lovprise. Det er snarere ekstremt å ta til orde for at det skal fortsette.

Det triste er at politikken snart er gått tom for rasjonelle og opplyste mennesker i god tro. Og i den grad de finnes, ligger de uhyre lavt i terrenget.

Avgrunnen mellom det vanlige mennesker tenker og det man hører i offentlig­heten, blir dermed enda større. Dette gjør samfunns­klimaet enda giftigere enn før.

I USA har Donald Trump gitt vanlige mennesker en stemme, og dermed har man en åpen strid istedenfor en klam taushet.

Amerikanerne er altså grise­heldige, for det betyr at demokratiet deres er levende. Hos oss ser vi derimot at Donald Trump portretteres som farlig og rasistisk og ekstrem og gudene vet hva annet.

«Vi må jobbe med retorikken mot religion», sier den katastrofalt forvirrede personen som bekler vervet som Norges stats­minister, innen hun går hen og besøker en ekstrem moské. Det betyr i praksis det samme som Obama sa, nemlig at «the future must not belong to those who slander the prophet of Islam». Si hei til det nye de facto blasfemiforbudet.

Handlings­planer mot «islamo­fobi» skal sørge for det. Uopplyste personer som statsministeren eller KrF-Ropstad vet jo ikke at politiet i Stor­britannia er redde for at de islamistiske politikerne som står bak slike initiativer, skal lykkes med å få andre til å gå kriminal­iseringens vei, ei heller at The Times har tatt til motmæle mot det på lederplass.

At Europa er hva det er fordi islam ble holdt på avstand, streifer dem heller ikke. I ytrings­frihetens navn skal de islam­kritiske tåles, men de kan ikke ha verv. Jobben med å fortelle det siste går til blod­hunder som Eivind Trædal.

Som det heter i Fedre­lands­salmen: «Vårt heimland i mørker lenge låg, og van­kunna ljoset gøymde.» Vi er vitne til en rekord­artet selv­påført blindhet og dumhet. Folk ser dette, men holder kjeft.

Disse ondene ledsages av en typisk norsk fasade­mentalitet, der Erna Solberg sier at «det skal være trygt» lenge etter at det ble utrygt. Hvorfor må 17. mai-togene beskyttes mer enn de fleste statsbesøk?

I de innbilt anstendiges verden er islam en av de uunnværlige pynte­gjenstandene i det fler­kulturelle samfunnet. Når det viser seg at islam skaper splid der hvor den kommer, og både begår og utsettes for aggresjon, er dette noe man helst ikke vil se mønsteret i. Det er uforklarlige avvik fra den vedtatte idyllen. Det økte konfliktnivået, som ingen kunne ha forestilt seg i år 1990, skal dysses ned for enhver pris.

Som Henrik Ibsen lærer enhver som leser dramaene hans, der en Hedda eller en Hedvig går hen og skyter seg, finnes det nordmenn som blir sprø av den påtvungne idyllen. Menn skyter heller noen andre. Philip Manshaus blir neppe den siste.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Forhåndbestill Sir Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!