Kommentar

– And then came the Americans, sa Trump ved den halvtimelange talen ved den amerikanske gravlunden og memorial i Coleville sur Mer i Normandie 6. juni. Trump har helt siden han tiltrådte vist omsorg for veteraner og folk i politi og grensestyrker. Han vet hvor mye deres innsats betyr. Foto: Ian Langsdon/Reuters/Scanpix

Markeringen av 75-årsdagen for invasjonen av Normandie 6. juni hadde en dyp symbolikk: Donald Trump hevdet seg som arvtaker til Franklin Delano Roosevelt med en tale som selv de Trump-hatende mediene i USA hyllet.

Når USA fyller den plassen, blir de andre redusert til statister. Det var og er USA som drar lasset – i dagens verden mer enn noen gang.

Men Trump har fått frem en antiamerikanisme som ikke er ny, men som har avansert til et nytt nivå.

Den er blitt prinsipiell og ideologisk. En Weltanschauung, en verdensanskuelse.

Dens fremste politiske representant er Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Hvor dyp motsetningen er, kan avleses av Merkels oppførsel en uke før seremonien i Normandie.

Da var Merkel invitert til Harvard University for å tale til studentene som gikk ut. Man skulle tro at en tysk statsleder, med tanke på det forestående jubileet, ville uttrykt seg varsomt. Merkel påsto til Christiane Amanpour i CNN at hun kom til å holde en upolitisk tale.

Men New York Times var ikke i tvil om at Merkel tok et oppgjør med Donald Trump og hengte ham ut som del av samme høyrepopulistiske bølge som rir Europa.

In Harvard Speech, Merkel Rebukes Trump’s Worldview in All but Name

Det syntes ikke å plage Merkel at hun talte Roma midt imot, mens hun var Romas gjest.

Hennes vertskap på Harvard er like anti-Trump, og hun høstet stående ovasjoner flere ganger.

Merkel får et æresdoktorat og holder talen til de uteksaminerte studentene ved Harvard. Hun snakker til den del av Amerika som er imot presidenten. Foto: Brian Snyder/Reuters/Scanpix

Hypermoral

Problemet med Merkel og studentene er at de er overbevist om sin moralske overlegenhet. Noen vil si at folk som er skråsikre i politikken, er farlige. Realpolitikk betyr at man kan få skitne hender, men det er en del av politikken. Merkels hypermoral står for de virkelige katastrofene og er på en pervers måte i slekt med Det Tredje Riket. En ideologi som er så oppsatt på å kompensere for fortidens forbrytelser, helt uten tanke på konsekvensene, at den risikerer å invitere til nye katastrofer, ved «commission or omission», som det heter på engelsk, dvs. enten ved det man unnlater å gjøre eller ved aktiv deltagelse.

Merkels beslutning om å slippe inn 1,1 millioner migranter sommeren 2015 var en bevisst handling. Hun suspenderte sågar Dublin-konvensjonen for at alle skulle kunne ta seg til Tyskland.

Syretesten på hypermoral er glatt å overse konsekvensene og nekte folk å gi uttrykk for sine meninger. Merkel står for denne politikken.

Volden mot tyskere overses, også volden fra venstresiden, og at det i det hele tatt skulle kunne utløse vold i retur fra tyskere, er ikke en mulighet man ser for seg.

I stedet klassifiseres alt under den «høyrepopulistiske» paraplyen, der også Trump hører hjemme.

New York Times står på samme politiske side som Merkel, og hadde ingen problemer med å tolke hva hun mente:

But she laid out a worldview that showed her deep differences both with his administration and the forces of right-wing populism that have emerged in Europe and elsewhere. And she did so on America’s most prominent academic stage.

Men New York Times har ikke fått med seg at Harvard ikke har den resonans det en gang hadde. I natt kunne Tucker Carlson fortelle om en kinesisk professor som har innvandret legalt til USA og fått statsborgerskap. Men siden Fang Zhou våget å stå frem og være mot illegal innvandring fordi det sluker for mye ressurser, har det kommet krav om at han må sparkes fra Gwinnett college i Georgia.

Professorer er sparket for mindre enn det i dagens USA, og både studenter og kolleger deltar. Det at de mest liberale viser seg å være illiberale så snart de møter meninger som avviker fra deres egne, gjør at Harvard og Yale har bleknet.

I går hørte jeg for første gang amerikanere si at det ikke bare er «Sverige» som har fått en negativ klang. «Europa» er blitt et adjektiv, og det er ikke positivt.

Men Merkel synes helt upåvirket. Hun synes ikke å sanse hva som skjer. Hun snakker som om hun bare venter på at det skal rykke inn en ny Obama i Det hvite hus.

Erna Solberg, Stefan Löfven og Lars Løkke Rasmussen snakker på samme måte.

Mandarinklasse

Akademikere holder ikke lenger den akademiske frihet høyt. De dyre universitetene er blitt utklekkingsanstalter for en ny mandarinklasse. Eliten på Harvard vet at de skal ut og bli del av en administrativ elite som har den reelle makt. Valgte politikere gjennomfører et show for at folk skal tro de bestemmer på folkets vegne. Men politikerne treffer flere og flere beslutninger som folk flest er rykende uenig i.

Det som vokser frem, er en såkalt administrativ State. Merkel talte til sine egne:

“Protectionism and trade conflicts jeopardize free international trade and thus the very foundations of our prosperity,” she said. “Wars and terrorism lead to displacement and forced migration. Climate change poses a threat to our planet’s natural resources.”

She said to applause that “we can and must do everything humanly possible to truly master this challenge to humankind.”

Ms. Merkel also urged the graduates to “tear down walls of ignorance” that feed nationalism and isolationism, and to remember that democracy “is not something we can take for granted.”

The chancellor received a sustained standing ovation for her entreaties to respect others and embrace honesty — “and perhaps most important, be honest with ourselves.”

Politiske standpunkt innhylles i moralsk overlegne gevanter som gjør at motstanderen fremstår som skitten, inkompetent og dum.

Overdrivelse

Det var en helt annen Merkel som deltok i 75-årsmarkeringen av D-dagen i Portsmouth 5. juni. Det er fortsatt tungt å være tysker. Foto: Toby Melville/Reuters/Scanpix

Merkel lider av samme sykdom som andre tyskere: Hun overdriver. Hun bestyrer Europas sterkeste økonomi, men vil ikke betale for forsvaret av den. Det overlater hun til USA. Merkel har demonstrativt unnlatt å øke forsvarsbudsjettet til de lovede 2 prosent av BNP. Samtidig inntar hun en moralsk overlegen posisjon.

Det er lett å se for seg hvordan dette vil ende: Også Tyskland vil etter hvert få tilbake de negative konnotasjonene, som symbol på en overspent politikk.

Pragmatiske nordmenn og dansker har ikke hatt for vane å overdrive. Men Erna Solberg og Lars Løkke Rasmussen har latt seg overbevise om at «Europa» er Merkel og Tyskland.

Det er annerledes med Sverige. Svenskene har noe av det samme gen som tyskerne: De overdriver.

Hypermoralen gjør politikere blinde for realitetene. Hverken Løkke Rasmussen eller Erna ser for seg at Sverige kommer til å berøre deres land. Og nå har danske velgere nettopp gått inn for å slippe til de røde, som vil ha mer innvandring. Det samme venter Norge.

 

Få med deg Trumps tale i Normandie.

 

 

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!