Gjesteskribent

Illustrasjonsfoto: Geir Olsen / NTB Scanpix

Nå er det på tide å protestere mot forsimpling og forsøpling av den offentlige samtale. Et bunnpunkt er nådd når redaktør Majoran Vivekanathan i nettstedet Utrop stempler Document, HRS og Resett som nynazistiske nettsider.

Leserne av disse mediene tas med i dragsuget med formuleringer som «selv om det ofte er disse personene som vanker i disse avkrokene«.

Jaså, så hyggelig. Det er kjekt for et menneske med sosialdemokratisk ryggrad å bli stemplet som en vandrer i avkrokene. Er det meg det er noe galt med? I over 50 år har gleden vært stor over å følge norsk samfunnsdebatt over hele spekteret.

I den grad jeg hadde penger som tenåring, jeg har vokst opp med utedo og sinkbadestamp på kjøkkenet, var det en glede å gå til den lokale Narvesen-kiosken. Papiraviser var den gang relativt rimelige, og det var en fornøyelse å kunne ta med seg alt fra Klassekampen, Ny Tid, Arbeiderbladet og videre til Aftenposten og det gamle Morgenbladet.

For unge lesere; dagens utgave av Morgenbladet har kun navnet til felles med den gamle. Men det var alltid en fornøyelse å lese lederartiklene til Chr. Christensen (benevnt som han De vet i Morgenbladet, av den forhenværende, men ytterst fornøyelige spalte Kjendistoppen i Dagbladet). Så var det utenriksredaktør Frank Bjerkholt, fred over minnet. Men hans verdensanskuelser var så avsindige at de mest bidro til sinnets munterhet hos en tenåring.

Uansett, det var et tøft, men saklig og godt debattklima den gang da, og aktørene hadde gode historiske kunnskaper. Ingen innlot seg på så perverse anklager som dagens redaktør i Utrop gjør seg skyldig i. Han representerer den nye bølgen av stempling og stigmatisering i narsisissmens tidsalder, hvor selvfølelsens selfie går foran saklighet. Og hvor hver en pinglefrøken av alle kjønn føler seg dypt krenket og vonbråten av selvfølgeligheter. Dannelse synes å være mangelvare.

Mangel på dannelse og historieløshet trer tydelig fram når denne redaktør Vivekanathan stempler Document som nynazistisk.

Gud, for en tosk!
Document har for tida kanskje de beste skribentene og stilistene i norsk presse. Hver morgen er en glede. Starter med Klassekampen, minst en time, deretter Document.

Document bidrar til en nyttig nyansering av offentlig informasjon og debatt, særlig fordi etablerte norske medier legger lokk på viktig informasjon, akkurat som Utrop trolig gjør, men jeg kan ikke mene så mye om akkurat dette, jeg er ikke fast leser. Og vil neppe bli det heller, etter å ha lest redaktør Vivekanathans utgytelser.

Men, jeg kan gjerne vente på at han utdyper sitt standpunkt med konkrete angivelser. Spennende!

Et kort eksempel på den sentrale rollen Document har i samfunnsdebatten: På et tidspunkt hvor de fire største, og såkalte etablerte mediene i hovedstaden, hadde publiserte fire (4!) artikler om diskusjonen om norsk tilknytning til EUs energibyrå ACER, holdt Document meg løpende orientert. Både med egne artikler, og med løpende publisering av ACER-nyheter fra NTB, som kanskje har landets mest faktaorienterte politiske avdeling.

Slik fikk jeg bakgrunn og informasjon til å kunne protestere mot norsk tilslutning til ACER med et milelangt innlegg i Dagsavisen. Jeg traff nok en nerve; innlegget ble mest likt, mest delt og mest kommentert, og da er ikke tall fra Facebook tatt med. De som var mest engasjert i debatten, var tradisjonelle sosialdemokrater. Dette skjønner ikke Støre og Tajik, men det er en helt annen debatt.

Kommentarfeltet i Document blir ofte utskjelt, men dette er de eneste kommentarfeltene jeg gidder å lese. Bidragsyterne er ofte folk som har levd en stund, og som til tider har imponerende historiske kunnskaper. Dessuten: Mange har en uforskammet god penn.

Min anbefaling til redaktør V. i Utrop og hans ansamling av medarbeidere er slik:

  1. Ta et grunnleggende kurs i norsk folkeskikk.
  2. Ta et grunnleggende kurs i norsk presseskikk.
  3. Ta et grunnkurs i norsk og europeisk historie.

Kanskje vil dette føre til ny innsikt: Medier som sleiker makta, og som legger seg frivillig på rygg når det kreves, kan ha fascistoide trekk.

Men hva gjør man ikke for penger? Bare Erna åpner sin portemone (som det heter i Bergen), er det meste av hitling og brunbeising både tillatt og mulig.

Fy skamme seg!

Sigbjørn Andersen, pensjonert pressemann.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: