Kommentar

Italienere er et folk med dype historiske røtter. Man kan ikke herje med dem, enten det nå er fra Roma eller Berlin. Merkel og Juncker virker helt ute av touch med hva som rører seg blant velgerne. Det viser deres steilhet i Brexit-forhandlingene. Snø i Campidoglio-palasset 26 februar. Foto: Remo Casilli / Reuters / Scanpix

Tysklands og EUs stilling ble svekket som følge av det italienske valget. På regjeringsnivå har Italia hittil vært en lojal støttespiller. Det er det slutt på.

Med høyresiden og Femstjernerbevegelsens seier slår de EU-kritiske synspunktene inn i regjeringen. Italienerne opplever at EU er blitt en klubb tyskerne styrer.

Ambrose Evans-Pritchard har snakket med italienere etter valget om konsekvensene for EU-politikken. Det er dårlig nytt for Merkel. Mannen som kan bli ny statsminister, Matteo Salvini, sier han støtter britene i Brexit-forhandlingene.

 “Great Britain is a friendly country with a long tradition of trading with Italy,” said Matteo Salvini, leader of the Lega party and the man poised to become prime minister if the centre-Right coalition forms the next government.

EU har nettopp satt inn et hardkjør mot Storbritannia: De vil ha fri tilgang til britisk farvann for sine fiskere, men vil ikke inkludere City i en frihandelsavtale. Donald Tusk leverte et paper der han sa britene ikke kan velge og vrake. Igjen ser det ut som om Brussels tror de kan kjøre britene til veggs.

Derfor kommer sympatien fra Roma som en uventet overraskelse for britene. Salvini sier det alle normale europeere vil si: Britene er våre venner. Hvorfor denne fiendtligheten?

“You made a free choice with Brexit and I very much hope that it will be possible to maintain completely open trade with the EU without any penalties,” he told The Daily Telegraph.

Dette er ikke tomme trusler. Liga Nord sjeføkønom, Claudio Borghi, sier en ny høyrekoalisjon vil nekte å godkjenne en brexit-løsning som er et diktat.

“There will be no blind trust in what Germany wants. Punishment or anything of the kind would be sheer stupidity. We export more to the UK than we import back and we certainly don’t want to hurt our own client,” said Mr Borghi, an MP for Tuscany.

Hvordan kan EU ha unngått å ta høyde for hva som rører seg blant italienerne? Det virker ikke som om det er noen forbindelse mellom maktsentraene i Brussel, Berlin og Paris, og det grasrota uttrykker. Maktpolitikerne observerer og tar forholdsregler, men de tar ikke signalene.

Det italienske valget viser at irritasjonen blant velgerne er økende. Det forstår ikke Mutti og Jean-Claude eller Donald Tusk.

Leder for Femstjernerbevegelsen, Luigi Di Maio:

“We shouldn’t try to punish the British people for choosing Brexit,” he said, deeming it understandable that long-suffering people ignored for so long by the political class should erupt in protest. Five Star’s own stunning victory in Sicily and the South has been likened to the Brexit revolt in the North East of England.

En sunn-fornuft-revolusjon

Femstjernerbevegelsen er ambivalent: Den er euro-skeptisk, men ikke nok til å ville ha en folkeavstemning om euroen. Men velgerne er på leting. Hvis Femstjernerbevegelsen går i regjering med Liga Nord og Forza Italia kan alt skje. En slik regjering vil ta tilbake italiensk overhøyhet i lovgivningen. Det er en krigserklæring mot Brussel og Berlin og Italia vil innta en posisjon på linje med Storbritannia og Visegrad-landene.

Det virker ikke som om Berlin og Brussel forstår hva som foregår:

Professor Alberto Bagnai, a Lega senator for the Abbruzzi, said Berlin can no longer take Italy for granted as a pliable follower over Europe. “The EU is becoming more and more of a German empire. We are seeing German bureaucrats taking over the key positions in the EU institutions. We can understand why Britain wanted to escape from this prison,” he said.

“We call our movement the ‘Common Sense Revolution’ and it makes no sense at all for the EU to adopt a policy of revenge over Brexit,” he said.

Italienerne føler at Tyskland har arrangert euro-unionen etter deres egne behov. Under euro-krisen og bankkrisen i 2011 ble italienske penger brukt til å redde tyske og franske banker. Det var «bail-out». Men da italienerne trengte hjelp måtte de «bail-in», sine egne banker.

Det gjør at italienerne nå er de mest euro-skeptiske i iEuropa.

Having endured this ordeal, Italians are now the most eurosceptic nation in Europe – more than the British by some measures – and many recognize an all-too familiar modus operandi in the Brexit saga as Berlin seeks to retain iron control over the EU policy apparatus.

Det er merkelig hvordan ideologien styrer en union som burde være opptatt av pragmatisme og ha lydhørhet som kjennetegn.

“What worries me as an Italian is that we are stuck in a currency union that is run by irrational people who don’t understand markets and are acting out of pure ideology. They are very dangerous,” said Senator Bagnai.

Dette er samme holdning som britene opplever i Brexit-forhandlingene. Den britiske regjering er splittet men EUs steile holdning gjør at britene må ta et valg: Underkastelse eller en hard Brexit.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!