Lan Marie Berg (MDG), Raymond Johansen (Ap) og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) under pressekonferansen i går. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Mens politihelikoptrene sirklet over byen, og menn med maskinpistoler lette etter andre menn med maskinpistoler, skjedde det noe viktig: Oslofolket ble fortalt hvordan de skal styres de neste fire årene.

Byrådserklæringen ble lagt fram. Og dere som tenker på bil: Glem det. Det er ikke viktig. Dere som har barn i skoler på vestkanten og ser at barna får dårligere og dårligere kår: Lær dere å leve med det, dere tapte valget, og nå går det helt som forventet ut over ungene deres.

Nei, det viktigste med byrådserklæringen er at den er en skikkelig knyttneve i ansiktet på den stadig synkende andelen av Oslos befolkning som betaler skatt. De offentlige utgiftene skal økes, og dette dekkes vel av den nye eiendomsskatten, tenker du? Ånei. Oslo Kommune skal etter planen LÅNE ekstremt mye penger i årene fremover – for å finansiere alle «gode» tiltak.

Dette må selvsagt betales tilbake – av skattebetalerne – i årene som kommer. Om du tror du betaler mye nå, bare vent til 2025.

Det skremmende er at vi ser to ulike grupper her: De som betaler skatter og avgifter, og som får mindre og mindre tilbake for skattepengene (se feks på den massive skjevfordelingen mellom ressurser til skoler øst og vest i byen).

Og de som ikke betaler skatt, men som nå opplever at skattebetalerne finansierer flere og flere «goder» for dem – gjenstøping av parkeringsplasser, «utekontorer», sykkelstier, brødskiver med salat etc etc etc. Og, ikke minst: boliger, i noen av byens dyreste områder, til folk som ikke betaler skatt, og som heller ikke er i stand til å betjene et enkelt boliglån.

Totalt sett fører politikken – i den grad den er mulig å gjennomføre – til at Oslo minsker sin attraktivitet på en gruppe av befolkningen som Oslo så sårt kommer til å trenge i tiden fremover: Skattebetalerne.

Og Oslo begynner å få virkelig konkurranse. Ikke bare fra Asker og Bærum, men mange andre kommuner rundt Oslo begynner å fremstå som bedre, tryggere og mer attraktive steder å bosette seg. Kanskje særlig for de av skattebetalerne som har barn.

Det er vanskelig å diskutere seg bort fra økonomiske realiteter, selv for partier som «ikke er så opptatt av kroner og øre».

Men det blir en selvforsterkende effekt her: Jo flere som flytter fra byen, desto mer må de gjenværende betale. Da øker viljen til å flytte – osv.

Så får hver av oss avgjøre i tiden som kommer om vi synes det er verdt å bli boende i en synkende by.

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!