Erna Solberg tar gjenvalg som Høyre-leder og vil stille som partiets statsministerkandidat i 2025 ble det varslet for få dager siden. Det er ingen god nyhet for Norge.

For egen del må jeg si at jeg ikke oppfatter dette budskapet fra Erna Solberg og Høyre som noen god nyhet for Norge, og slett ingen gladsak.

Åtte år med Erna Solberg viste oss at «money talks», og at hennes iver etter å sole seg i milde, norske gaver i form av bistand, pengestøtte til FN og det å tekkes EU var ekstrem.

At Høyre selv ikke har mer å by på enn Erna Solberg på topp, sier sitt. Nestlederduoen, Henrik Asheim og Tina Bru, ønsker også en ny periode og legger vi til at den lite sympatiske mangemillionæren Nikolai Astrup trolig også henger med videre, ser vi en kvartett som det stinker av.

Uttalelsene fra Bru og Astrup om viktigheten av å koble Norge mer til ustabil vindkraft her i landet og å øke takten i tilnærmingen til EU er illevarslende, og dekker opp bak Erna Solbergs og Høyres tanker om fullt, norsk medlemskap i EU.

Les mer: Nordmenn har ikke historiske rettigheter til Norge, mener Erna Solberg

Artikkelen fortsetter under bildet

Det kan se ut til at Angela Merkel  har vært mentor for Erna Solbergs Europa- og klimapolitikk. Merkel har ødelagt eget hjemlands  stabile energiforsyning gjennom alt for tett kobling til russisk gass fra Vladimir Putin og utfasing av egne atomkraftverk til fordel for ustabil sol- og vindkraft. Erna Solberg har over lang tid båret fanen for samme vindkraftpolitikk, som gjør at flere land i Europa – herunder Tyskland – strever med å skaffe seg tilstrekkelig stabil energi. Foto: Morris MacMatzen/ Getty Images/ NTB

Kina, EU og Merkel

Etter fredsprisutdelingen til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 startet kineserne en boikott av Norge, som varte i flere år.

Store, norske investorer hadde plassert penger i Kina og lakseindustrien fikk ikke solgt sine varer til kineserne – i det minste ikke rett over grensen til Kina, men via Vietnam har det vist seg i ettertid.

Milliarder stod på spill, og når det gjelder penger har Høyre sterke følelser. I 2017 trommet Erna Solberg sammen et «elitelag» av norske investorer og bedrifter, satte seg på et fly og reiste til Kina for å slikke på skoene til Kinas ledere.

Glemt var den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, og snakk om menneskerettigheter ble lagt til side. Norge hostet opp ytterligere hundrevis av millioner i bistandsmidler til Kina, og Kina-avtalen om samarbeid i idrett lå også på Erna Solbergs bord.

Da det kom kritiske spørsmål rundt Erna Solbergs avtale mellom Norge og Kina som ble undertegnet i 2017, blant annet om at Norge skulle hjelpe kineserne med å bli gode på ski frem til OL i Beijing, hevdet hun at det var idretten som hadde inngått avtalen, og at hun og nasjonen var utenfor det hele.

Dokumenter viste at dette ikke var sant, for avtalen var signert av daværende ambassadør til Kina, Svein O. Sæther, på vegne av kulturdepartementet og den norske staten.

Kina er untouchable for norske regjeringer, og Erna Solberg forsterket dette bildet av at Kina, som slipper ut mer CO2 enn noe annet land, skal man ikke snakke til eller om. Bedre da å opprette helt forstyrrede regler for norske CO2-utslipp i vårt lille land.

Historien rundt Erna Solbergs kabler til Europa, henholdsvis Tyskland og Storbritannia, begge åpnet i Solbergs siste år som statsminister i 2021, merker vi godt på kroppen i disse dager. Import av høye gasskraftpriser og eksport av ren, norsk vannkraft har aldri vært større enn med disse to kablene.

Erna Solberg ser ut til å ha hatt Angela Merkel som mentor for hva som er godt for Europa, og de fete kablene, alt snakket om «grønt skifte» og vindkraftutbygging på land, strand, fjell og hav, har haglet fra Høyre-lederen og hennes mannskap.

Høyre sier det rett ut: Norge skal koble seg på EUs fjerde energipakke jo før jo heller, og partiet har tilkjennegitt at norsk medlemsskap i EU er det eneste riktige.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Daværende statsminister Erna Solberg, Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett og Tina Bru, daværende Olje- og energiminister, var synlig stolte, da åpningen av den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland var et faktum våren 2021. Derfra og ut pøste norsk vannkraft ut, og inn fikk vi høye energipriser importert fra EU. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenns rettigheter i Norge

Mange av oss hevet øyenbrynene, da vi i Document kunne lese om Erna Solberg herostratisk berømte uttalelser, da den årlige, internasjonale sikkerhetskonferansen i München gikk av stabelen 14.–16. februar i 2017.

Det ene var forholdet til Kina, der hun uttalte (trolig helt i tråd med avtalen Norge inngikk med Kina i 2017):

– Det er ikke konstruktivt at Kina omtales som den største trusselen. Vi andre får ta en mellomstilling i forhold til tonen mellom Kina og USA. Det er tross alt en kamp om hegemoniet i verden, men vi må dra dem inn på alle områdene som vi kan, sa Solberg etter å ha hørt på amerikanernes reaksjon overfor Kina.

