Sakset/Fra hofta

Det politiske språket får løgner til å høres sannferdige ut, konkluderte George Orwell i «Politics and the English Language». Sånn er det. Foto: BBC / Wikimedia Commons.

I bakvendtland kan alt gå an, heter det i sangen. Dette synes å være en rettesnor for deler av norsk presse. Man snakker om «raus debatt», men fjerner samtidig lesernes mulighet til å si sin mening.

Dagsavisen har vært en av stadig færre norske MSM-aviser som har hatt åpne kommentarfelter under sine artikler. Dette tok for ikke lenge siden slutt, da ansvarlig redaktør Eirik Hoff Lysholm erklærte at noe han kaller «Dagsavisen-familien» skulle gi et bidrag til «en åpen og raus offentlig samtale».

Med «Dagsavisen-familien» menes formodentlig den lille håndfull ansatte i avisen og det nesten forsvinnende lille antall lesere/abonnenter avisen per i dag har? Til tross for at dette er en avis uten fornuftig berettigelse eller levedyktighet, mottar den vanvittige 32 millioner årlig i pressestøtte (tall fra 2018). Bare Vårt Land (37 mill.) og Klassekampen (43 mill.) får mer av fellesskapets midler kastet etter seg for å leke avis.

Som å skru av ovnen for å få mer varme

Dette bidraget til «åpen og raus offentlig samtale» skal da, absurd nok, bestå i at man stenger kommentarfeltene der denne debatten til nå har pågått. Dermed følger Dagsavisen i sporene til blant annet Dagbladet, Dagens Næringsliv, Vårt land og Nettavisen som også mente det beste for å få en god debatt var å fjerne den. Det blir omtrent like fornuftig som å skru av ovnen for å få mer varme, eller lukke vinduet for å få en mer luftig atmosfære.

Logikken i dette er selvfølgelig veldig vanskelig å fatte for alle andre enn disse redaktørene selv. Men de er muligens vant til at de kan si hva som helst av meningsløsheter internt i sine redaksjoner, uten å bli motsagt av journalister og andre som er livredde for å miste sine jobber? Det har trolig neppe noensinne vært lavere under taket og et mer ensrettet miljø i større, norske medier enn det er i dag.

Ord uten mening

I den videre begrunnelsen fra redaktør Lysholm for å frata leserne muligheten til å ytre seg i Dagsavisen, heter det blant annet:

«På våre flater skal vi tåle et bredt meningsmangfold i ytringene, men vi ser at den formen debattene i kommentarfeltene ofte får, dessverre skremmer vekk mange fra å delta.

I fortsettelsen ønsker vi å bruke vår tid og våre publikasjoner til å stimulere til en bredere og bedre offentlig samtale gjennom flere leserinnlegg og kommentarer, med aksept for mange forskjellige synspunkt, men der avsender er tydelig legitimert og debatten føres med respekt og saklighet.»

Jaha? Her kan man få inntrykk av at Dagsavisen nærmest har flommet over rabiate, usaklige kommentarer. Dette rimer imidlertid dårlig med det inntrykket man har fått ved å besøke disse kommentarfeltene. Det har jevnt over vært relativt få kommentarer i Dagsavisen, for eksempel sammenlignet med hva som er vanlig hos Document. For Dagsavisen må det ha vært en relativt grei jobb å moderere kommentarfeltene.

Og kommentarene har generelt langt fra vært preget av påfallende usaklighet. Det har vært en helt grei debatt. Hvem i alle dager skulle bli «skremt» av noe av dette, må man spørre seg?

Redaktør Lysholm henviser nå kommentarene til Facebook, og mener det vil gi bedre «legitimering» av avsenderne. Dette er naturligvis heller ikke riktig. For det er verken lettere eller vanskeligere å skille mellom falske og ekte kommentarprofiler på Facebook enn i de innloggingsløsningene Dagsavisen har benyttet i sine kommentarfelter.

Og hva skal man så si til påstanden om at det vil gi «flere leserinnlegg og kommentarer» å stenge kommentarfeltene? Dette ytres altså i fullt alvor, av en redaktør i norsk presse.

Hva er så den virkelige grunnen?

Den type «begrunnelse» som serveres for at kommentarfeltene stenges, er det selvfølgelig ingen som tar på alvor. Men hva er den egentlige forklaringen? En nokså rimelig antagelse er at det i redaksjonen har vært alt annet enn tilfredshet med hovedtrenden av de meninger som har preget kommentarene.

Det typiske inntrykket har vært artikler der Dagsavisen har servert sin rødgrønne versjon av saker om innvandring, integrasjonen, det (dyktige!) rødgrønne byrådet, Midtøsten og ikke minst klimaet.

Så har man under artikkelen fått et kommentarfelt der et markant flertall av innleggene argumenterer klart og tydelig imot redaksjonens syn. Faktisk har det til tider vært massiv overvekt av opponerende synspunkter. Ofte har kommentarene under vært langt mer lesverdige og informative enn selve artiklene over. Slikt er rett og slett en torn i øyet for redaksjon der ord som «meningsmangfold» ikke strekker stort lengre enn til nesetippen.

Orker ikke mer demokrati

For den venstresiden der Dagsavisen befinner seg, er det blitt stadig mer uutholdelig å måtte forholde seg til andre meninger enn sine egne. For de fleste sakene er jo «avgjort», det er ikke noe mer å diskutere. Klimasaken er bare ett eksempel på det. Man ser seg selv som en forvalter av en ikke-diskutabel sannhet.

Selv saklige og kunnskapsbaserte synspunkter for eksempel fra høyresiden klassifiseres raskt som «ekstreme» og «hatefulle», og noe man angivelig altså kan bli «skremt» av. Og nettopp her finnes trolig den reelle begrunnelsen for å stenge kommentarfeltene. Man orker rett og slett ikke mer demokrati nå. Man vil slippe å bli «utsatt for» alle disse meningene man ikke liker.

Ergo er det på tide med litt rødgrønn «åpenhet og raushet», i form av stengte kommentarfelt.

 

Kjøp T-skjorten «gul vest» her