Kommentar

Filmen Borderless er blitt et symbol på det den vil bekjempe: Makt som leker med europeernes skjebne. Når youtube velger å undertrykke denne filmen, viser de at politikken ikke tåler offentlighetens lys.

Ved å undertrykke filmen viser Google at de frykter konsekvensene av filmen.

 


Lauren Southerns film Borderless er lagt ut. Men nesten ingen har sett den. Hvorfor? Fordi youtube undertrykker filmen så ingen skal se den. Det er helt utrolig og et eklatant eksempel på hvordan de store techselskapene er blitt selvbestaltede politiske aktører.

Det er helt uakseptabelt.

Det er ingenting i filmen som tilsier at den skulle være sensitiv. Den viser et annet bilde enn det offisielle. Men so what?

Er det det at Southern med dette viser at hun har bygget seg opp og kan utfordre de etablerte narrativer? Slik ser det ut.

Techselskapene forsøker å kvele nye medier i å etablere seg. De struper finansieringskildene så virksomhetene svinner inn til en liten bekk.

Reklameinntekter ville ellers gitt dem store inntekter. Google kvier seg ikke for å «demonetize» youtubevideoer: De får lov å vises, men eierne får ingen inntekter. Det kalles ellers for konfiskering. Du tar andres penger.

Det er ufattelig at myndighetene tillater et privat selskap å beslaglegge andres penger av politiske årsaker. For det er det det er. Youtube liker av en eller annen grunn ikke budskapet.

Neste trinn er shadow-banning: Ingen får opp det du legger ut. Southern har 600.000 følgere på youtube. Borderles har vært imøtesett i lang tid. Når den var lagt ut ville den blitt synlig i feeden til følgerne. Men ingenting vistes. Toppen av alt: Heller ikke på Southerns egen side var filmen synlig.

Youtube kan dette. De vet hvordan man kveler en film. Det er spredningen de første timene som bestemmer om hvor stor trafikken og inntektene skal bli. Youtube ville drepe Borderless.

Det som begynte som sensur i «krokene»! er nå blitt noe de ikke forsøker å skjule. Det foregår for åpen scene.

Mediene skriver ikke om det. De står på youtubes og Googles side. Deres motto har vært og er: Shut it down.

Dette er no-platforming i praksis. Marit Arnstad og Anine Kierulf. Dette er hva de står for.

Dette er deres demokrati i praksis.

Borderless kommer til å bli berømt fordi den ble undertrykt. Må riktig mange trosse youtube og dele den.

Tim Poole forklarer hvorfor det youtube gjør er så alvorlig:

En kommentar spør spydig:

Ghosting a documentary on European immigration right before the EU elections… nah not suspicious at all.

Selve filmen

Den er på nesten halvannen time. Den kunne vært klippet strammere. Kanskje vi også savner noen intervjuer med folk som kunne satt det vi ser i perspektiv?

Men det som gjør filmen spesiell er at youtube har valgt å undertrykke den. Den kommer ikke opp på Southerns personlige

Noe helt nytt er den tyrkiske bonden på kyststrekningen hvor smuglerne sender folk over til Hellas. Rundt 2015 begynt stemningen i landsbyen å forandre seg. Kvinner kunne ikke lenger gå ut på markene alene. Smuglerne kom også inn i landsbyene og truet de fastboende. De står der med en AK47 og du har ikke en sjanse. Smuglerne hadde forlangt å få bondens skjøte. Nå må han drive jorda med en pistol i beltet.

Dette er en side ved folkevandringen som vi ikke har hørt om. Også i Tyrkia blir lokalmiljøer ødelagt av smuglerne.

Spol frem til en by i Irland, hvor lokale myndigheter har lagt migranter inn på et fint hotell, uten at de lokale ble spurt. De er forbannet. Irer sover på gata og fremmede får bo på hotell.

It’s all about money

Det som binder Tyrkia og Irland sammen er penger. Migrasjon handler om penger. I Tyrkia og i Libya er det smuglerne som tar pengene. I Irland og Vest-Europa er det andre som blir ved pengene. Men fellesnevneren er likevel penger.

En irsk journalist sier noe tankevekkende: Vi var undertrykt i 1000 år. For hundre år siden vant vi vår frihet. Nå gir vi landet bort og betaler for det.

Det samme kan man si om mange andre vesteuropeiske land.

Og hvem var det som vant? Migrantene var vel fornøyd? Mange av dem er ikke det. Europa viser seg å være en stor skuffelse. Det er mye vanskeligere å klare seg enn hva de forestilte seg.

Hvordan vil det gå med det sosiale limet hvis vi får en real øknomisk tilbakegang? Det kan godt skje.

Da må politikerne velge om de skal tilgodese migranter eller sin egen befolkning.

Det vil ikke holde i lengden å bare tilby pene ord.

Trosser befolkningen

Denne situasjonen har politikere og presse satt seg selv i. De kunne gjort annerledes, men de valgte å dra til Marrakesh å undertegne en migrasjonsavtale.

Norge var med på redningsoperasjonen i Middelhavet. Var det klok politikk?

Ingen stiller det spørsmålet her. Men ute stiller man spørsmålet og er ved å komme frem til nye svar.

«Noen» ga blaffen i om Europas grenser sto åpne og fremmede veltet inn. Noen prioriterer fremmede fremfor egen befolkning. Noen anser det for en hedersbetegnelse.

Alt dette komer til å snu. Det kommer til å bli sett på som et grov feiltagelse. Som et svik. Som noe samvittighetsløst. Flere og flere ting vil sette den åpne dørs politikk i relieff.

Pressen bærer et spesielt stort ansvar som ikke har villet se det enhver kunne se: At Europa har pådratt seg enorme problemer.

I Norge har propagandaen vært ekstra religiøs: Nåde den som setter spørsmålstegn ved politikken.

Men denne politikken kommer til å bli avslørt. Det eneste håp er at den blir avslørt. For hvis den får fortsette vil den ødelegge alt.

Eliten trenger derfor kritikere som Lauren Southern for å komme seg opp av hullet de har gravd seg ned i.

Så langt ser det ikke ut til at de vil ha hjelp.