Sakset/Fra hofta

Islamismens gjenoppvåkning i det utvidede Midtøsten og den påfølgende islamiseringen av Vest-Europa ledsages av et stort paradoks: Mens de miserable erstatningene vi har for intellektuelle i Vest-Europa, er mest opptatt av å underkaste seg islam og innskrenke både egen og andres åndsfrihet, kjemper de intellektuelle i Midtøsten for åndsfriheten i sine muslimske hjemland.

Å stifte bekjentskap med noen av disse åndslivets helter som med dårlige odds og tusen vanskeligheter forsøker å skape seg intellektuelle frirom i islambeltet, er som å forlate et rom med innestengt luft og komme seg ut under åpen himmel. De kunne ha mye å lære europeerne som burde ha vært deres brødre i ånden, men disse kunne ikke bry seg mindre.

Desto mer befriende når en europeisk avis lar oss bli kjent med en av dem: den egyptiske forleggeren Mohamed Hashem, som driver forlagshuset Merit i Kairo.

Mohamed Hashem. Foto: Facebook.

Det er den marokkanske skribenten, ateisten og aktivisten Kacem El Ghazzali, som har politisk asyl i Sveits, som torsdag presenterer ham i Neue Zürcher Zeitung.

Merit har skapt seg et navn i løpet av de senere årene. Mange nå berømte egyptiske forfattere har utgitt bøkene sine der, for eksempel Alaa al-Aswani, som er blitt oversatt til 31 språk, eller poeten og visedikteren Ahmed Fouad Negm, hvis revolusjonære og patriotiske tekster ble sunget av de revolusjonære i Egypt og mange andre land under den arabiske våren.

Klokken 22 om kvelden begir Kacem El Ghazzali seg til Merits lokaler ikke langt fra Tahrir-plassen. Ytterdøren er aldri låst. Her skjer det ting døgnet rundt. Alle som er interessert i litteratur eller intellektuelt selskap, er velkomne.

Jeg drar kjensel på noen kjente ansikter – poeter, forfattere, aktivister. Også flere unge mennesker, som brenner etter å gi ut sine første romaner, flokker seg rundt bokhyllene. Det finnes ingen hierarkier her. Alle sitter hvor de vil, røyker billige sigaretter eller drikker egyptisk Stella-øl. Røyken blander seg med velduften som kommer fra kjøkkenet, hvor det lages i stand en kjøttrett.

Mohamed Hashem presenterer eksil-marokkaneren for de andre. Det er Hamed Abdel-Samad – forfatteren av Den islamske fascismen, utgitt på norsk av Document – som har introdusert de to for hverandre. Det er nettopp forlaget Merit som har utgitt Abdel-Samads bøker i Egypt. Den Tyskland-bosatte forfatteren har høy status her.

I et av kontorene henger et bilde av ham på veggen. Mange liberale egyptiske tenkere ser på ham som en opplysningens mann, som en ikonisk frihetens stemme. Dette er stikk i strid med hvordan Hamed og andre islamkritikere blir oppfattet av mange venstreorienterte kommentatorer i Europa – som en som forakter muslimer, eller simpelthen en islamofob.

Venstreskaller i Europa kjemper for normalisering av hijab i våre samfunn. Kvinner som ser seg nødt til å bruke hijab i Egypt, river den av på besøk hos Merit.

En kvinne i tjueårene kommer inn i forlagslokalene. Med høyre hånd drar hun umiddelbart sløret av seg, mens den venstre hånden griper fatt i en øl fra Hashems kontor. Hun slenger seg ned på sofaen og kaster hijaben på gulvet.

Den unge kvinnen legger altså ikke sløret i vesken, hun ser snarere ut til å ville kvitte seg med det med én gang. Hun kaster det på samme måten som folk i Kairo kaster søppel på gaten.

Hvor finnes det vitale og frihetselskende intelletuelle miljøer i vesteuropeiske hovedsteder der en kvinne som tvinges til å gå med hijab, gjør noe lignende?

Ofte er slike kvinner blitt portrettert av vestlige intellektuelle som nyttige idioter for de delene av høyresiden som hater muslimsk kultur.

Det trygge rommet i Kairo har ingenting til felles med såkalte «safe spaces», hvor det frie ordet undertrykkes av innbilt hensynsfullhet, bemerker El Ghazzali.

Merit er tvert imot et rom hvor alle – uansett hudfarge, etnisitet eller religion – er velkomne så lenge de er rede til å tale åpent. Her finnes intet vern mot krenkelser – her finnes kun beskyttelse mot sensurens tyranni.

Artikkelforfatteren får assosiasjoner til salongene i Paris under opplysningstiden.

Dessverre nekter mange vestlige intellektuelle å forestille seg noe slikt. Mange av dem ser ut til å forakte sin egen kultur for universelle menneskerettigheter, og fremhever de muslimske samfunnene under en til syvende og sist inhuman kulturrelativisme.

Merit har eksistert i tjue år, men har ikke hatt noen enkel tilværelse. Både islamister og myndigheter har gjennom årenes løp gjort livet surt for forlaget med henholdsvis fatwaer og vanvittige skatteregninger. Men motstanden har gjort menneskene som frekventerer lokalene, sammensveiste.

Også i dag nekter egyptiske myndigheter Hashem å reise utenlands på bokmesser.

Hashem anser dette som prisen for den liberale redaksjonelle linjen til forlaget, og han er villig til å betale den. Han legger sågar til at han er stolt av å motarbeide den islamske fascismen og at han er «en av kildene til frihetens opprettelse».

Tilbake i Vesten blir klassikere av Kant utgitt med advarselstekster, mens en roman eller en foredragsholder får oppskrytte kvasi-intellektuelle hypermoralister til å stille ut sin frastøtende kombinasjon av harme og innbilt prektighet.

Som en eks-muslim som bor i Vesten, får man det forrykte inntrykket at den muslimske verdenen kjemper, mens den vestlige kapitulerer.

I islams verden finnes det folk som kjemper som løver for å redde den fra islam.

I Europa har vi derimot transplantert hardcore islam på vårt eget territorium – et islam som avsondret fra kulturen i sine hjemland og impulser som disse fra Kairo, og beskyttet mot kritikk av våre egne islamofile, aldri kommer seg av flekken, men snarere synker enda dypere ned i det sorte hullet som Muhammed gravde for dem – og alle andre som måtte være så uheldige å befinne seg i nærheten.

Man får på følelsen at artikkelforfatteren kanskje ikke vil bli i Europa resten av livet. Kanskje besøket hos Merit har gjort ham mer optimistisk på vegne av Midtøsten.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.