Gjesteskribent

Nobel prisvinner i økonomi, Milton Friedman uttalte at lover mot monopoler gjør mer skade enn godt. Han hevdet også at monopoler tilnærmet var umulig på verdensplan. I rettferdighetens navn postulerte han dette i en tid man fremdeles bukte regnestav.

I store deler av verden har man konkurranselover for å beskytte seg mot kartell- og monopoldannelse. Skjønt det å ha en dominerende stilling eller monopol ikke er ulovlig i seg selv, kan visse kategorier av atferd utløse rettslige sanksjoner.

Generelt er det opp til enhver bedrift å bestemme hvem de ønsker å handle med. Unntaket er kun dersom motivet er å hindre konkurransen i et marked. Tradisjonelt har Google og Facebook blitt definert som markedsaktører innenfor fortrinnsvis søkemotorer og sosiale media. Konkurranselovgivning kommer kun til anvendelse dersom to eller flere selskaper nekter å håndtere en person eller bedrift med det formål å tvinge dem ut av et markedet de selv opererer i.

Men, vent nå litt… har ikke myndighetene fått med seg tech-gigantenes diversifisering, som burde åpne for muligheten av å benytte eksisterende lovverk?

YouTube (eid av Google) har inngått samarbeid med nyhetsbyrået Storyful, og har laget kanalen YouTube Newswire. Facebook har «Instant Articles», der store mediehus publiserer sine artikler direkte hos Facebook og ikke på sine egne nettsider (bla. The New York Times, Buzzfeed, NBC, The Guardian, BBC, Spiegel og Bild).

Nesten halve USA leser nyheter på Facebook, og styrker seg stadig som dominerende nyhetsformidler blant de sosiale mediene.

Google samler inn fra nyhetskilder i hele verden. Uten nødvendigvis å betale innholdsprodusentene. Ei heller vesentlig skatt av sine inntekter.

Riktig nok er det er fremmet krav fra flere nyhetsbyrå om et direktiv til EU-parlamentet for å få Facebook, Google og Twitter til å betale for de millioner av nyhetsartikler de bruker eller linker til. Dersom de når frem vil i middeltid et slikt direktiv true den frie tilgang til nyheter.

Problemstillingene er mange, komplekse og uten enkle svar.

Hva gjelder skatt hadde Google i 2016 omsetning på 120 millioner kroner i Norge, men skattemyndigheten ble avspist med stusselige 3 millioner. Facebook synes på sin side at 470.000 kroner i skatt fikk holde, som for Google, inntektsfører Facebooks annonseinntekter i skatteparadiset Irland. Fordeler som ikke er tilgjengelig for andre og i praksis innebærer at selskapene får ulovlig statsstøtte.

Det er anslått at Facebooks inntekter i 2016 i Norge lå på 1,5 milliarder kroner. Skatt på alminnelig inntekt for bedrifter ligger på 23 pst.

Vi har altså en situasjon der enkelte markedsaktører har vesentlige økonomisk fortrinn som er diskriminerende overfor deres konkurrenter i en videre betydning. De samme aktører har også makten til å halvere inntektene til sine konkurrenter ved å nekte dem annonsering. En fjerdedel av omsetningen i det norske reklame- og mediemarkedet i 2018 vil gå til Facebook og Google viser alle prognoser.

Riktig nok kan det ikke ennå hevdes at nektelse av annonseinntekter er motivert av å skvise ut konkurranse. Men kan det tenkes at dette inngår i en sofistikert strategi? At man bereder grunnen ved en type «grooming» av vår enfoldige «elite»?

Googles Adsense trekker som kjent annonser fra høyreorienterte nettsteder, og Gizmondo har avslørte hvordan Facebook har nedprioritert nyheter om det konservative politiske miljøet i USA. The Guardian har dokumentert hvordan Facebook hyrer inn journalister for å prioritere saker som skal løftes fram.

I 2013 hindret Google det svenske språkrådet fra å inkludere den svenske versjonen av ordet «ungoogleable» («ogooglebar») i listen over nye ord. Spissformulert kan man altså hevde at de har makt til å kontrollere et lands språk.

Sammenfattet inkluderer kritikken av Google skatteplanlegging i juridisk gråsone, misbruk og manipulering av søkeresultater, utnyttelse av andres immaterielle rettigheter, datainnsamlingen av data som kan være i strid med personvernet, sensur av søkeresultater / innhold, og bekymringer vedrørende monopol, handelsbegrensning, antitrust lover, og forsøk på og danne et «ideologisk ekkokammer» for å fremme sine interesser og preferanser.

oogle og Facebook har vist både evne og vilje til manipulasjon. Handlingsmønsteret deres ved en eksistensiell trussel er dermed gitt. Tenker vi en fremtid der disse nærmest kan styre hva vi får av informasjon burde dette vekke bekymring for innvirkningen dette har for demokrati og mangfold.

Hva med og reallokert noen av midlene som i dag gis i pressestøtte til finansieringen av en grundig utredning? Vi står overfor prekære og reelle utfordringer om opprettholdelse av mediemangfoldet. Tross alt var det dette som opprinnelig var formålet med ordningen.

Samlet mediestøtte er på rundt åtte milliarder kroner. 73 prosent av denne går til én eneste aktør. En annen aktør og monopolist med konkurransefortrinn som bidrar til det motsatte av mediemangfold, NRK.

Dessverre er barnehagen mer opptatt av uvesentligheter, tøv, Pokemon, pubertale Messenger-meldinger og Facebook innlegg. Stortinget skal sørge for at folkets generelle ønsker blir omsatt til konkret politikk. Er våre representanter sitt ansvar bevisst? Ytringsfriheten er ved å bli outsourcet til  transnasjonale selskaper.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.