Sakset/Fra hofta

En frivillig tilhørende det jødiske samfunnet i Berlin våker ved Holocaust-minnesmerket i den tyske hovedstaden den 8. november 2018, kvelden før 80-årsmakeringen av krystallnatten. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / Scanpix.

 

Et av de aller dårligste tegnene for Vest-Europas fremtid er at mange jøder ikke lenger føler seg trygge i vår del av verden på grunn av den tiltagende antisemittismen. Noen flytter til tryggere områder i sine egne land eller til andre europeiske land med mindre antisemittisme, med mindre de vender Europa ryggen definitivt til fordel for Israel eller USA.

Det har lenge vært kjent at franske jøder utvandrer i store antall til Israel. Og grunnen til det er fremfor alt den muslimske antisemittismen, som nettopp i Frankrike har gitt seg mange av de styggeste utslagene i hele Europa, det være seg de jødiske skolebarna som Mohammed Merah myrdet, eller de grufulle drapene på Ilan Halimi og Mireille Knoll.

Nå viser det seg at fenomenet gjør seg gjeldende i også Tyskland, om enn konsekvensene hittil ikke har vært like rystende som i Frankrike.

Die Welt skriver lørdag at det ble registrert 1083 tilfeller av antisemittisme i Berlin i 2018, en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. Antall angrep er økt fra 18 til 46, truslene fra 26 til 46. Ifølge en tysk tenketank som gransker antisemittismen i landet, har dette ondet nå antatt råere og mer brutale former. Veien fra ord til vold er blitt kortere.

For Tyskland, hvor det kun er omlag 100.000 jøder igjen, er dette naturligvis fantastisk ubehagelig. For hvordan kan man unngå å få assosiasjoner til 1930-tallets antisemittisme, med muslimske antisemitter på nazistenes plass?

Den tyske avisen har møtt to jødiske jenter og mødrene deres i Berlin. De planlegger alle sammen å starte en ny tilværelse i Israel. Noen av tingene de forteller fra Tyskland, er rystende – og formidles også av Jerusalem Post.

46 år gamle Evelyn Mende sier det rett ut: «Jeg tror ikke at unge jøder har noen fremtid her.»

Mende sitter sammen med datteren Golda i en restaurant ved Hackeschen Markt i Berlin. Luften dufter av sommer, og årets vakreste uker står for døren i hovedstaden. Men for Golda er Berlin i ferd med å bli historie. Stedet den 15 år gamle jenta lengter etter, heter Israel. «Jeg mener også at det ikke finnes noen fremtid for jøder her i Berlin», sier Golda. Hun høres reflektert ut for alderen.

I september flytter 15-åringen til Israel. Der skal hun i tre år gå på en internatskole ikke langt fra Tel Aviv, som forbereder innvandrere på livet i Israel.

Skolen drives av organisasjonen Naale, som med støtte fra den israelske staten hjelper unge jøder med å utvandre til Israel – og det med tanke på at foreldrene kan følge etter. Opptakskravene ved skolen er svært harde og selektive.

På verdensbasis migrerer rundt 700 unge jøder hvert år til Israel med Naales hjelp, og tendensen er økende.

Fra Tyskland kom det i 2018 omkring 50 unge jøder til Israel. «Jeg kan jo reise ned senere,» sier eneforsørgeren Mende.

Det har hun tenkt å gjøre når datteren har fullført de tre skoleårene. Push-faktoren burde være en vekker for europeerne:

«Jeg har total angst for den muslimske antisemittismen», sier Evelyn Mende. «Jeg kan ikke forestille meg hvor mye verre den kommer til å bli.» Hennes tante, som er bosatt i Tel Aviv, har til stadighet forsøkt å overbevise Evelyn og hennes datter om å flytte til Israel. Tantens motto har vært: I Tyskland er dere ikke lenger sikre.

Mende tror egentlig ikke at historien vil gjenta seg. Men det er nødvendig å ligge lavt i terrenget, slik jøder ofte har gjort opp gjennom historien:

Golda sier selv at hun aldri har blitt utsatt for hets. «Likevel er det vanlig at jeg gjemmer kjedet med Davidstjernen under genseren min når jeg ikke er på det jødiske gymnaset», sier hun. «Om sommeren gjemmer guttene kippaen under en caps, om vinteren under en lue.» Også Evelyn Mende dekker til Davidstjernen sin. Dette ble hun oppfordret til av sin egen mor på 80-tallet. «Vi ønsker ikke å provosere noen.»

Annette Etoundi og hennes 14 år gamle datter Jamela flytter til Israel i september etter å ha reist til mange ganger. De kan nesten ikke vente. I flere år har de knapt snakket om annet, og de vet godt hvor lite som skal til for at feil personer blir «provosert»:

Jamela skiftet i begynnelsen av året fra en jødisk til en offentlig skole. Her fikk hun føle på kroppen hva jødehat betyr, til tross for at moren hennes oppfordret lærerne til ikke å snakke om datterens religion. Hun gjorde dette i frykt for at datteren skulle bli mobbet. Forsøket var forgjeves.

«Etter to dager på skolen spurte læreren min meg om hva jeg tror på», forteller Jamela. Ryktet om religionen hennes spredte seg på skolen, og medelevene begynte å kalle henne «din jøde» for å provosere henne.

Jamela er også blitt trakassert på undergrunnsbanen fordi hun hadde på seg en T-skjorte med påskriften »Israeli Defense Forces».

Ikke alle jødene i Berlin er begeistret for utvandringen til Israel:

At mange velutdannede ungdommer forlater Tyskland, ser endel jøder kritisk på. Når disse ungdommene utvandrer, så svekkes de jødiske samfunnene i de respektive landene.

Tapet er like stort for andre europeere. Det som er dårlig nytt for Europas jøder, er også dårlig nytt for Europas kristne og sekulære. Islam hater alle sammen.

Men i stedet for å konfrontere islam, blir Allahs soldater møtt med fryktsom ærbødighet. Tiden er overmoden for å endre tilnærming.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.