Kommentar

Selv om Sylvi Listhaugs avgang som justisminister for et snaut år siden var et resultat av en hysterisk hekseprosess som ble fyrt opp i en bunnløs falskhet, kan den avgåtte statsråden vanskelig unngå å føle en viss lettelse i dag.

Arbeiderpartiet er mer opptatt av rettssikkerheten til terrorister enn av rikets sikkerhet, lød den treffsikre kritikken som skulle komme til å koste Listhaug ministerjobben.

Nå kunne hun med like stor rett kritisere Erna Solberg for det samme, sjefen for regjeringen som også utgår fra hennes eget parti. «IS-krigerne» med norsk statsborgerskap kan få komme tilbake, sier Erna. Hva i all verden skulle Sylvi ha sagt fra en statsrådsstol nå?

Erna Solberg deltar ved den årlige sikkerhetskonferansen i München 15. februar 2019. Foto: Andreas Gebert / Reuters / Scanpix.

Det hersker nemlig ingen tvil om at de angjeldende IS-terroristene, som feilaktig og upassende omtales som «krigere», vil nyte godt av norsk rettssikkerhet dersom de får vende tilbake til Norge. De angjeldende personene vil bli «straffeforfulgt og fulgt opp av politiet», sier statsministeren, som mener at norske statsborgere har «rett» til å komme «hjem».

En stat bygger ganske riktig på en rettsorden, men fundamentet for enhver rettsorden er en befolkning med samfunnsmoral. Hvilke moralske rettigheter har norske statsborgere som har sluttet seg til den islamske staten?

Med sine skrekkelige video­produksjoner har IS vist verden en ultravold man må være uvanlig avstumpet for ikke å møte med avsky. Terrorstaten har brent mennesker levende i bur, skåret av hodet på mennesker, knust hodene på mennesker med dampveivals, druknet mennesker og drept mennesker med sprengstoff festet til halsen deres – alt sammen behørig dokumentert for propaganda- og vervingsformål.

For personer som har sluttet seg til en bevegelse som har begått slike uhyrligheter, kan ikke Norge være et «hjem», og de har ingen annen «rett» enn slagmarkens, og knapt nok det. De kan legitimt drepes, og det er all grunn til å ønske de USA-støttede styrkene som i øyeblikket bekjemper IS, lykke til med den oppgaven.

Det er ingen tvil om at IS-terroristene som vil få lov til å leve i Norge, kommer til å utgjøre en fare for rikets sikkerhet. For selv om disse skulle bli dømt for ett eller annet, hvilket kan bli komplisert nok med de beviskravene retts­forfølgelse stiller, vil de heller før enn senere komme på frifot, og belaste sikkerhets­myndighetene ytterligere.

Den franske journalisten og forfatteren David Thomsons undersøkelser viser at jihadister sjelden skifter mening, selv om de er i stand til å late godt nok som om de gjør det til at apparatet som får ansvar for dem, kan fylle ut skjemaer som konkluderer med at de ikke er farlige lenger.

Det norske samfunnet må altså stille opp med ekstra ressurser til politi og rettsvesen for å ivareta det man selv velger å gjøre til en indre fiende, istedenfor å eliminere den som en ytre fiende – det hele finansiert av en befolkning som forventes å akseptere såvel utgiften som den ekstra sikkerhets­risikoen.

Erna Solberg har ved flere anledninger vist at hun er islamistenes statsminister, blant annet ved å kaste glans over islamisters kjønnsdelte arrangementer, hvor alle tilstede­værende kvinner har vært slørtildekket.

Nå tar hun et skritt videre, og gjør seg også til terroristenes statsminister. Med det viser hun sviktende samfunnsmoral og sviktende forståelse for en stats forpliktelser. Hun bryter på statens vegne samfunns­kontrakten med lovlydige nordmenn, og kan bare prise seg lykkelig – om enn lykken hverken er erkjent eller fortjent – over at disse ikke er like uansvarlige og illojale som hun selv er.

I så måte legger hun seg tett opp til politikken i Sverige, som har tatt tilbake over 150 IS-terrorister – møtt med et rehabiliterings­maskineri som ikke har kompetanse til å håndtere dem, men som likevel stiller opp med varer, tjenester og omsorg. Hjemvendte terrorister har det visstnok ikke så bra, stakkars. Vi må angivelig «ta ansvar» for egne borgere. Hva med ansvaret for vanlige, ustraffede nordmenn som ikke har vært med i terrorbevegelser?

Kanskje Erna Solberg heller burde ha lånt øre til folk i det britiske regjeringsapparatet, som Rory Stewart, Michael Fallon og Gavin Williams, som har gitt uttrykk for at det beste er om IS-terroristene blir drept i Midtøsten, slik at de ikke kommer tilbake.

Saken er at islam­terroristene har erklært vår sivilisasjon krig, og krig føres ikke med kriminalitetsbekjempelsens midler, men med krigens.

En rekke IS-terrorister er blitt eliminert av amerikanske droner i Syria og Irak. Det ville ha tjent Norge til ære om vi hadde sendt Telemarks­bataljonen ned for å hjelpe til med å ta ut IS-terrorister som unnslipper dronenes justis.

I stedet skal noen av oss, ganske sikkert intetanende, få dem som nye naboer. Vi lever ganske enkelt i et galehus, hvor styresmaktenes arbeid er en sikkerhets­risiko.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.