Kommentar

Jordan Bardella fra Rassemblement National (RN) viser hvor fornøyd han er med resultatene i Paris-regionen. Vil mediene begynne å behandle RN som et normalt parti? Selv er venstrefløyen alliert med antisemitter. Det gjør at brennemerkingen av RN klinger hult. Høyrepartiene går mot sentrum og venstrefløyen radikaliseres. Det synes å være trenden. Foto: Charles Platiau / Reuters / Scanpix.

EU-valget ser ut til å bli en bekreftelse på at europeiske velgere er i bevegelse. Establishment trøster seg med at det ikke er noe skred mot høyre. Den grønne bølgen er minst like stor. Men de ser ikke at de grønne appellerer til populisme i like stor grad som de nye høyrepartiene. Ja, mer.

Nå er EU-valget mer uforpliktende enn nasjonale. Men nettopp derfor røper de hva folk ville ha stemt også nasjonalt.

Det er nok å se seg rundt så ser man oppbrudd på alle fronter: Theresa May måtte til slutt kaste inn håndkleet. Det er lite sannsynlig at intrigemakerne klarer å manøvrere så Storbritannia blir værende i EU. Tvert imot har sjansen for en hard Brexit økt.

Det konservative partiet går frem i Østerrike. Det ble ikke ødelagt av Strache-affæren. Selv Frihetspartiet ser ut til å gjøre det tålelig bra.

Italia er på et år blitt en motstander til aksen Brussel-Berlin-Paris.

Polen varsler at de går til sak mot den nye internettloven EU har vedtatt.

EU er i oppløsning uten at vi helt ser det.

Macron har på to år klart å bli uhyre upopulær, fordi han tilsvarer det dux-segmentet franskmenn kjenner så altfor godt fra sin historie.

Byråkratiet er blitt en vel så stor motstander som politikerne. Det er byråkratiet som gjør forandring umulig. De uthaler bare tiden til en umulig politiker må gå av. Det er den strategien tjenestemenn i amerikansk UD, Justis, FBI har brukt overfor Trump og Republikanerne. Hvis det kommer et krav om utlevering av dokumenter, så uthaler de tiden med filibuster til henvendelsen renner ut i sanden. Snart er det valgkamp og ingen har tid til å be om noe mer.

Men de har glemt å gjøre regning med Trump. Demokratene var så sikre på Hillary-seier at de gjorde ting som i praksis var et kupp mot forfatningen. De hadde aldri regnet med å skulle bli stilt til ansvar. Alt styret om Russia collusion var ment å holde ballen i lufta lenge nok til at sannheten aldri kom for en dag: Demokratenes egen collusion.

Nå går spillet mot slutten. Justisminister William Barr lar seg ikke avlede. Han har satt i gang en etterforskning av etterforskerne som kan bli helt ødeleggende for Barack Obamas ettermæle. Mannen uten skandaler kan vise seg å bli en større skurk enn Richard Nixon noensinne var. Det Nixon gjorde var småtterier mot Obama.

Europeisk elite forstår ikke kampen i USA. De ser på seg selv som hevet over vulgære Trump. Også de har et sjokk i vente når hodene begynner å rulle.

Den venstreorienterte eliten forstår ikke hva den selv har satt i gang: Den grønne populismen er langt verre enn høyrepopulismen, som egentlig har vært beskjeden inntil nå.

Alexandria Ocasio-Cortez vil gjøre USA om til et nytt Venezuela: Selv om man konfiskerte alle formuer i USA vil det ikke være nok til å finansiere gratis helsebehandling til alle – også illegale -, sletting av studentenes studiegjeld, slutt på flyreiser og fossile biler, riving av alle hus og oppføring av nye. Galskapen i the New Green Deal hører hjemme i et raritetskabinett. Likevel er det den som setter kursen, i den grad at en gammel traver som Joe Biden dilter etter. De tør ikke annet.

Hvor skal korreksjonen komme fra? Vest-Europa er grepet av den samme vekkelsesbølge i klimaspørsmål. Du har ikke lov å diskutere.

En viktig grunn til at Dansk Folkeparti blir halvert og FrP ligger an til det samme, er at de ikke har reist innvendinger mot klimavekkelsen.

Folkeaksjonen mot bompenger er strykkarakter til FrP. Den hadde aldri oppstått hvis FrP hadde gjort jobben.

Vi ser nå de avgjørende tegn på at sosialdemokratiets epoke går mot slutten. SPD på 15 prosent taler sitt tydelige språk. Det samme gjorde valgene i Frankrike og Nederland.

Våre medier dveler ikke ved disse resultatene. De håper at Norge skal bli løftet av to nye grønne bølger: En for miljø og en islamsk. Hvis man har hodet i skyen, vil ingenting synes umulig.

Erna er helt «der», det samme er mange i akademia, mediene og næringslivet. Det skapes en optimisme som det er forbudt å tvile på.

Det denne eliten ikke forstår er at en bevegelse tuftet på følelser og oppblåste idealer vil fordampe i møtet med en stadig mer brutal virkelighet: Kriminalitet og parallellsamfunn vil overbevise de fleste nordmenn om at dagens eksperiment ikke kan fortsette. Da vil den grønne bølgen slå over i en mørkeblå.

Det som da vil bli merkbart er at dagens elite har demontert og dekonstruert den tradisjonen og de autoritetene som en gang holdt samfunnet sammen.

Man kan ikke bare oppfinne en tradisjon når man trenger det.

Eliten etterlater seg et vakuum og noe og noen vil fylle det.

Spørsmålet er hva og hvem.

Foreløpig er det ikke noe tegn på at mediene og politikerne rekker en utstrakt hånd til sine politiske motstandere. Snarere tvert imot.

Dette er det mest betenkelige. De har sagt opp den demokratiske kontrakten og snakker bare om hat-prat og nedstengning. Det gjelder hele Vesten.

Hvordan vil Torbjørn Røe Isaksens ytringsfrihetskommisjon bøte på en slik tilstand?

 
Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!