Sakset/Fra hofta

Det er i utgangspunktet bra at Høyre vil forberede Norge på en høyteknologisk fremtid, men hvorfor er det ingen sikringsmekanismer som stanser et så tåpelig forslag som «et kontantfritt samfunn»?

I forbindelse med at det største regjeringspartiet har utarbeidet et fremtidsrettet politisk dokument, sier statsminister og Høyre-leder Erna Solberg til VG at Høyre vil

fjerne den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter innen 2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030.

Statsministeren har rett i at digitaliseringen vil skape store forandringer, og at det er nødvendig å se mulighetene og farene de representerer, men hun har et bemerkelsesverdig nonsjalant forhold til problemene hennes egne forslag vil skape:

– Og så er det mange eldre som ikke henger med, og som vil ha ting på papir?

– De fleste 85-åringer er fullt ut i stand til å bruke data, men mange får problemer når synet svikter. Her må tjenestene spesialtilpasses. Men fordi noen få ikke henger med, skal man likevel jobbe videre på den gamle måten? Nei, det går ikke, sier Solberg.

Det mest betenkelig er likevel alle tingene Solberg ikke tenker over. Landets øverste politiske leder burde for eksempel være opptatt av ting som samfunnssikkerhet, konstitusjonelle sider og maktforholdene i samfunnet. Det ville heller ikke skade om man tok i betraktning hvilke erfaringer man har gjort seg i andre land.

La oss ta det siste først, også for å forholde oss til det eneste Erna forstår virkelig godt: det politiske spillet. I et tidligere omtalt intervju som Die Welt gjorde med CSU-politikeren Peter Ramsauer i fjor, uttalte den tidligere samferdselsministeren at et valg på den tiden ville ha blitt en kalddusj for Unionen, altså hans eget parti og Merkels CDU – ikke bare på grunn av flyktningepolitikken,

men også den idiotiske diskusjonen om innskrenkninger i bruk av kontanter vil trekke CSU med seg. Vi er delaktige og medskyldige, sammen med Merkel og hennes støttespillere.

Noen måneder senere var musikken en helt annen. Under CDUs landsmøte i Essen i desember, fattet partiet nemlig følgende vedtak, stikk i strid med ønskene fra Den europeiske sentralbanken og finansminister Wolfgang Schäuble:

CDU anser hver enkelt borgers adgang til etter eget ønske å betale med kontanter som et uunnværlig kjennetegn ved et fritt, borgerlig samfunn.

Har ikke Høyre observatører under slike møter, eller er det bare Merkels dumheter de vil kopiere? Er det kanskje ikke lenger noen som kan tysk i partiet? Eller venter de fortsatt på at brevduen skal komme til Norge med budskapet? Om de fortsatt kan engelsk, hva med å lytte til Harvard-økonomen Kenneth Rogoff? Han sier følgende:

I am not advocating a cashless society, which will be neither feasible nor desirable anytime soon.

Om det var hensynet til velgerne eller prinsippene som var utslagsgivende, skal være usagt – CDUs begrunnelse er uansett korrekt: I et fritt samfunn er det i utgangspunktet den enkelte som forvalter sine egne midler. Da man begynte å sette penger i banker, var det kun for at pengene skulle være trygge. Og det var fremfor alt ingen tvil om at bankene kun hadde pengene til låns. De kunne når som helst bli forlangt tilbake i form av kontanter. Om dette opphører, vil vi hverken i teori eller praksis lenger kunne råde over våre egne penger.

Dette berører så fundamentale forhold om eiendomsrett at forslaget i seg selv er konstitusjonelt tvilsomt. Man kan ikke tvinge en borger til å forholde seg til visse private bedrifter, det ville være ensbetydende med å gjøre dem om til offentlige institusjoner ved en tilsnikelse. Ei heller kan man forlange at enhver besitter bestemte instrumenter, som datamaskiner.

Det er fullstendig uhørt at slike helt fundamentale maktforhold skal forrykkes med et pennestrøk fordi noen ubetenksomme Petter Smart-typer har latt seg forføre av illusjoner om opphør av terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Terrorfare er nemlig ikke noe man bekjemper ved å utrydde kontanter; den bekjempes ved ikke å slippe terroraspiranter inn på seg, og fengsle eller utvise dem som kontantenes fiender har plassert i vår midte. Arbeidslivskriminalitet er også noe som skyldes vidåpne grenser og slappe kontroller. I sin teknologieufori virker det som om statsministeren har glemt at det finnes noe som heter «human intelligence». Kanskje er det derfor hun brenner for nettbasert kunnskapsformidling, tilsynelatende uvitende om at det er fysiske møter som virkelig setter i gang noe hos mennesker.

Økonomisk kriminalitet på virkelig stor skala er forresten heller ikke kontantbasert. Den består snarere i at store selskaper setter opp tallrike strukturer i kompliserte nettverk, elektronisk baserte sådanne, i inn- og utland, og trikser med fakturaer, regnskaper etc. – ikke minst for å omgå nasjonale skatteregler, altså stjele fra vanlige borgere.

Opphøret av kontanter ville da også sette finansbransjen i stand til å stjele fra sine egne kunder, eller rettere sagt gisler. Om man innfører negative renter og kjempegebyrer, finnes det ikke lenger noen kontanter å redde fra sjakalvirksomheten. Ved å bruke den økonomiske kriminaliteten som skremmemiddel, legges det altså til rette for den største økonomiske kriminaliteten i verdenshistorien.

Så kunne man kanskje innvende at staten kunne stå som garantist mot finansbransjens misbruk. Men hva skjer hvis politikere blir valgt takket være finansbransjens egen sponsing av dem, noe fremtredende økonomer har pekt på som et demokratisk problem i USA?

Konservative partier som Høyre burde virkelig tenke over hva som kan gå galt, som for eksempel at all handel opphører i mangel av alternativer idet strømmen går, hva enten det skjer ved et uhell eller som følge av fiendtlige aktiviteter. I stedet virker det som om de hverken er belest nok eller har fantasi nok til å tenke seg hva slags problemer de kan sette i stand.

Kanskje de burde begynne å nominere litt andre mennesker til maktposisjoner enn middelhavsfarere, halvstuderte røvere eller folk som ikke kjenner noen annen virkelighet enn den norske trygghetsboblen de ikke engang ser briste? Personene sentralt i Høyre som besitter en viss dannelse, får med letthet plass i en drosje. Er to-tre drosjer for mye forlangt? Så ville vi kanskje unngå at et parti som hyller friheten, går til krig mot de siste frihetene vi har.

Mest lest

NRK bagatelliserer terror

Sannhetskampen

Halalpølser til alle