Høyre-leder Erna Solberg under Høyres landsmøte på Gardermoen 24. mars 2023. Foto: Heiko Junge / NTB.

Da NATO i fjor oppdaterte sitt strategiske konsept, definerte alliansen Kina som en sikkerhets­utfordring, og omtrent samtidig kom G7-landene med en kritisk uttalelse om kinesisk aggresjon. I mellomtiden har Russland med Ukraina-krigen og vestlig boikott endt opp som en slags junior­partner og leverandør av billige natur­ressurser for Kina.

Når man samtidig har klart for seg at Kina i flere tiår har drevet hybrid krigføring mot Vesten, og vestlige land i det minste forsøker å gjøre seg mindre avhengige av kinesiske leveranser av strategisk viktige varer, er det opplagt for alle som vil Vesten vel, at dette ikke er tiden for å løpe Kinas ærend.

Ikke desto mindre er det nettopp dét Høyre-leder Erna Solberg gjør – og har gjort i lang tid.

Ernas arbeid i Kinas tjeneste skjøt fart for alvor med under­kastelses­avtalen hennes regjering inngikk med Beijing-regimet i 2016 for å komme inn i den kommersielle varmen igjen, etter at Norge var havnet i Kinas diplomatiske fryseboks med utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

Blant tingene avtalen forpliktet Norge til, var å ikke motarbeide kinesiske kjerne­interesser – hvilket er litt kjedelig med tanke på at Kinas fremste interesse er å bli verdens ledende supermakt på bekostning av USA, en ambisjon Kina etterstreber ved å krige mot Vesten med alle andre midler enn de rent militære – i tråd med det kjente strategi­dokumentet kalt «Unrestricted warfare».

Forskjellige former for krigføring oppsummert i «Unrestricted Warfare».

Solberg fortsatte arbeidet for Kinas fremme da hun ved sikkerhets­konferansen i München i 2020 stilte seg kritisk til at Kina ble omtalt som en trussel, og anbefalte at «vi andre får ta en mellomstilling i forhold til tonen mellom Kina og USA», samt at «vi må dra dem inn på alle områdene som vi kan».

Tidligere denne uken tok Høyre-lederen til orde for en frihandels­avtale med Kina og omtalte denne ideen som noe «fint» så lenge man «får gjennomslag på menneske­rettigheter» – en forhåpning som i beste fall må kalles kolossalt naiv, i verste fall en svart løgn, gitt at det kinesiske kommunist­partiets makt over Midtens korrupte rike bygger på massive menneske­retts­brudd.

Det må vel ha skjedd som følge av et Herrens mirakel at det er kommet intelligent liv til Høyre som både ser at dette er galt og tar til motmæle mot parti­lederens krypende holdning til Beijing.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby har nemlig foreslått å skrote under­kastelses­avtalen og ikke inngå noen frihandels­avtale. Men den tidligere stats­ministeren fremhever at Norge aldri ville ha fått plass i FNs sikkerhetsråd uten det hun kaller «normaliserings­avtalen» mellom Kina og Norge – som om det var viktigere at Norge fikk en plass i Sikkerhets­rådet enn ikke å være et kinesisk lydrike.

Under Høyres landsmøte på Gardermoen har partilederen fremdeles i praksis opptrådt som en slags kinesisk påvirknings­agent. Solberg skjøt nemlig ned Svennebys forslag til ny Kina-politikk lørdag.

NTB skriver:

– Det å ensidig bestemme at vi ikke vil ha noe fra verdens nest største økonomi, skaper utfordringer for oss selv. Det gjør det vanskeligere å nå målene vi har og vil svekke Norge i utenriks­politikken, sa Solberg fra talerstolen.

Hun talte imot et forslag fra blant andre Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som ikke ønsker en frihandels­avtale med Kina.

– Det er ingenting som heter frihandel med Kina. De stjeler amerikansk teknologi, de innfører sanksjoner mot Australia og forholder seg ikke til inter­nasjonale lover, sa Svenneby fra talerstolen.

Solberg og flere andre Høyre-topper mente dette gikk for langt i å stanse handelen med Kina.

Det endte med at landsmøtet stemte imot forslag fra blant andre Svenneby.

Erna Solbergs kontroll over sitt parti ser ikke ut til å stå særlig mye tilbake for Xi Jinpings kontroll over det kinesiske kommunist­partiet. Hvordan Høyre kan fly så høyt på menings­målingene, fremstår som et stort mysterium.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.