Kommentar

Erna Solberg har fått en selvsikkerhet hun ikke har hatt før. Hun vet hun har gjort en god jobb som statsminister når pilene peker oppover. Venstresiden har ett kort: å gjøre valget til et spørsmål om Sylvi Listhaug.

Arbeiderpartiets saker har ikke fenget. Nå håper de å kunne mobilisere til en indignasjonsbølge mot Listhaug. Det var det eneste punkt i debatten fra Tromsø hvor Jonas Gahr Støre virkelig hisset seg opp. Han blir backet av en samlet presse: Listhaug skandaliserer Norge. Det hun gjør, er uhørt.

Nei, det er ikke det, sa Solberg.

Dette var kveldens høydepunkt. Erna satte Jonas på plass. – Du har mange ganger holdt meg ansvarlig for politikken i land som USA og Storbritannia. Dere er eksperter på det. Det var Arbeiderpartiet som begynte. Jeg har ikke tenkt å arrestere Sylvi Listhaug for noe dere har drevet med i lang tid, sa Solberg med karakteristisk bergensdialekt.

Det var et vel forberedt svar.

Statsministeren hadde fulgt dramatikken gjennom dagen. Hun visste at svenskene forsøkte å kapitalisere på Rinkeby.

– Det fremmedfiendtlige partiet FrP, sa nyhetsanker i SVTs Aktuelt.

– Dere har sluppet dem til i regjering og har forandret det politiske klimaet.

– Dere har gjort Norge til et kaldere samfunn, gjentok Støre.

Det lyder ærlig talt som slik man snakket på 80-tallet, om ikke enda lenger tilbake. «Kaldere samfunn» er begrep fra fortiden, for flere tiår siden. Er det slik man snakker på Slemdal? Har man ikke fått med seg at Norge har forandret seg? Norge er blitt et ganske hardt samfunn. «Kaldt samfunn» er terapeut-språk. Feminint. Det gjør ikke inntrykk.

Solberg virker mer forankret i Norge slik som det er enn hva Støre gjør. Han vet hvordan det burde være. Men det kan hende at folk ikke er så interessert i det.

Selvtilliten lyser av Erna. Hun må ha bestemt seg for å gi Sylvi Listhaug lang line. FrP har oppført seg pent i regjering, men Sylvi gjør noe nytt: Hun kobler seg inn på den politiske strømningen som brakte Trump til Det hvite hus.

Sylvi er Norges svar på Trump. Det er derfor de hater henne. Hun drar til Rinkeby og vinner på det. Fordi noe har skjedd som gjør at hun har vinden i ryggen. Støre er født med sølvskje i munnen. Han merker ikke omslaget. Han snakker på ramme alvor om at Sylvi sårer innvandrere med sine ord, får dem til å bøye hodet. Hvilket århundre lever han i? Før den franske revolusjon? Hvem er det som bøyer hodet? Det er norske ungdommer som får juling av somaliske gjenger når de går på strandfest på Sognsvann en augustkveld. Dette er ikke langt unna der Støre bor. Han og kona Marit Slagsvold sitter på brygge på Båntjern og drikker kaffe og spiser kjeks på en liten duk. Men de får ikke med seg hva som skjer noen hundre meter unna. Eller de vil ikke vite det. Lever de i sin egen verden?

– Innvandrerne mobbes i skolegården og på jobben på grunn av den retorikken du har sluppet løs, sa Støre bebreidende. Men det er omvendt. Det er de norske som mobbes. De er kommet i mindretall på skole etter skole.

Derfor har vinden snudd. Den har også snudd fordi folk legger sammen to og to. Det ene terrorangrepet avløser det andre. Jeg har i kveld sittet og sett en billedkavalkade over alle betongsperringer som er kommet opp over hele Europa etter den siste terroren. Det er massivt. Selv i land hvor man har politikere som Støre, som sier noe helt annet – at vi alle skal stå sammen og utgjør et fellesskap – selv der sperrer man av gågater og offentlige plasser. Man gjør én ting og sier noe annet.

Men det man gjør, veier tyngre.

Erna er heller ikke veldig god på disse tingene. Men hun begynner ikke å prate så mye tull som Støre: Hun sier ikke at det er Sylvi som er problemet og at innvandrerne bøyer nakken.

Støre er representant for en type intellektuelle vestkantmennesker som utgjør et smaks-aristokrati. Det er fryktelig mange av dem i Danmark og Sverige, ikke så mange i Norge. Til tross for all rikdommen. Disse menneskene har ingen ideer. De har bare meninger, og meninger alene holder ikke.

NRK kan dra så mange kommentatorer de vil inn i studio: Det er Erna som vinner, ganske enkelt fordi hun kan en del om styring. Jonas taper fordi han ikke tør stå for noe. Han driver med løfter som ingen bryr seg om, selv ikke de som liker den type løfter.

Innerst inne vet folk: Det er ikke penger som løser våre problemer. Det er noe annet. Du kan hive så mye penger du vil etter problemene. Det tar aldri slutt.

Erna satser heller på modernisering, og hun kan sitt fag.

Støre kunne drevet et fagfelt, men ikke vært statsminister. Det er ikke uten grunn at han tapte da han skulle bli leder for alle: Han kan det ikke.

Intervjuet med ektemakene sa mye: Sindre Finnes og hjemmet i Bergen kjente de fleste seg igjen i. Dette var et normalt middelklassehjem. Man slipper ikke hjem til Jonas. Jarle Roheim Håkonsen møtte Marit Slagsvold på stien til Båntjern. Her var det en viss avstand. Vi fikk høre om Jonas som syltet og vasket, men vi slapp ikke inn på dem på samme måte som hos Finnes.

Statsministeren 12. september heter etter all sannsynlighet Erna Solberg.