Erna var kritisk til Donald Trump, og lot det ventilere ut i flere sammenheng, men det amerikanske presset mot Kina var tverrpolitisk under Trump og fortsetter den dag i dag under Joe Biden.

Også EU har sett seg lei på Kinas adferd, noe som ytterligere bekrefter at Erna Solberg var og er feig overfor Kina.

– Fremtiden tilhører ikke globalister, men patrioter, sa USAs president Donald Trump under sin tale til FNs hovedforsamling i september 2019.

I München i februar året etter, men før pandemien slo til for fullt, sa imidlertid Erna (fra ca. 1:06:43 i opptaket nedenfor) at det skjer noen tilbakeslag i globaliseringen nå, men at den snart vil få ny fart på grunn av teknologien og folkevandringene.

Derfor vil det behøves mer global styring, konkluderte den norske statsministeren. Og om man skal tro Erna, tilhører altså fremtiden globalister, og ikke patrioter.

Det som opprørte mange av oss spesielt var Solbergs uttalelser knyttet til nordmenns rettigheter i eget land.

48 minutter ut i vedlagte lenke (nedenfor) kan vi høre Solberg si i forbindelse diskusjonen rundt forskjellene mellom USA/ Canada og Europa som innvandringsland, at folk har bodd i de europeiske landene i tusenvis av år, men at hvis vi tror på de vestlige ideene, bør man også tro at alle er like.

– Det betyr at man ikke har noen spesielle rettigheter fordi man har familierøtter på stedet, konkluderte Solberg.

Norges statsminister tilkjennega der og da at nordmenn ikke har noen større rett til Norge enn hvem som helst andre.

Også denne gang fant hun, i likhet med uttalelsen om at «idretten skrev under avtalen med Kina» i 2017, grunn til å imøtegå fakta og denne gang det Document brakte om hennes München-uttalelser, men uten å klare å endre inntrykket av hva som faktisk var sagt.

Artikkel fortsetter under YouTube-video.




Ønsker mer makt i kommune-Norge

– Jeg kan forsikre at jeg er motivert til å fortsette, også over neste stortingsvalg. Det er gitt alle forutsetninger slik de ser ut i dag. Men er det jo slik at ingen kan si at de ikke blir syke eller andre ting, sier Solberg til Aftenposten.

Høyre holder landsmøte 24.–26. mars hvor lederen skal velges. Fristen for å si ifra til valgkomiteen i partiet om man ønsket å stille, gikk ut tirsdag.

Solberg har ledet Høyre siden 2004. Allerede i 2018 ble hun den lengstsittende Høyre-lederen gjennom tidene. Hun har også vært innvalgt på Stortinget siden 1989 og ble under forrige valg den første politikeren på over 100 år som er blitt valgt inn ni ganger på Stortinget. Nå kan det bli en 10. periode.

Du som har lyst til å si noen ord til Erna Solberg face to face, får sikkert anledning til dette i år. Det er kommune- og fylkestingsvalg i september i år, og «superstjernene fra Stortinget» fra alle partier, herunder Høyre, vil ankomme din kommune/region for å fortelle deg hvorfor du skal velge nettopp deres parti.

Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg satte Høyre som mål å vinne alle de store byene. Halvparten av befolkningen skulle bo i en høyrestyrt kommune. Resultatet ble skuffende.

Denne gangen har Høyre justert målet. Nå gjelder det å doble antall ordførere fra dagens beskjedne 32, og Solberg mener det ser lyst ut både i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Bodø.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høyre-leder Erna Solberg og statsminister Jonas Gahr Støre ser begge ut til å være mest opptatt av at Norge skal redde verden, og kvier seg i liten grad for å kutte i innenlandske tilbud og inngå avtaler utenfor landet, som er til skade for norsk næringsliv og våre private husholdninger, mener artikkelforfatteren. Foto: Carina Johansen / NTB

Bryr seg lite om den norske befolkningen

Listen over innstramminger i ulike velferdsordninger er lang etter åtte år med Høyre i regjering, skriver Fagbladet og ramser opp voldsomme kutt foretatt mot de svakeste i samfunnet under Solberg-epoken.

Man kan lure på hvorfor ikke «de kommunale og fylkeskommunale disiplene» knyttet til Høyre skrek høyere opp om idiotien ved å sammenslå fylker og kommuner, eller rundt de mange kuttene som rammet den enkelte innbygger i kommunen og kommunene selv med Erna Solberg ved rattet.

Og de mange kuttene her hjemme kom samtidig med at Norge i Erna-epoken for første gang bikket over 40 milliarder i bistand til utlandet.

Man kan spørre seg hvorfor slike som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre ikke bryr seg mer om eget lands befolkning enn at de kutter her hjemme og ber oss stramme inn beltet, at Norge skal underlegges EUs regler mer og mer koste hva det koste vil, og at vi på liv og død – med en befolkning på rundt 5 millioner mennesker – skal redde halve verden?

Så er det opp til oss da, Ola og Kari Nordmann, å vurdere om det er Erna, Jonas, Trygve & co, som stikker av med flest ordførere i Norge til høsten, og om kommunestyresaler og fylkesting atter en gang skal fylles opp med disse folkene, som med sine medspillere på Stortinget kanskje ikke er det riktige valget for oss her i Norge verken lokalt, regionalt eller på riksplan.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!


Kjøp bøker fra Document Forlag!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.