Kommentar

Hollywood har produsert katastrofefilmer i årtier, men det holdt liksom ikke med fantasi, det måtte bli virkelighet. Da blir det noe helt annerledes.

De siste 30 årene har vi hatt «ti år igjen til klimakollaps», gang på gang. Og hver gang det viser seg feil, reagerer ikke klimaindustrien med skam, rødming og unnskyldninger. Ikke disse fanatikerne, nei: De reagerer med stadig flere ville dommedagsvarsler. Nå sist er det BBC News, som melder at vi slett ikke har 12 år på å redde planeten, vi har bare 18 måneder. Alt for å få deg til å løpe rundt i panikk, rive deg i håret og rope «Ohmygodweallgonnadie!!!». For panikk har blitt en dyd. Panikk skal redde kloden, så selv statsministeren har kortsluttet fullstendig og synes uro, klima-angst og søvnløshet hos barn er en god ting å spre i samfunnet hun styrer. Jeg mangler ikke ord. De bare egner seg ikke på trykk.

Bekymrede psykologer og gammelmedia melder om stadig flere tilfeller av at unge mennesker lider av «klima-angst» – og det er jo ikke så rart når de er omgitt av foreldre, lærere, politikere og massemedia som insisterer på at «kloden koker», og klima-dommedag truer. Hva skal barn med sånne voksne? For det er rart med det: Hvis du vokser opp i en dødskult, komplett med «tegn» om forestående dommedag overalt, barneprofeter, presteskap og sektmedlemmer som mobber deg hvis du opponerer og ikke «tenker rett», ja, så gjør det noe med barns psyke. Lo & behold. Bare se hva barna i barnehagene til Hamas ender opp som.

Panikk har blitt noe bra. Men klima-dommedagen kommer ikke 

Psykologer, politikere og riksmedia er imidlertid ikke opptatt av å berolige barn og ungdom, eller gi dem en dose sunn optimisme for fremtiden. Føkk dét, liksom: Barna skal SKREMMES! Selv helt normalt sommervær blir nå fremstilt illrødt på alle værkart, som om Europa har blitt en vulkan! Barn og ungdom påføres helt unødvendige klima-traumer, så de kan brukes som fotsoldater og brekkstang for å innføre enda mer klimahysteri i samfunnet. Det er like sinnssykt som det er ondskapsfullt, og politikere som driver dette fremover, er samfunnsfiender. Hører dere meg? Dere er tanketomme samfunnsfiender. Dere er ikke egnet til å styre en robåt en gang.

Det finnes imidlertid et viktig gjennomgående trekk ved paniske dommedagsprofetier: De feiler hver gang. Og når det kommer til klimahysteriet, har vi nå logget ca. 30 år med feilslåtte dommedagsvarsler om global oppvarming. ALT har vært feil. Og som ikke dét var nok: Før det hadde vi ti år med feilslåtte dommedagsvarsler om global nedkjøling. Hva sier dét deg? Holder det ikke nå? Er du ennå ikke drittlei dette tøvet? Kan vi ikke heller fortelle barn og ungdom sannheten, så de får håp i stedet for fortvilelse? Her er sannheten:

Du blir løyet for. Grovt, systematisk og gjennomgående – av dumme, uvitende, hysteriske og kyniske voksne og samfunnsinstitusjoner du stolte på: CO2 er plantenæring som gjør naturen grønn, og det er helt andre parametre enn CO2 som styrer klimaet. Klimaet vil alltid ha små variasjoner, men de siste 160 år er økningen på bare 0,8 grader, noe som er helt innenfor normale, naturlige variasjoner. Samtidig har oppvarmingen stått stille i over 20 år. Ergo finnes det ingen klimakrise. Angsten du påføres, er helt forgjeves, og bak står voksne folk som gir blaffen i deg, men vil utnytte deg som en nyttig idiot for sin egen politiske agenda. Det er DE som truer din sikkerhet og fremtid. Bli forbanna!

Dommedagsprofeter i fleng, men alle tok feil

Ingenting fenger mer enn dommedag. Samfunnet vårt er alltid under angrep av tullinger som vil spre dommedags-hysteri fordi de selv er på jakt etter status, makt og penger – slik som Al Gore: Mannen med milliardformue, som ikke viser tegn til å begrense forbruket sitt. Disse hyklerne kan alltid vise til «sikre tegn» og «forskning» som viser at dommedag nærmer seg hvis du ikke gjør nøyaktig som de sier, og de finner alltid noen svake sjeler som lar seg gripe av hysteriet, noe som gjør disse tullingene ganske farlige for samfunnet. Her er noen eksempler fra de siste 200 år:

I 1806 var det en profet-høne i Leeds som skapte massehysteri fordi den la egg som sa «Jesus kommer tilbake». Panikken spredde seg helt til høne-eieren ble avslørt som juksemaker.

