Sakset/Fra hofta

En maskert mann som taler med nordamerikansk tonefall, figurerer på en video fra den islamske staten (IS) i oktober 2014. Foto: FBI / Reuters / Scanpix.

Den islamske statens tap av tidligere erobret territorium i Syria og Irak reiser spørsmålet om hva slags sikkerhetstrussel som kan forventes av dens terrorister i tiden fremover.

Er IS egentlig beseiret? spør Milena Gabanelli og Marta Serafini i Corriere della Sera, hvor de undersøker hvor det er blitt av de mange fremmedkrigerne som sluttet seg til IS i Syria og Irak. At flere av disse fremdeles vil ha muligheten til å ramme vestlige mål, er åpenbart.

Ifølge analytikere og etterretningskilder representerer denne terroristgruppen fortsatt en trussel for den globale sikkerheten. Av de 40.000 fremmedkrigerne som kom fra 110 land, har endel vendt tilbake.

Disse landene ligger i alle verdensdeler, og mange har naturlig nok reist fra islambeltet, det være seg Nord- og Øst-Afrika, Midtøsten eller Sentral-Asia, herunder også russiske republikker og tidligere sovjetstater – ifølge Putin opp mot 9000 fra disse sistnevnte.

Men mange kom også fra Europa:

I juli 2017 estimerte Radicalization Awareness Network (RAN) at ca. 30 prosent av de 5000 militante som dro fra EU-landene til Syria og Irak, hadde returnert. I noen land, som Danmark, Sverige og Storbritannia utgjør andelen returnees (som returnerte jihadister blir kalt) nærmere 50 prosent av dem som dro.

Terrorangrepet mot julemarkedet i Strasbourg viser at IS også nå er i stand til å ramme Europa, sier den tidligere FBI-agenten Ali Soufan til den italienske storavisen. Og jo flere som får komme tilbake, desto større blir risikoen for flere attentater.

Mange er også blitt drept i kampen for IS i Syria og Irak, andre er tatt til fange, og atter andre er blitt dømt til døden og henrettet eller dømt til livsvarig fengsel i Irak, etter å ha blitt pågrepet av irakiske sikkerhetsmyndigheter.

I fjor ble det holdt noen hundre prosesser i Bagdad, ofte bare av få minutters varighet, med 300 dødsdommer og 185 livstidsdommer, også i fravær av sikre beviser.

Myndighetene i Irak har altså anvendt krigens lover overfor en fiende, og ikke fredens lover overfor en kriminell. Og hvordan skulle man kunne innhente beviser for ting som har skjedd i et krigsområde hvor spor er borte og vitner er døde eller forsvunnet?

Statsminister Erna Solbergs uttalelser til VG om IS-terrorister med norsk statsborgerskap må tolkes som om hun ikke ønsker at disse skal bli gjenstand for lokal justis. Hun fremhever i stedet at de har «rett» til å komme «hjem», hvor de vil bli «fulgt opp».

Dette provoserer uunngåelig rettferdighetssansen.

Utenlandske borgere som i visse land pågripes for alvorlig kriminalitet, kan ikke forvente å unnslippe det aktuelle landets justis. Vestlige borgere som smugler narkotika til land som Singapore eller Malaysia, risikerer å bli henrettet uten at hjemlandet kan gjøre stort med det.

Skal en IS-terrorist ha noen rett til særbehandling? Skal de møte en mildere hånd hos det norske statsapparatet etter endt soning enn det en ustraffet bedriftseier gjør hvis han skylder litt restskatt?

Nå sitter kurderne på hundrevis av tilfangetatte IS-jihadister de vil bruke som valuta, skriver Corriere della Sera. De vil presse europeiske regjeringer til å overta dem. For britenes vedkommende omfatter det personer som har skåret hodet av britiske hjelpearbeidere. Men de europeiske regjeringene har hittil ikke vist tegn til å ville ha dem utlevert, til tross for at USAs forsvarsminister allerede i januar i fjor bad om det.

Risikoen er dermed at kurderne setter IS-terroristene på frifot. Da er veien kort til Europa. Kanskje det er bedre med en kontrollert overtagelse enn at man risikerer å miste terroristene av syne? vil noen i statsapparatene tenke.

For amerikanerne er dette enklere. De har Guantanamo, som Trump har lovet å holde åpent.

Så hva skal europeiske regjeringer gjøre? Leie et hjørne av Guantanamo? Lage sine egne Guantanamo? Bruke sin etterretning og militære ressurser til å eliminere terroristene som kurderne kanskje setter på frifot? Oppfordre kurderne til å overlate de angjeldende personene til irakisk justis? Betale kurderne for å oppbevare dem?

For Norges vedkommende synes svaret nokså klart. Personene det gjelder, kommer til å bosettes i norske kommuner etter endt soning, hvor de vil få trygd, bolig og rehabilitering. Er vi riktig heldige, vil PST kunne bruke en halvtime i uken på hver av dem.

Ingen av alternativene er særlig hyggelige, og for en politiker som Erna Solberg skal politikk helst være litt hyggelig. Det beste var jo om journalister ikke stilte spørsmål om så utrivelige saker, så kunne de bli ordnet på en eller annen måte i stillhet. Krig skal helst føres fra luften, om overhodet, og folk skal tenke på andre ting.

Men regjeringen slipper altså ikke unna å bestemme seg for noe i offentlighet, og dette noe kan uansett kritiseres, hva enten det er å overlate terroristene til en irakisk standrett, eller å gjøre dem til din nye nabo.

Moralen ser uansett ut til å være at livet til en terrorist som har erklært sivilisasjonen krig, er mer verdt enn sikkerheten din. Du ble salderingspost nok en gang. Du er kanskje uansett ikke lenger vant til en stat som ivaretar dine interesser.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.