Nytt

Aftenposten skrev på lederplass at Storbritannia ikke kunne få i pose og sekk: Hvis britene skulle ha markedsadgang måtte de også godta fri flyt av mennesker. Stort tydeligere kunne i avisen markere at det er sammenheng mellom fri flyt av mennesker og penger. Det er også hva Brussel mener og det er hva Norge har bundet seg til.

Men Theresa May sa: Glem det.

Det er EU som risikerer å bli revet i filler hvis det snart ikke tar rev i seilene.

The Prime Minister used a major speech to warn that the EU will be torn into «tiny pieces» if it does not give Britain the deal it wants, insisting that she will walk away from negotiations with Brussels if they attempt to give Britain a “bad deal”.

Outlining her 12-point plan for divorce talks, Mrs May vowed to take control of the number of foreigners coming to Europe and create an immigration system “that serves the national interest”.

Da EU ble opprettet var det ingen slik forbindelse. At Brussel og Berlin har koblet de sammen er grunnen til at britene vil ut. Men EU og Merkel har ennå ikke forstått det. De trodde de hadde en gulrot som var stor nok til at britene ville krype til korset.

Medlemmer av klubben i Brussel tror fortsatt at det er de som bestemmer tonen og betingelsene. De er sure på britene og gjør seg kostbare.

German MEP Elmar Brok, a member of Angela Merkel’s CDU party, said the trade deal would not be possible within the two-year Article 50 timetable.

A trade deal could take «four or five years» so «we will need a transitional period between Brexit and the clarification of the new relationship», he told World At One.

Men selvhøytidelige tyskere glemmer at de har en konkurrent. Donald Trump varslet i intervjuet med Bild og the Times at han vil prioritere en frihandelsavtale med britene. Han snur dermed 180 grader i forhold til forgjengeren som sa at britene, hvis de stemte for Brexit, måtte regne med å stille bakerst i køen.

Men britene brød seg ikke om at en amerikansk president truet dem. De bryr seg enda mindre om at tyskere truer dem.

Hvem er det som sitter med kortene? Merkel og Juncker har noen overraskelser i vente.

EU har passert middagshøyden og prestisjen er raskt synkende.

EU har vært bygget på aksen Berlin – Paris. Den er ikke hva den var. Frankrike rives av sentrifugalkrefter. Tyskland holdes sammen av en storkoalisjon ovenfra som er en ren tvangstrøye. De snakker ikke samme språk og styrkeforholdet er ujevnt.

Tyskland er blitt stående igjen som forvalter av EU. EU er blitt Germania, og bare det sier noe om at EU falmer raskt. Europeere liker ikke å bli styrt av tyskere.

Merkels selvhøytidelighet skygger for denne erkjennelsen, og liberale i USA som i Europa liker å tro at hun kan demme opp for Trump.

Men hvis May strekker ut en hånd til Trump vil det skape en synergi som vil få EU til å se ut som en sinke.

Denne konstellasjonen avtegner seg allerede og May bekreftet i dag at hun er klar.

May sa EU må ta seg i vare. De må tåle ulike oppfatninger. Tvang fører sjelden frem. Hvis ikke vil unionen gå i oppløsning.

Mays budskap om konkurranse og pluralitet er som hentet fra Trumps vokabular.

«I believe there is a lesson in Brexit not just for Britain but, if it wants to succeed, for the EU itself.

Because our continent’s great strength has always been its diversity. And there are two ways of dealing with different interests. You can respond by trying to hold things together by force, tightening a vice-like grip that ends up crushing into tiny pieces the very things you want to protect. Or you can respect difference, cherish it even, and reform the EU so that it deals better with the wonderful diversity of its member states.»

Dette er kjernen i striden mellom Storbritannia og Berlin-Brussel: Innvandring og toleranse for ulike meninger. Berlin-Brussel representerer den underlige, schizofrene tilnærmingen som med munnen lovpriser mangfold, men i praksis krever ensretting og importerer en million muslimer til Europa i navnet til godhet og mangfold.

Selvmotsigelsene er for mange og dype, og resultatene viser seg allerede.

Derfor er det en gloomy atmosfære over EU. De snakker om at enhet gjør dem sterkere, men det er tomme ord.

Donald Tusk, EU-presidenten, innrømmet at det var «sad process, surrealistic times»:

tusk-brexit

Tyskland har gått på to smeller på like mange dager: Først Trumps beskjed til tyskerne gjennom Bild: Trump sier Merkels invitasjon til én million muslimer var katastrofal. Hun skuffer dermed forhåpningene om at han kanskje ville legge om stilen når han overtok. Merkel forstår nå at hun har noe helt annet i vente. Også budskapet om at NATO trenger overhaling er en brutal oppvåkning for Merkel. Tyskland tar ikke ansvaret på langt nær.

Merkel klarer ikke Trumps fremtoning, hans retorikk. Dette brutale språket er uutholdelig for henne. Det river vekk skillet mellom en pyntelig fasade og en messy virkelighet. Oppgaven med å styre blir så mye vanskeligere.

frank-walter-steinmeier

Frank-Walter Steinmeier ser riktig sur ut. Det er Tysklands nederlag vi er vitne til. På bare halvannet år har Tyskland gått fra å være maktfull og suveren, til plutselig å sitte med bare dårlige kort.

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar