Nytt

På’n igjen: Michel Barnier og Ursula von der Leyen skal forhandle med britene. Men har de lært noe av Brexit-forhandlingene? Foto: Henry Nicholls/Reuters/Scanpix

Medlemslandene i EU vil at EU skal reservere seg mot avtaler som er inngått etter utløpet av 2020. Slike avtaler skal EU kunne suspendere egenrådig.

 

European Union governments want the power to suspend any future agreement made with the UK after the negotiation of a new free trade deal as part of its “toolbox” of punitive measures against Britain after Brexit.

The move could give Brussels the power to prevent British airlines landing in EU airports on their way to non-EU destinations or restrict cabotage rights, if deals on those issues are struck after the end of this year and if Britain ignores rulings by a dispute panel overseeing the future partnership.

Psykologisk kan man reise spørsmål om det skaper et godt forhandlingsklima.

EU ønsker en minimumsavtale bygget på et overgripende rammeverk. Det vil ha rett til å reise sak og bøtelegge regelbrytere og det skal skje ved EU-domstolen. En slik plan forutsetter at handelsavtalen suppleres etter utløp av fristen 2020. Da kan britiske fly bli nektet å lande innen EU og britiske spedisjonsfirmaer kan ikke ta oppdrag etter at de har levert varer i EU.

Det er tvilsomt om britene vil gå med på en avtale hvor EU sitter med bukten og begge endene. Det var slik de opplede Brexit-forhandlingene. Nå begynner EU på samme vis.

EU diplomatic sources said that areas that could be “plugged in” to the association agreement would include rules allowing UK airlines to land in EU airports before travelling onto another non-EU destination.

Brexit meant the loss of cabotage rights to UK transport companies, meaning they cannot deliver freight between  or inside EU member states but only from the UK to a single EU member states and back.

EU governments moved to toughen demands over fisheries and the level playing field originally set out by the European Commission, which will lead negotiations for the EU.

Den hardeste nøtten er såkalt alignment, dvs en frykt for at britene kan sette standarder som utkonkurrerer EU-landene. Særlig Frankrike vil at britene skal binde seg til å følge EU-standarder. Men det har Boris Johnson utelukket.

France appears to have suffered a setback in its bid to demand “dynamic alignment” on all EU standards involving state aid, tax, the environment and social standards in return for the trade deal.

Dynamic alignment would mean UK law would change to mirror EU standards over time, despite Britain having no say in the drafting of the new rules.

Most member states agree with France that the commission should ask for tougher safeguards to prevent Britain gaining an unfair competitive advantage over the bloc by undercutting EU standards after Brexit.