Ikke et eneste valg de siste 50 årene har handlet om økonomi og hvordan politikere forvalter Norge. Dette er ingen tilfeldighet, for da ville samtlige stortingspartier blitt stemt ut, og Høyre og Arbeiderpartiet havnet under sperregrensen der de hører hjemme: Disse partiene har nemlig ENDELØST med milliarder til egne politiske kjepphester, men ALDRI penger nok til det vi betaler skatt for. Så som skoler.

Gjennom flere år har offentlig fattigdom ført til skolenedleggelser der ute i «provinsen» (altså alt som ligger mer enn to mil fra Stortinget), men nå har problemet rammet store byer og ikke minst vår gilde hovedstad hvor fiffen bor, og da har fenomenet plutselig blitt en trussel som havner i riksmedia:

Etter åtte år med rødgrønn sløsefest på innvandring, klimapolitikk og sykkelveier noen få mennesker bruker halve året, er også hovedstaden blakk og lever på lån – som så mange andre kommuner. Byrådet ledet av Høyre er derfor tvunget til å rydde opp i rotet. Dessverre er Høyre like opptatt av å fortsette med sløsing på masseinnvandring, klimapolitikk, sykkelveier og prestisjeprosjekter som Arbeiderpartiet, og derfor må det spares andre steder:

Kutt i skoler i stedet for kutt i klimatiltak og annen sløsing

Utdanningsetaten i Oslo har derfor foreslått å legge ned hele fem skoler, og det vekker betydelig bestyrtelse. Begrunnelsen etaten gir er en samme som alltid blir resirkulert: Kommunen må spare penger, synkende elevtall, og styrking av fagmiljøet på større skoler. Alt dette er bullshit.

For det første kan kommunen slutte å sløse penger på de vanvittige klimamålene politikerne selv har satt, og som høyrepolitikere sømløst har adoptert fra Arbeiderpartiet. Oslo-politikerne øser ut milliarder til sykkelprosjekter ingen trenger, elektiske busser som ikke virker, karbonfangst på Klemetsrud-forbrenningsanlegg som ikke vil fungere. Og de fortsetter å invitere hele verdens trengende til å få offentlig bolig i Oslo – byen med landets høyeste boligpriser. Trengende flytter inn, og skatteytere flytter ut, og Oslo-politikere elsker det.

For det andre er «synkende elevtall» en spådom om fremtiden, i byen hvor alle fra «provinsen» insisterer på å flytte til. Ingen byer i Norge vokser fortere enn Oslo, og selv om stadig flere vegrer seg for å ha barn i denne byen på grunn av de sosiale problemene, så er det ingenting som tyder på at det blir færre mennesker. Det er rett og slett talltriksing og løgn med statistikk.

Alle Oslo-skolene er bygdeskoler

Mange i «provinsen» er ikke klar over at også Oslo-skolene fungerer som bygdeskoler. De knytter lokalmiljøene sammen og er viktigere enn noe annet sted for å skape gjennomsiktighet, foreldresamhold og kontroll med ungdomsmiljøene – for når man er omgitt av så mange mennesker, kulturer og problemer, så blir faktisk nærmiljøet nesten viktigere for oss foreldre enn for foreldre i mindre og mer gjennomsiktige byer. Mange aner ikke hva vi sliter med her inne.

Utdanningsetaten i Oslo vil ikke bare legge ned skolene på Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Torshov og Møllergata – de vil også flytte skolegrenser, flytte ungdomstrinnet på Abildsø skole, og andre byråkratiske tryllekunster for å vise at byråkratiet faktisk gjør noe. Foreldregrupper mobiliserer og protesterer, men ingen ser ut ut å rette raseriet mot de som faktisk skaper problemet. Det er nemlig de samme klodrianene som legger ned sykehus og kutter i eldreomsorgen:

Det er ikke budsjettet. Det er politikerne.

Problemet er inkompetente og selvhøytidelige politikerne, som gjennom ren, kortsiktig populisme og idiotpolitikk, sløser bort skattepengene våre på sine personlige, politiske kjepphester og ville idéer – i stedet for å sørge for at skattepengene først og fremst går til det folk primært betaler skatt for: skoler, veier, vann, kloakk, infrastruktur, vedlikehold, brannvesen, politi, trygghet, kollektivtrafikk og eldreomsorg. Denslags.

Politikerne på sin side bedriver i stedet en partikonkurranse om hvem som kan bygge flest sykkelveier, prestisjeprosjekter og bosette flest mulig innvandrerfamilier med enormt behov for bolig og velferdsbudsjett. Det er som gærninger har tatt over, og sant og si: Oslo kunne vært drevet bedre av en gjeng tolvåringer med en klar prioriteringsliste. For det er ikke så vanskelig å drive en by skikkelig:

Først bruker man pengene på det nødvendigste, og det folk faktisk betaler skatt for – som nevnt over. Når alt det er på stell, og det er noen penger til overs, betaler man ned gjeld, og bygger opp en buffer. Skulle det fortsatt være noe penger til overs, så kutter man skatter og avgifter for å tiltrekke seg næringsliv og flere skattebetalere. Og skulle det fortsatt være penger til overs, så kan man leke seg med å bygge kulturhus, ghettoer og sykkelhoteller.

Men i Oslo har man gjort det stikk motsatte i flere tiår, akkurat som i mange andre norske sløsekommuner. Og derfor oppstår problemene og den offentlige fattigdommen – i landet med 20 BILLIONER på bok, og en politisk elite som uten minste rødme bygger nytt regjeringsbygg til 60+ milliarder til seg sjæl.

Fordi ingen valg handler om økonomi. Det skulle tatt seg ut.