I 1827  snakket luringen Joseph Smith med Gud gjennom en engel, og dette møtet ble på absurd vis til Mormons bok: mormonernes bibel. Engelen fortalte ham at Jesus ville komme tilbake i løpet av 56 år, og rett etter dét ville endetiden starte. Dermed opprant 1891 med mye frykt og beven … og endte med tilsvarende mye forundring. Mormonerkirken lever likevel i beste velgående den dag i dag. Et signal flokken hans burde tatt til seg, var at denne profet-engelen fra Gud hadde navnet «Moroni» – utledet av ordet «moron» –, som nok gjenspeilte Smiths syn på de som trodde på tullballet hans. Skepsis? Who needs it!

I 1844 oppsto en kult som kaltes «Millerittene», fordi bonden William Miller hadde regnet seg frem til at dommedag ville inntreffe 23. april 1844. Flere troende solgte alle sine eiendeler, siden de ikke ville trenge dem i paradis. Den skjebnesvangre dagen kom til slutt, men det gjorde ikke Jesus – så etter hvert ramlet kulten fra hverandre. Noen få ihuga troende dannet imidlertid det man i dag kjenner som syvendedags adventister.  Sånn blir det nok når klimareligionen kollapser også.

I 1881 fant en astronom ut at komethalen til Halleys komet inneholdt en dødelig gass som fikk navnet cyanogen (naturligvis beslektet med cyanid). Dette var det ingen som brydde seg så mye om, helt til man oppdaget at Jorden ville passere gjennom halen til kometen i 1910. Ville vi bli badet i dødelig giftgass? Det ble det spekulert om på forsiden av The New York Times og andre aviser, og lo & behold: Resultatet var både nasjonal og internasjonal panikk. Ingen døde, og alt gikk bra, slik det gjerne gjør. I dag ville man oppdaget at halen besto av dødelig CO2.

I 1953 skapte radiohørespillet «War of the worlds» panikk blant mennesker som trodde radiosendingen var en virkelig nyhetssending. Det kom på toppen av en UFO-bølge som smittet samfunnet langt inn i styresmaktene, og store prosjekter ble igangsatt for å undersøke de utallige UFO-historiene som florerte. Alt man står igjen med, er vitnemål fra enkeltindivider som sverger på at de har blitt bortført, og at disse påstått «hyper-avanserte» skapningene skal ha en egen forkjærlighet for å putte sonder opp i kroppsåpninger på sine gisler. Hvorfor de ikke kidnappet bøker om legevitenskap fra bibliotekene i stedet, fremstår som UFOrklart.

I 1970 spådde nobelprisvinneren George Wald at menneskene ville forsvinne innen 15–20 år, og nobelprisvinnere som Al Gore tar som kjent aldri feil. Flere forskere slo også fast at 100–200 millioner mennesker ville dø innen ti år grunnet matmangel. Dette hysteriet kom ikke minst som et resultat av boken «Limits to Growth» fra 1972: Innen år 2000 skulle oljen være brukt opp og ressursene utarmet, så hunger, tørste og krig ville rasere hele menneskeheten. Men jammen overlevde vi ikke den bøygen også: I år 2000 var populasjonen doblet, og likevel var det færre fattige, sultne og elendige enn på 1970-tallet.

I mai 1980 tok tv-predikanten Pat Robertson den helt ut da han gikk imot selveste Matteus 24:36 (Ingen kjenner dagen eller tiden, selv ikke englene i himmelen …) Han proklamerte for sitt tv-publikum at han visste når verden ville ende. «Jeg garanterer at innen 1982 vil verden stå overfor dommens dag». Det skapte mye angst og beven i hans flokk, men hele surret ble i stedet en dommedag for Pat Robertsons karriere. La oss håpe det samme vil skje med klima-presteskapet.

I 1997 viste kometen Hale-Bopp seg på himmelen, og da oppsto et rykte om at et fremmed romskip fulgte kometen, noe NASA konspiratorisk benektet. Ryktene ble spredd av Art Bell’s radiobaserte, paranormale talkshow Coast to Coast AM, og dette fikk en UFO-sekt i San Diego ved navn «Himmelens Port» til å konkludere med at verden ville ende snart, og jammen fikk han rett: Verden endte for 39 sektmedlemmer som begikk selvmord 26. mars 1997. Resten av oss må nok vente tålmodig på å bli hentet opp og få vår dose av analsonder.

