sylvi.listhaug.office

Når man leser Sylvi Listhaugs Facebook-kommentar til VGs oppslag om at hun vurderer å gi seg, blir man slått av at hun toner det ned: – Jeg har ikke tenkt å gi meg med det første!

Det kan være for ikke å så tvil om sin stilling. En statsråd må være helhjertet.

Men det kan også være fordi Listhaug synes VG har dratt saken etter hårene.

Kan det være VG som ønsker å sette i gang en snøballeffekt: Så en tvil om hun kommer til å bli sittende, og derved sette noe i gang?

VGs oppførsel overfor Listhaug har vært slik at en slik mistanke ikke er søkt.

Hvis Listhaug velger å gå er det mediene som har ansvaret. Hetsen på Facebook er reell nok, og den tar på. Men det er medienes vedvarende, systematiske kampanje mot henne som er den store belastningen. De har fremstilt henne som ondsinnet fra første stund. De har fremstilt henne som en som appellerer til det verste i nordmenn. En som ikke er egnet til å være integrerings og innvandringsminister, ganske enkelt fordi hun ikke liker innvandrere. Dermed kan hun heller ikke bygge bro mellom gamle og nye landsmenn.

Slik har de fremstilt henne. Systematisk.

Norske redaktører har ikke brydd seg om belastningen. Her er det overordnede politiske mål som gjelder: Hun må vekk.

De påtar seg et stort ansvar. Kampanjen mot Listhaug har bidratt til å polarisere det politiske klimaet.

Hvordan?

Fordi folk ser at hvis en politiker står frem som virkelig målbærer hva grasrota mener, så skal hun tas så det synger. «Hvem tror hun at hun er?» Mediene skal vise hvem som har makten.

ANNONSE

Slik utfordrer og trosser mediene i virkeligheten folkets rett til selv å mene og bestemme. De holdes kun oppe av statlige subsidier, dvs skattebetalernes penger.

Carl I Hagen må se sine drømmer knust hvis Listhaug ikke orker belastningen. Listhaug er en politiker etter hans smak: Hun viker ikke en tomme overfor pågående journalister.

Hvem skal sanke stemmer for FrP hvis Listhaug trekker seg?

Det burde Siv Jensen og ledelsen ha tenkt på før.  Jensen har heller ikke gått ut og støttet Listhaug og forsvart henne mot de partiene som er regjeringens samarbeidspartnere.

Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide har vært usedvanlige stygge mot henne. De har gitt seg selv poeng på hennes bekostning. Akkurat denne prektigheten og moraliseringen er noe mange synes er motbydelig. Alle ser at Listhaug har hatt det tøft, likevel har de hamret og hamret. De har stilt opp for enhver journalist som ønsket å flå Listhaug.

Hvis Listhaug skulle trekke seg er det akkurat denne kombinasjonen som gjorde at det ble for mye. Følelsen av å stå alene.

Siv Jensen er fraværende. Heller ikke Erna Solberg har forsvart henne på en måte som viser at hun har 100 % støtte. Historien om lunchbråket viser at det både er kilder i regjeringens innerste sirkler som ønsker å skade Listhaug. De vet at VG sikler etter en story som kan så splid innad.

Også VG kler seg i moralske gevanter. De gjør bare «jobben» pressen skal gjøre. Eller? Observante lesere ser noe helt annet. De ser en presse som ikke skyr noen midler for å felle en populær statsråd.

Norsk presse har så liten plass til dissens og selvkritikk at den lider av en form for autisme.

La oss derfor påpeke noe reelt, men tabu: Hetsen mot Listhaug, en statsråd i den norske regjering, har en perfid tone som øker trusselen mot Listhaugs sikkerhet.

Sikkerhet er i våre dager et komplekst fenomen. Selv norsk presse er klar over at vi lever i terrorens tidsalder, og at muslimer har vanskeligheter med å integrere seg. Hvis de fremstiller hennes som muslimers fiende, hva tror de konsekvensen kan bli?

Som eksemplet Jo Cox viste: Det er mange gale mennesker der ute. «Noen» kan få det for seg at de gjør en god handling mot å fjerne én, hvis mange kan «reddes». Slik argumenterte mannen som skjøt Pim Fortuyn.

Men i pressens optikk er det politikere som Listhaug og nettsteder som document som er farlige.

Listhaug er ett menneske, hun er en kvinne, en mor og hun har et ansvarsfullt embete. Er det mulig å tenke seg at norske medier ville behandlet en norsk muslimsk statsråd på denne måten? Nei, det er ikke det. Det ville blitt ramaskrik hvis noen i det hele tatt forsøkte. Det er ikke tilfeldig at Hadia Tajik bygges opp som hennes motpol. Hun nyter den immunitet som blir Listhaugs skade.

Norske medier har laget en versjon der de forsvarer norske muslimer og deres plass, også ved Kongens bord, ved å ta Listhaug ned noen hakk. De forsøker å oppdra henne.

I virkeligheten fører de krig mot henne og de velgerne hun representerer.

Det er mange, flere enn pressen bryr seg om å vite. Det gjør dem nervøse. Tenk om Listhaug vinner!

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629