Sakset/Fra hofta

Constantin Schreiber. Foto: Krd / Wikimedia Commons.

Den tyske journalisten Constantin Schreiber er en grundig type.

Da han som reporter våren 2016 tilfeldigvis befant seg i en moské i Berlin, og der forbauset støtte på antisemittisk materiale, satte han seg like godt fore å granske prekenene i tretten moskeer i Tyskland undercover i flere måneder. Den arabisktalende Schreiber kunne da sjokkert konstatere at ingen av dem unnlot å formidle intolerante, samfunnsfiendtlige eller voldelige ideer. Resultatet ble boken Inside Islam, som utkom i 2017.

Nå har Schreiber fullført et lignende kjempeprosjekt, som også har endt opp i bokform: Kinder des Koran: Was muslimische Schüler lernen, på norsk «Barn av Koranen: Hva muslimske skoleelever lærer», kommer ut torsdag, og er allerede før utgivelsen blitt den mest solgte boken om islam på tysk Amazon.

Forfatterens funn i de mer enn hundre skolebøkene som er gjennomgått, er ikke noe mer beroligende denne gangen: Skolebarna i de fem landene han har undersøkt, Egypt, Tyrkia, Afghanistan, Iran og de palestinske områdene, oppdras i praksis til intoleranse mot Vesten. Det får konsekvenser når islam kommer hjem til oss.

I forbindelse med utgivelsen gav Schreiber tirsdag et intervju til Die Welt.

Die Welt: Herr Schreiber, De har fått oversatt skolebøker fra fem muslimske land til tysk. Hvorfor det?

Constantin Schreiber: Jeg er i Egypt regelmessig på grunn av jobben. En venninne av meg gav i fjor en bunke skolebøker til meg, og sa: Les dette. Hun kommer selv fra et vestlig land, og var svært irritert over det som ble formidlet barna hennes da de gikk på skolen i Egypt.

Er De også?

I bøkene jeg har sett, blir historien delvis forfalsket, de inneholder antisemittiske ytringer og kvinneforakt. Minoriteters rettigheter blir fullstendig ignorert. Det er skrekkelig å se hva slags middelaldersk verdisyn som blir spredt.

Avisen spør hva han har funnet ut som forskningsinstitusjoner som befatter seg med skolebøker ikke har. Det rikholdige oversatte kildematerialet har ikke sin like, svarer Schreiber, og det viser at bortlæringen av intoleranse ikke bare er sporadisk, men et gjennomgående trekk.

Jeg ville vite om det som sies i egyptiske skolebøker, er et enkelttilfelle, eller om det også i andre muslimske land, finnes problematisk innhold. […] Blir det systematisk fremstilt et verdensbilde som fra vårt synspunkt er å betrakte som problematisk? Det siste alternativet viser seg å treffe godt. I alle bøkene kan man finne innhold som bør gjøre oss urolige. Forfatterne av bøkene insinuerer en kulturkamp, som vi som utenforstående ikke får med oss eksisterer.

Det er lett å se at det handler om en mentalitet som skyldes en kombinasjon av bitterhet over historien og jihad:

Flere av bøkene er satt opp etter et venner/fiender-mønster. Ofte omtales Vesten som fiende, særlig USA, men også tidligere europeiske kolonimakter. I en iransk lærebok blir vesten blant annet omtalt som «verdenseteren», en enhet som truer den muslimske verden. I andre bøker finder man betegnelser av vestlige land som gir negative assosiasjoner, som imperialister eller kolonister. Gjennom bøkene blir betegnelsene statlig legitimert. En hel generasjon skal vokse opp med ignoranse og hat mot vesten, hvis de følger det som står i lærebøkene.

Schreiber har også funnet rene historieforfalskninger i lærebøkene.

Jeg peker eksempelvis på en historiebok fra Egypt, hvor krigshandlinger mot Israel fremstilles som om Egypt vant disse krigene. Faktum er imidlertid at Egypt tapte disse krigene. Når elevene ikke har noen mulighet til å få annen informasjon, lærer de rett og slett en forfalsket historie.

Forfatteren finner også eksempler på antisemittisme. I en afghansk religionsbok for 10.-klassinger står det at jødene har brakt menneskene på villspor.

Ble De overrasket av denne antisemittismen?

I alle fall når det gjelder egypterne. Det finnes jo en fredsavtale mellom Israel og Egypt. I tillegg forventet jeg at den finansielle støtten disse landene mottar fra Vesten, skulle ha en virkning. Denne støtten skal jo brukes til å støtte programmer som bringer pluralitet inn i disse landene.

Eksempler på innbilt islamsk overhøyhet forekommer også. Avisen bagatelliserer så godt den kan:

I en afghansk religionsbok kritiserer De også setningen: «De som er opphøyet av Gud (muslimene), er det beste folket.» Slike opphøyde utsagn eksisterer også i andre religioner. Hvorfor synes De det er motbydelig eller skremmende at noe slikt påstås i et muslimsk land?

Denne følelsen av overlegenhet finnes sikkert også i andre religioner. Men det er én ting hva folk tror, og en annen hva som skjer offisielt i skolen. I dette tilfellet blir muslimer fremstilt som det «beste folket» i verden. Men skolen bør være et sted hvor det kreves kritisk tankegang og toleranse overfor andre religioner.

En tyrkisk samfunnsfagbok skiller seg positivt ut: Den fremhever de demokratiske verdiene. Bare så synd at den ikke svarer til den tyrkiske realiteten:

Det blir sagt at det eksisterer et maktfordelingsprinsipp som er representert av folket og fri presse. Det nevnes ikke med et eneste ord at disse rettighetene nå undergraves på det sterkeste, og journalister og advokater kastes i fengsel.

Mange lærere i de muslimske landene er kritiske til det som står i skolebøkene, men de er maktesløse.

Die Welts reporter innvender at Schreibers utvalg av skolebøker ikke er representative, omtrent slik flere aktører påstod om Halvor Foslis bok «Fremmed i eget land». Avisen gjør seg også litt dummere enn den er:

Hvorfor tror De at dette er relevant for Tyskland?

Under mine undersøkelser i Afghanistan fant jeg ut at penger fra Afghanistan Reconstruction Trust Fund flyter direkte fra Tyskland til utdanningsinstitusjonene i Afghanistan. Med andre ord bidrar Tyskland til å trykke opp bøker med antisemittisk innhold som brukes i undervisningen. Dette er intet mindre enn en skandale. For det første rammes tyske skoler av migrerte elever som kommer til Tyskland med dette tankegodset, og for det andre har landet fortjent bedre enn dette.

Man kan ikke akseptere at tyske pengeoverføringer blir brukt til å spre antisemittisme og kvinnefiendtlig tankegods. Dette kan man rett og slett ikke tolerere

Samme tankegang kunne med fordel anvendes på pengestøtte til muslimske organisasjoner i Europa.

Vi må bruke bistanden som pressmiddel, mener Schreiber. Ideen ville ikke være ueffen innenlands heller.

I likhet med Frankrike er Tyskland på mange måter multikulturelt fucked. Men begge land er heldige som har journalister og intellektuelle verdt sitt salt. En mann som Schreiber burde ha vært oversatt, men det er overordentlig vanskelig å se for seg de norske forlagene i noe bikkjeslagsmål om rettighetene til den nye boken hans.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.