I 1999 kulminerte den såkalt Y2K-angsten, som omfattet både religiøse dommedagsvarsler og teknologiske dystopier som påpekte at alle jordens datamaskiner ville gå i stå, og da ville samfunnet være tilbake i steinalderen over natten. Også her var det plenty med «forskere» som advarte om den kommende kollapsen. Nyttårsfesten og champagnerusen ble imidlertid såpass omfattende at alle glemte problemet da klokken slo tolv. Neste dag opprant riktignok med en skikkelig bakrus, men datamaskinene var helt ok. Ingen «forskere» ble rullet i tjære og fjær denne gang heller, men det er kanskje på tide å gjeninnføre det som straff for skremme livskiten av samfunnet?

I 2012 skulle jorden gå under igjen, og årsaken var at den 5125 år lange kalenderen til maya-indianerne rett og slett tok slutt. Dette ble tolket som et «tegn» på at «end of days» skulle inntreffe, og når dommedagshysterikere leter etter «tegn», så skal jeg love deg at de finner dem! (Følg NRK og skjelv!) Hollywood kastet seg på og lagde katastrofefilmen 2012, som kastet enda mer redsel på ilden, men 2012 kom og gikk uten hverken at Yellowstone eksploderte eller at Golden Gate kollapset (noe som alltid skjer i katastrofefilmer). At maya-indianerne hadde tenkt å forlenge kalenderen, kan godt tenkes: De møtte imidlertid en langsom dommedag frem til år 1200, som de aldri så komme.

I 2013 oppsto ISIS, bedre kjent som IS, eller Den Islamske Staten. Denne terrorgruppen er kanskje tidenes største dommedagskult, som hadde samme mål som Charles Manson: drepe flest mulig for å sette i gang «Helter Skelter», bedre kjent som dommedag. Det ble dommedag for IS og psykopatene deres. IS’ grenseløse bestialitet forvirret for øvrig Vestens «islam er fred»-snøfnugg som ikke forstår ekstremreligion: Da en av disse journalistene spurte forfatteren Douglas Murray om hvorfor IS oppførte seg som de gjorde, svarte han som sant var: «For å slakte ned alle vantro, så de baner vei for dommedag, som igjen fører til Muhammeds gjenkomst og paradis på jord, slik Koranen lover». Journalisten blunket forvirret to ganger og spurte igjen: «Ja, men hvorfor oppfører IS seg som de gjør?»

Dommedag fenger. Det er derfor katastrofefilmer fenger 

Mennesket har blitt holdt i åndeløs skrekk for naturens nådeløshet i titusenvis av år, og for guds straff og dom i flere tusen år. Gjennom dette har heksedoktorer og presteskap fra et utall religioner kunnet kontrollere både samfunn, kvinner og pengestrømmen. Sant å si var det mye som lignet dommedag underveis: Svartedauden, sultkatastrofer,  pandemier og naturkatastrofer har kommet og gått til alle tider. Potetpesten i Irland fra 1845 til 1849 var det imidlertid ingen «forskere» eller dommedagsprofeter som så komme. Den tok livet av minst én million mennesker –voksne, gamle og de stakkars barna. Men den bibelske straffedommen, guds vrede og den totale utslettelsen fra Johannes’ åpenbaring har vi så langt ikke sett noe til.

Falske advarsler de siste 250 årene har gjort at dommedag i religiøs forstand har mistet stadig mer av sin skremselseffekt. I våre dager har Den norske kirke mer eller mindre gitt opp hele dommedag, og avviklet Helvete, for dét var ikke tidsriktig lenger. Men det er en catch: Folk er nøyaktig like disponert for tro, overtro og skremselspropaganda som før. Selv om Johannes’ åpenbaring har mistet mye av sitt skremmepotensial, er det andre og nye skremsler som kan fylle gapet:

Hollywood pumper ut filmer om jordens undergang, enten fra kometer, urmonstre, supervulkaner, jordskjelv, tsunamier, atom-ragnarok eller dødelige pandemier, og vi elsker dem, særlig fordi de er mer virkelige enn guds straffedom og helvete: Slike katastrofer har skjedd før, og kan faktisk skje igjen – og ingen vet når. I dag eller om en million år? Ingen vet. Grøss og glede! Det samme gjelder for klimaendringer. De er like uforutsigelige som jordskjelv, vulkaner og orkaner, og like umulige å kontrollere. Naturen bestemmer. Vi er ikke guder. Men grøss og gru som muligheten kan utnyttes av smartinger som vil ha kontroll over samfunn, individer og penger.

Klimakollaps kan skje, og har skjedd før. Men kan vi gjøre noe med det? 

