Kommentar

Joe Bidens evner går fort nedover, ifølge kilder kommentatoren Don Bongino har snakket med. Det kan være en av grunnene til at valg av visepresidentkandidat er utsatt. Det vil i virkeligheten være visepresidentkandidaten som er den reelle presidentkandidaten. En helt surrealistisk situasjon.

«Not a joke and not hyperbole – I’m hearing from people close to the situation that Biden’s cognitive decline is rapidly worsening and is becoming increasingly difficult to mask,» Bongino wrote in a Facebook post on Sunday morning. «The Democrats are going to have to make a decision soon,» he added.

Tre navn har vært fremme som VP: Karen Bass, Tracy Abrahams og Kamala Harris. Bass er helt på linje med de mest radikale Demokrater. Hun vil «transform» – forvandle Amerika.

Det kan hende at Demokratene igjen må gjøre det de gjorde da Bernie Sanders lå an til å vinne: se seg om etter et alternativ som er uspennende, men i det minste pålitelig. Tucker Carlson mente tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Obama, Susan Rice, er til vurdering. Rice er en Washington-insider. Hun kan spillet. Men dét er også problemet. Hun identifiseres med en elite som har trukket opp stigen etter seg, eksportert jobbene og pengene til Kina og involvert USA i endeløse kriger.

Til Demokratenes skrekk har Trump gjort noen valg som er irreversible. Ett av dem er å hente soldatene hjem. Det er arbeiderklassens sønner og døtre som lemlestes og dør. De vil ikke mer. De forstår ikke meningen med å stå 19 år i Afghanistan.

Et annet område Trump har forandret, er energi: Han har åpnet for fracking, slik at USA er blitt uavhengig av Midtøsten. Ingen vet hva Rice mener om innenrikspolitikk, men en grønn politikk som truer ti millioner arbeidsplasser innen energi på et tidspukt da arbeidsledigheten florerer, er knapt tenkbart.

Meningsmålinger viser at folk har størst tiltro til at Trump vil kunne gjenreise økonomien. Vidløftige planer vil ikke fly hos velgerne. Mange er helt på dunken pga. nedstengningen, og krav fra Demokratene om fortsatt lockdown, kan komme til å straffe seg.

Nå ser bølgen av nye smittetall ut til å ha nådd toppen, og antall døde viser en nedadgående kurve. Antall døde var heller ikke proporsjonalt med smittekurven som i første bølge. Folk ser at livet må gå videre. Det er rett og slett ikke vilje til å sette økonomi og samfunn over styr.

Demokratene er lockdown-partiet, og Biden blir identifisert med et liv i bunkeren i Wilmington i Delaware. Han beveger seg knapt utenfor. Han er helt avhengig av teleprompter for å si noe, men selv da går det galt.

Anti-Trump-mediene vil enten ikke snakke om hans kognitive evner, eller de vifter det vekk som stamming. Men folk ser hva de ser, og andelen velgere som er bekymret, er stigende.

Bidens hukommelse og lapsuser har vært konstant til stede. Under Demokratenes tv-debatt i Houston i september, sa Julian Castro:

“Are you forgetting what you said two minutes ago?”

Det var en drepende replikk sett i ettertid, for Biden faller mer og mer ut. Forfallet er nå så stort at det ikke lar seg skjule. Folkene rundt Biden vet ikke hva de skal gjøre.

Moderate Demokrater har lukket øynene for galskapen på venstresiden og innbilt seg at de velger en tradisjonell Demokrat. Hvis Biden jatter med venstresiden, er det bare noe han må gjøre for å holde partiet samlet.

Men hvis Biden er blitt så ga-ga at han ikke lenger kan stå på en scene uten script, er det verre. Det er helt tydelig at folkene rundt ham ikke vil at han skal opptre i en debatt mot Trump.

Velgerne trekker en uunngåelig slutning: Hvis Biden ikke klarer å hamle opp med Trump, hvordan skal han da kunne hamle opp med utenlandske ledere som er i konflikt med USA?

De kan ikke velge en imbesil president. Der går grensen.

Andre bemerker at det ikke bare er Biden, men hele ledelsen til Demokratene, som begynner å minne om det sovjetiske politbyrået. Den gang ble det kalt gerontokrati. At USAs mest progressive parti skulle bli ledet av folk mellom 75 og 80 år, forteller at noe er fundamentalt galt.