Kommentar

Askøy 7. juni: Øvre Kleppe høydebasseng. En rusten dør i fjellvegg.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Askøy kommune har en stor visjon: å bli klimanøytral i 2040. Derfor har kommunen laget «Energi og Klimaplan 2011–2014/2020». Den er breddfull av tiltaksplaner, målsettinger og delmål som krever fokus, mannskap, penger og ressurser for å følges opp. Norske kommunepolitikere er nemlig manisk opptatt av å redde hele kloden fra harmløs CO2 – og slike luftige visjoner gjør at de hverken gidder eller evner å redde egne innbyggere fra helt konkrete bakterier i lokale vannrør. Hva skal vi med sånne politikere? 

Feilprioritering er farlig

Det begynte med et kokevarsel torsdag 6. juni, etter at et titalls personer hadde fått diaré, feber og magesmerter på Askøy, nordvest for Bergen. Dagen etter var 18 mennesker innlagt på sykehus, og over 50 hadde vært hos legevakten, og siden da har antallet syke steget til flere tusen. Samme uken døde en ett år gammel gutt fra Askøy av tarminfeksjon, og nå mistenker man at tarmbakterien har tatt livet av enda en person. Så viser det seg at det aldri er innført noen rutine for å kontrollere vannet oppe i fjellmagasinet før det sendes til forbrukerne. En slik kontroll ville nok kostet en brøkdel av det kommunen bruker på klimatiltak, og dermed blir saken et eksempel på sprø, men populære, feilprioriteringer.

Nå har fylkeslegen i Vestland åpnet tilsynssak. Samtidig undersøker politiet om kommunen skal etterforskes for miljøkriminalitet. Og hvis et småbarn har dødd på grunn av politikernes vanstyre, bør kanskje noen trekkes til ansvar for dét også? Hadde kommunen forkastet den luftige klimavisjonen og heller lagt hele innsatsen i en jordnær drikkevannsvisjon, ville nemlig ikke dette skjedd, og det nye renseanlegget ville vært prioritert. Men her ser du resultatet av en politisk sykdom som har grepet hele Norge: Grandiose visjoner er viktigere enn kjedelig infrastruktur. Image is everything!

Askøy-hendelsen er en varslet ulykke

Det kommunale vannledningsnettet i Norge utgjorde totalt 48.100 kilometer i 2017, og mye av det er gammelt og modent for utskiftning. Siden 2003 har hovedfokuset i kommuneportalen bedreVANN vært måling og vurdering av tjenestekvalitet, så alle politikere som styrer samfunnet, har infomasjonen de trenger. Men det hjelper jo sørgelig lite når man ikke bruker tid og penger på det fordi grandiose klimavisjoner og grønt image stjeler fokus.

Hvem gidder vel styre med noe så traurig som vannrør og kloakk når man skal revolusjonere samfunnet, redde verden og lover et grønt paradis for hele menneskeheten? Hvilken politiker vinner valg på å snakke om kloakkrør og vannforsyning, mot bruktbilselgerne, som lover mer klimainnsats, mer raushet, mer asylsøkere, mer kulturhus, mer prydparker og plazaer, og mer av alt som koster penger. Se, så flott det blir! Hvilken velger foretrekker politikere som snakker tørt og nøkternt om ansvarlighet, prioriteringer og budsjett, fremfor dem som lover at samfunnet har råd til alt, og at alle skal få penger til alt? Altfor få. Velgerne har en jobb å gjøre med seg selv også.

Det politiske Norge har gått seg vill 

Det er ikke spesielt vanskelig å være politiker, for oppgaven er enkel: å sørge for at samfunnet fungerer optimalt for flest mulig, og ha ryggrad til å si nei til det som ikke er viktig for flertallet. Her er vann, kloakk, strøm, renovasjon, veinett og kollektivtrafikk primæroppgaver, sammen med eldreomsorg, skole, politi og helsetilbud for gammel og ung. Har man ikke penger igjen på budsjettet etter at alt dette er skikkelig på stell, da er ikke løsningen å låne mer penger og leve på krita. Da er løsningen å prioritere vekk flotte planer og grandiose visjoner. Men hva gjør norske kommuner?

De bruker endeløse millioner på «klimatiltak» som overhodet ikke gjør noen som helst forskjell for innbyggerne. De har alltid endeløst med penger til innvandrere som strengt tatt ikke har bidratt med noe som helst, og som bare vil øke utgiftene i alle retninger og alle ledd. De brenner penger på «kulturhus» og praktbygg som bare genererer løpende utgifter og minimale inntekter i tiår fremover. De er mer opptatt av på bruke millioner på å legge hindringer i veien for trafikkflyt, og heller bygge meningsløse sykkelmotorveier som ingen trenger og få vil bruke halve året, i stedet for å sørge for de helt grunnleggende behovene folk, næringslivet og samfunnet har. Som rent vann. Dette er ikke godt nok.

Feil fokus er en folkesykdom blant våre folkevalgte 

Når man sløser bort penger på kunstgallerier, stupetårn, utekontorer, evig oppussing av byrommet, pynt, stas og fjas, blir det dessverre mindre penger igjen til primæroppgaver. Til slutt er budsjettet brukt opp, og kommunen har ikke lenger råd til skikkelig vann, kloakk, strøm, renovasjon, veinett og kollektivtrafikk, eldreomsorg, skole og helsetilbud. Særlig hvis innbyggertallet vokser faretruende fort, trenger slik infrastruktur enda mer fokus og prioritet, og det vil naturligvis gå enda mer ut over stas-og-fjas-tiltak. Men hva gjør norske kommuner da?

Jo, da skrur man opp avgiftene, innfører eiendomsskatt og går berserk med bompenger, under falsumet at «bilistene må betale for seg» (som om ikke bilistene har betalt treganger’n allerede) og at «det er et spleiselag for velferd». Men det er løgn, for pengene går bare til enda flere kostbare asylsøkere, symbolbygg, pynt og fjas, mens vannforsyningen forvitrer. Var virkelig klimatøvet viktigere? Hva sier dere velgere der ute på Askøy?

Saudi-Norge med fint-skal-det-være-syke

Er det oljerikdommen eller bare tidsånden som gjør at vi sklir stadig lenger vekk fra kjølig ro og traust fornuft – det som tidligere var så typisk norsk? Når folkevalgte prioriterer stas, fjas, visjoner og symbolpolitikk fremfor en politikk som får byen til å fungere, bør de ikke egentlig få sparken da?

Det er et opprør på gang i norsk politikk, og det er jaggu på tide. For voksne velgere må forstå at det er de «kjedelige», skeptiske og voksne politikerne som er det tryggeste valget. De som lover orden, innsparinger, budsjettkontroll og fokus på primæroppgaver. Ikke dem som lover grønn revolusjon og at Norge skal redde Jorden
– helt alene.

Om klimaplanen står det å lese at «Askøy kommune skal utarbeide beredskapsplan også rettet mot klimaendringer», og det ansvaret er pålagt beredskapssjefen. Mitt forslag er at velgerne krever at beredskapssjefen får beskjed om å prioritere det viktigste først: infrastruktur. Og er det ikke mer penger igjen til klimafjas – ja, da må kommunen skrinlegge hele klimatøvet og alt det andre som egentlig ikke er viktig, men bare ser viktig ut fordi det er tidsaktuelt. Politisk feilfokus har nemlig en høy pris til slutt. Regningen vil komme. Som vi ser.

 

 

Kjøp T-skjorten «gul vest» her

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.