Sakset/Fra hofta

En eksplosjon i et boligområde i Linköping den 7. juni 2019 skadet flere mennesker og over hundre leiligheter. Foto: Jeppe Gustafsson / TT / NTB scanpix.

De fleste har fått med seg at Sverige er et land med massive problemer. Selv de mest innbitt politisk korrekte medier har sluttet å late om at alt er OK. Krisen toppet seg med et helt vanvittig døgn tidligere denne uken.

Symptomene på det som skjer i vårt naboland, har lenge vært overtydelige. Stikkord er kriminalitet, utenforskap, utvikling av getto-områder og «no go»-soner, gjengkrig, våpenbruk og sterkt økende utrygghet. «Du gamla, du fria» er en sykelig skygge av seg selv. Politiet er i ferd med å gi opp kontrollen over enkelte områder, og sliter ellers med stort frafall av erfarne tjenestemenn og -kvinner. Det er stort sett bare i de politiske partienes hovedkontorer og i medieredaksjonene at krisen ikke merkes.

Det pressen nødig snakker om

Siden årtusenskiftet har Sveriges innvandrerbefolkning økt med vel 1,2 millioner mennesker. En stor del av disse kommer fra land og kulturer svært forskjellig fra den svenske, og det sier seg selv at det medfører såkalte utfordringer med integrering, lav arbeidsdeltakelse, ulike konflikter osv. Sosialbudsjettene løper løpsk, kommunenes økonomi er i knestående, og ikke minst er kriminaliteten sterkt økende.

Men dette er altså noe mediene i Sverige har ønsket å legge lokk på. Norske medier har lojalt støttet opp om tilsløringsprosessen i nabolandet, og systematisk underrapportert om utviklingen.

Mediehetsen mot Sylvi Listhaug da hun i 2017 reiste til det «utsatte» området Rinkeby utenfor Stockholm for å studere de problemene alle visste var der, kan stå som et monument over den triste mangelen på redelighet i norsk presse. Man nektet rett og slett å erkjenne virkeligheten.

Svenske medier lei av løgnene

Men før eller siden kan det bli for mye for noen hver. I senere tid har åpenbart en del svenske medier fått nok av sin rolle som deltakere i et bunnfalskt, politisk korrekt skuespill. Expressen var blant de første som begynte å beskrive situasjonen i landet med noe som kan minne om ærlighet. Andre har fulgt etter. Selv i det nesten sykelig faktaresistente Aftonbladet har det i senere tid forekommet tilløp til sannferdig rapportering om den situasjonen i landet.

Tidligere denne uken så vi at tendensen i retning av å snakke sant til svenske lesere, har tatt en ytterligere vending. Den kom i form av en uvanlig nøktern lederartikkel i avisen Dagens Industri (DI).

Her beskrives en serie hendelser som fant sted i løpet av ett eneste døgn, mandag 11. juni:

* På förmiddagen skjuts en misstänkt bombman av polis på Malmö Centralstation. Tågtrafiken stängs av under dagen.

* Ungefär samtidigt påträffas en skjuten man i Fagersjö i södra Stockholm. Skadeläge oklart.

* Efter lunch skjuts en man i 20-årsåldern till döds i Nya Bellevue i Malmö.

* Några kvarter bort blir några män beskjutna senare på dagen.

* På natten förstör en bomb entrén till ett flerfamiljshus i Rosengård (Malmö)

* Ytterligare en bomb smäller utanför en krog på Adelgatan i centrala Malmö.

Denne rapporten følges så opp med at redaktør P. M. Nilsson beskriver med en besk ironi hvordan samfunnet forsøker å sminke denne virkeligheten:

Därefter börjar den långa och numera välkända kavalkaden. Polisen vill lugna malmöiterna och påpekar att om man jobbar i rätt bransch har man inget att frukta.

Kommunledningen, som i och för sig alltmer tar situationen på stort allvar, vill ta fasta på Malmös positiva sidor.

Bostadsföretag vill hålla fasaderna uppe.

Företagarorganisationerna vill se framåt.

Justitieministern och Rikspolisen ser i skyn tecken på att trenden har vänt.

Mye tyder på at den systematisk løgnen står for fall i Sverige. Hva med Norge?

Största möjliga tystnad i Norge

Her i landet har vi ikke hørt et pip i de store mediene om det omtalte døgnets hendelser. Våre hjemlige «seriøse» medier er generelt svært lite ivrige etter å fortelle noe negativt fra Sverige, hvis det på noe vis kan relateres til innvandring. Det siste disse mediene ønsker, er å formidle et inntrykk av at innvandringen kan ha noen større, negative konsekvenser. Visse «utfordringer med integreringen» osv. kan kanskje nevnes, men at det skulle være snakk om større problemer av noe slag, å, nei…

Ideen om å rapportere ærlig om det som skjer, er rett og slett uvant og fjern for norske redaksjoner. Det ville kreve en helt ny tenkemåte. De har en intern kodeks om at deres oppgave ikke er å fortelle om virkeligheten, men å fordreie den. Deres journalistiske virksomhet skal først og fremst støtte en «god» politisk agenda, slik de selv definerer den ut fra sitt ståsted til venstre i politikken.

Norske medier vil jo så mye heller fokusere på de positive Sverige-sakene, kanskje noe om at deres brilliante, nobelprisnominerte og doktorgradstildelte yndling Greta Thunberg nå planlegger klimastreik for voksne?

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!