Sakset/Fra hofta

Det er naturlig å anta at avisene i mange år har benyttet sin makt til å strategisk velge ut hvilke leserinnlegg som publiseres, og hvilke de finner upassende å komme på trykk.

Politisk ukorrekte meninger eller argumenter som strider mot redaksjonenes egne politiske meninger, har i all enkelhet blitt systematisk refusert.

Dette er noe av årsaken til at debatt på internett er et potensielt kraftig og demokratisk verktøy som kan gjøre debatten åpnere. På internett kan hvem som helst skrive hva de ønsker, og dette i full anonymitet om ønskelig. Dette skaper selvsagt muligheter som aldri har eksistert tidligere, og kraften i denne kommunikasjonsformen ble tydelig demonstrert under den nylige revolusjonen i Tunis, populært kalt «Facebook-revolusjonen».

Likevel finnes det fremdeles store utfordringer med internett som et fritt og demokratisk debattforum. Disse dreier seg om at de samme kreftene som tidligere bestemte hva som kom på trykk og hva som ikke gjorde det, fremdeles er i besittelse av denne makten. En makt de fortsatt benytter.

Til tross for at en anonymt kan presentere hvilke som helst meninger helt fritt, er en fremdeles avhengig av et publikum for at dette skal ha noen effekt. Som regel ønsker en gjerne å komme med synspunkter og innspill i dagsaktuelle saker en er gjort kjent med i mediene. Nettavisene blir derfor det mest praktiske stedet å presentere sine synspunkter. Selvsagt kan alle skrive sin egen blogg og forsøke å promotere denne, men for å nå et publikum av en viss størrelse, krever dette betydelig større innsats enn å kommentere artikler på ledende nettaviser. Å bygge opp en blogg som leses av flere en din nærmeste krets krever mye arbeid.

De fleste vil ha observert store svakheter ved at kontroversielle eller politisk betente saker mangler et kommentarfelt. Du kan kommentere kjolen til Mette Marit, fotball og gladsaker, men når det kommer til politisk relevant stoff, finner gjerne redaksjonen det «uinteressant» å la leserne blande seg inn. Ergo har redaksjonen stor makt over hva som kan debatteres, og hva de finner den gemene hop uskikket til å ytre seg om. Redaksjonene tar på denne måte ansvar som de kaller det selv. Feiltankene må ikke slippes til.

Der redaksjonene tillater kommentarer, skulle en kanskje tro problemet ikke gjorde seg gjeldende. Ofte er det gode grunner til at kommentarer slettes. Hets, rasisme, oppfordring til kriminalitet, trusler og lignende fra anonyme personer, har ingenting i en sunn debatt å gjøre. Tapet av disse innleggene er absolutt til å leve med, til tross for at en og annen ellers god kommentar slettes fordi den feks. inneholder en ufin avslutningsbemerkning.

Etter å ha overvåket en rekke av disse debattene i sanntid, har jeg likevel merket meg at det er mye som skurrer, men problemet ligger ikke i sletting av enkeltkommentarer.

Fra første minutt en aktuell nyhetssak publiseres med et kommentarfelt, renner det gjerne inn tallrike kommentarer som i høyeste grad bryter med tidligere nevnte regler. Det som er interessant er at dette svært ofte får passere i mange timer uten inngripen. Noen ganger sensureres bare de aller groveste utsagnene mens andre helt klart rasistiske og hatefulle ytringer får stå i fred hele dagen (Dette viser at moderator følger nøye med). Mange lesere mister selvsagt fort interessen for en debatt som er dominert av flåsete og intetsigende krangling. Kanskje skriver man inn en kommentar selv før en blar videre til noe mer interessant. Når en eventuelt vender tilbake til artikkelen senere, ser en da gjerne at kommentarfeltet er stengt pga. rasisme, hets og trusler. Det naturlige å anta er da at moderator har opptrådt forsvarlig og at alt er demokratisk og såre vel. Tålmodig overvåking av disse debattene indikerer derimot at dette på ingen måte er tilfellet. Svært ofte er det nemlig ikke rasisme, trusler og hets som får debattene stengt, kommentarboksene skulle i så fall vært fjernet nærmest umiddelbart. Derimot er det de velformulerte slagkraftige argumenter av typen som tidligere ikke kom på trykk i papiravisene som får moderator til å trekke ut pluggen. Saklige og svært gode kommentarer som generer popularitet, gode oppfølginger og argumenter som er vanskelig å motsi, er det som i løpet av svært kort tid får moderator til å stenge debatten.

Moderator kan selvsagt ikke klandres for å stenge en debatt som inneholder store mengder regelbrudd, men det er når en ser på timingen manipuleringen blir tydelig. At debattene stenges nesten i samme øyeblikk som de farlige «høyreintellektuelle» kommentarene dukker opp, skjer alt for ofte til at det dreier seg om tilfeldigheter. Kun personer som tilbringer mye tid på disse debattene har forutsetning for å merke seg dette og se at dette dreier seg om et tydelig mønster.

Det forekommer heller ikke rent sjeldent direkte løgn om de «høyreintellektuelle» dominerer debatten fra første stund. Debatter blir da ofte stengt pga. ting som rasisme. Dette til tross for at dette ikke foreløpig har forekommet. Iallefall ikke i samme grad som i mange debatter som får leve i fred i det uendelige. Men hvem skal kunne vite dette, om alt de får vite er at debatten er stengt? Det er jo ingen statistisk grunn til å tvile på at de grove kommentarene har tatt over debatten. Forøvrig gis det ikke alltid informasjon om at kommentarbokser er fjernet. De forsvinner bare plutselig i stillhet. Moderator slipper igjen ustraffet unna med sin politisk motiverte manipulasjon av debatten.

Det finnes nå en metode for å manøvrere seg rundt dette problemet som jeg ønsker å promotere. Takket være datatjenesten SideWiki fra Google, er det i dag mulig å kommentere på hvilken som helst nyhetsartikkel på nett. Disse kommentarene ligger utenfor avisredaksjonene og moderators rekkevidde og er synlig for alle som benytter SideWiki. Om du har noe på hjertet i sammenheng med en nyhetsartikkel, kan du nå kommentere denne uavhengig av hva de ansvarsbevisste journalistene, redaktørene og moderatorene skulle mene om dette. Bare Google selv kan sensurere innhold på SideWiki, og Google er kjent som en aktør med sterke prinsipper og meninger om ytringsfrihet og personvern. De vil neppe la seg diktere av norske redaktører uten hard kamp. Dette bør benyttes av dyktige debattanter som har fornuftige og viktige innspill å komme med.

Google SideWIki kan installeres som en plug-in til MS Internet Explorer og Mozilla Firefox. En kan alternativt bruke et bokmerke som åpner SideWiki i et eget nettleservindu som en sidemarg. Dette fungerer i alle nettlesere som støtter Java. Du kan lese mer om hvordan du i løpet av et øyeblikk kan ta i bruk Google SideWiki på http://www.google.com/sidewiki/intl/no/index.html

Det er vert å merke seg at det grafiske layouten på SideWiki er noe uegnet for debatter med mange korte ordvekslinger frem og tilbake. Det oppfordres derfor til å bruke noe tid på å skrive gjennomtenkte innlegg og svar, fremfor å pøse på med små-kommentarer.