Sakset/Fra hofta

Norges statsminister Erna Solberg ankommer et EU-toppmøte i Brussel den 22. mars 2019. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix.

Håpet Erna Solberg nylig la for dagen om at Storbritannia ikke forlater EU, er en gudene vet hvilken bekreftelse på statsministerens nesten utrolige dobbelthet, der hun i det ene øyeblikket legger for dagen beundringsverdig klokskap, for i det neste å vise total hjelpeløshet.

Erna er i sitt ess i en rekke sammenhenger hvor det mellommenneskelige spiller en rolle, hva enten det dreier seg om de vanskelige situasjonene som har oppstått med koalisjonens mannskap, eller i det politiske spillet. Hun er et ordentlig og anstendig menneske, og omsorgen hun utstråler både for underordnede og mennesker hun treffer på i sitt virke, er imponerende.

Samtidig behersker hun maktspillet hvor hun uunngåelig er nødt til å vise seg fra en annen side i kulissene.

Men så snart hun blir invitert til å legge for dagen en politisk tanke som berører de litt større linjene, blottstiller hun en foruroligende nonsjalanse, lettvinthet, overfladiskhet, inkonsekvens og manglende forståelse som en statsleder ikke kan tillate seg å ha i tider som er så turbulente som disse.

Eksemplene er for tallrike, men noen få peker seg ut som spesielt bisarre, for eksempel uttalelsen om at behandlingen av dagens muslimer minner om behandlingen av jødene på 1930-tallet. Sammenligningen halter på så mange punkter at det er pinlig. Historien ser ut til å være en lukket bok for Norges statsminister.

Fraværet av dømmekraft i omgangen med temaet islam har vist seg ved flere andre anledninger også, ikke minst da statsministeren i juni 2017 kastet glans over et kjønnsdelt islamistarrangement.

På enkelte områder viser Solberg også tendenser til fanatisk glød. I forbindelse med utarbeidingen av Høyres politikk i fremtidssamfunnet omfavnet hun reservasjonsløst tanker om massiv digitalisering og avvikling av kontanter, helt uten å bekymre seg for de prinsipielle problemene med det siste, og med en sjokkerende avfeiing av problemene en tvungen digitalisering skaper for mange eldre.

Denne fanatismen skyldes etter alt å dømme en naiv fremtidstro der alle problemer kan ryddes av veien bare man setter seg ned og finner løsninger sammen. Denne troen ser ut til å ha fått et slags altomfattende utslag i Erna Solberg globalisme, der fremtiden skal overlates til overnasjonale organisasjoner – nettopp idet store deler av verden erkjenner at disse ikke fungerer etter hensikten. Solberg ser ikke ut til å forstå hva som skjer med det politiske landskapet hverken i Europa eller USA, ei heller hva dette betyr for Norge.

Den akterutseilte ideologien og ledsagende Petter Smart-entusiasmen er sannsynligvis drevet av en kjærlighet som gjør statsministeren blind. Og det er denne blindheten som får henne til å drømme om at det ikke blir noe av Brexit.

Derfor ser det ikke ut til å plage henne nevneverdig at avlysning av Brexit er ensbetydende med opphevelse av det britiske demokratiet.

Konsekvenstenkning er altså ikke Ernas sterke side heller. Hva om andre skulle overveie muligheten for å ignorere resultatet av et valg eller en folkeavstemning?

Evnen til å ta klart stilling for det som er rett, er altså en smule fraværende hos statsministeren. Den ettergivende holdningen hun la for dagen under heksejakten på Sylvi Listhaug, viste også det.

Erna Solberg peker seg kanskje ikke så negativt ut fordi hun befinner seg i selskap av andre europeiske ledere som har lignende defekter, samt at hun har politiske motstandere på hjemmebane som har enda færre kvaliteter enn hun selv har. Erna Solbergs største politiske kapital er hun ikke er Jonas Gahr Støre, ikke er Knut Arild Hareide etc. Hun er hverken en hyklersk hypermoralist eller et bortskjemt overklassebarn som vil spare noen lusne slanter ved hjelp av svart arbeidskraft.

Middelmådigheter kan uansett klare seg godt politisk så lenge de ikke får store kriser i fanget. Men i vår tid skjer det mange strukturelle endringer i samfunnet som peker i retning av formidable problemer – problemer som rammer vanlige mennesker, men ikke den politiske klassen.

Erna er blant dem som iverksetter disse strukturelle endringene, som skjer takket være en nesten ufattelig dårlig samfunnsstrategisk tenkning som mange andre også er skyldige i, men hun vil ikke være i stand til å hanskes med katastrofene den vil utløse.

I Tyskland sitter Erna Solbergs forbilde Angela Merkel på oppsigelse, og det nye lederskapet i partiet hennes har allerede begynt å ta avstand fra deler av hennes politiske virke. Det ville være på høy tid om noe lignende skjedde i Høyre også. Det finnes fremdeles mye godt vett i partiet, men det holder en så lav profil at det knapt er til å få øye på.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.