Det er over 20 år siden filmen «Waterworld» sto på plakaten. I den filmen lå byene våre under 60 meter vann, og derfor foretrakk alle å gå kledd i filler, skinn og nagler og høre på fuzzgitar, slik vi alltid gjør etter samfunnskollapsen. Men frykten for hurtig og permanent klimakollaps er irrasjonell: Klimaet varierer alltid litt, og langsomt, men store endringer er sjeldne. Det er langt mer sannsynlig at århundrets sol-flare griller samtlige satellitter og smelter ned strømnettet vårt, så vi plutselig befinner oss i 1919 igjen, enn at klimaet brått og nådeløst endrer seg. Solen sender årlig ut ca. 150 slike flares, men de aller fleste er «små» eller bommer på Jorda. Vulkaner er også helt ukontrollerbare og kan slå til når som helst. De har faktisk evnen til å endre klimaet brått til det kaldere, noe som virkelig ville være en katastrofe for våre avlinger.

Likevel er det altså små og langsomme endringer gjennom menneskeskapt global oppvarming som har blitt den store skrekken: 0,8 grader på 160 år har fått hele verden til å klikke. Litt fordi denne fiksjonen kan gi næring til et utall mulige skrekkscenarier. (Ikke minst at hele Afrika snart må søke tilflukt her på NAV, et argument laget for at også folk på høyresiden skal holde kjeft og få klimapanikk.) I tillegg er det også VI som har skylden for denne dommedagen, og dét er nøkkelen til at denne helt nye og unike formen for naturkatastrofe har blitt dommedagsprofetenes favoritt:

Jo da: Klimaendringer er en potent naturkatastrofe, med uante konsekvenser. Det kan bli varmere – men mer sannsynlig er det at det blir kaldere: Vi er inne i en varmeperiode som varer typisk rundt 10.000 år, men når den tar slutt, har Jorden tidligere stupt ned i en istid på ca 90.000 år. Disse syklusene er skremmende regulære. De er ikke drevet frem av dieselbiler, og de forsvinner ikke hvis alle kjøper seg Tesla. Små istider er også skremmende, fordi de ødelegger avlinger og kommer helt uten forvarsel. Fasiten er derfor at ingen vet hva klimaet gjør til neste år. Sorry. Ingen. Selv ikke professorer som hevder de vet dette absolutt sikkert. Det er løgn. Klimaendringer er en naturkraft akkurat som vulkaner og jordskjelv, og vi kan hverken forutsi dem eller stoppe dem. Hele greia er selvbedrag – men presteskapet tjener bra på det.

Synd, bot, offer, belønning, frelse, paradis: Klimaindustrien har hele pakka

Menneskeskapt global oppvarming er imidlertid den eneste naturkatastrofen hvor VI kan få skylda. Og ikke bare dét: Det er den eneste naturkatastrofen som angivelig kan stoppes gjennom offer. Nei, vi skal ikke hive en jomfru i vulkanen, eller rive ut bankende hjerter med steinkniv. Det vi skal ofre, er billig fossil energi og vår syndige vestlige livsstil: kilden til hele menneskehetens nåværende velferd. Klima-industriens narrativ er dette:

Moder Jord er i ubalanse på grunn av hvite manns uvettige bruk av ressurser. Nå truer naturen med å ta igjen gjennom katastrofal oppvarming, som truer hele menneskeheten, forårsaket av vår egen syndefulle forurensning. Men det er håp! Hvis vil alle gjør bot, og ingen står imot, kan vi innlede en moralsk revolusjon og fjerne alt det skitne. Det blir vondt og vanskelig, men hvis alle gjør sitt og vi aldri viker fra den smale, grønne sti, vil Moder Jord belønne oss med et grønt paradis under hvite møllevinger. De som ikke er med, er fiender som kan mobbes, angripes og utstøtes, for VI er de gode.

Det er mange måter å fremføre dette budskapet på, og menigheten legger frem mange «bevis» og «tegn» for at det er sant. Men uansett hvordan man snur og vender på det, så er det religion. Et religiøst budskap som appellerer rett til våre religiøse instinkter, og DERFOR har dette budskapet sneket seg inn hos så mange ellers fornuftige mennesker: Da kristendommen forsvant fra det religiøse senteret vi alle har i hjernen, smatt klimareligionen inn der i stedet. Det har kortsluttet fornuften hos alt fra foreldre til statsledere, og sendt dem inn i en fundamental sekt som snart skal gå i opptog og brøle for at vi skal ta dommedagen deres på alvor. Men spør deg selv:

Skal jeg høre på fremmede som har spådd klimakollaps i 30 år og bommet hver gang? Eller skal jeg høre på bestemor som kan forsikre at klimaet er som det var da hun var liten pike for 80 år siden, og stole på meg selv fordi det fortsatt er vinter og snø der ute hver vinter? Hvem er mest troverdig?

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!